Tag Archive | skoleleder

På veien hjem…

2014-09-26 10.16.48

Da er tiden kommet for å sortere inntrykkene fra reisen til USA. Her sitter jeg på flyet hjem og tenker over alt jeg har opplevd og sugd til meg disse siste dagene om skoler og skolesystemer i USA.

Gjennom mitt nettverk på twitter har jeg blitt kjent med mange mennesker og lest mange nye ideer rundt skole og utdannelse. Jeg har knyttet kontakter som gir oss muligheten til å samarbeide på tvers av landegrenser. Ved å reise ut og treffe andre lærere og skoleledere har jeg i tillegg fått muligheten til å knytte enda sterkere bånd med deler av nettverket samtidig som jeg har fått videreutviklet og utvidet dette nettverket.

På reisen har jeg besøkt 6 skoler i 2 stater. Jeg har besøkt barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler og snakket med rektorene på alle de 6 skolene, samtidig som jeg har knyttet kontakt med lærere og høstet elevers og alles erfaringer.

Det har gitt meg ny innsikt i elever og læreres teknologiske hverdag. Det har gitt meg ny innsikt i hvor store forskjeller det kan være på samfunsstrukturer, elevmasse og skolesystemer i forskjellige land.

Alt dette både håper og tror jeg kan gi vår egen skole enda bedre mulighet til å lykkes med vår satsning inn mot læring i det 21. århundre. Uansett hvilken teknologi vi vil bruke i fremtiden så er det metodene og pedagogikken som vil, og skal bringe oss dit.

Derfor er det ekstra gøy å se at på tvers av strukturelle og finansielle forskjeller fortsatt er læreren i klasserommet som er viktigst. Det som fenger elever og knytter elever og lærere sammen er det man gjør innenfor klasserommets fire vegger. Det er ikke hva politikerne bestemmer på toppen som til syvende og sist avgjør hvordan en elev har det i klasserommet. Det er det heldigvis fortsatt læreren som gjør – verden rundt.

Takk til alle jeg har møtt på denne reisen. Takk for at dere har delt så villig av deres tid, erfaringer, meninger og ideer :-)

Hvor vil vi? Hvor skal vi?

I den senere tid har jeg blitt beskylt for å ha sett lyset og å misjonere for det. Jeg har visst sett lyset, men så er det ikke nødvendigvis at det lyset jeg har sett allikevel eksisterer, eller at det er det rette lyset – tenker noen…

Det jeg legger merke til er at det er ikke foreldrene som er usikre på om jeg har sett det rette lyset. De foreldrene jeg prater med i FAU, brukerråd og på foreldremøter. De som jobber i det private og som kjenner på kroppen hver dag hvordan kommunenes og skolenes datanettverk og valg av arkitektur, programmer og løsninger hemmer dem i kommunikasjon med skole

Nå har jeg hatt data som hobby siden jeg fikk min første DOS-PC i 1988. Jeg har jobbet som IT-konsulent og prosjektleder med store nettverk, databaser, brannmurer programarkitektur, webservere osv. Jeg har lekt meg med PDAer siden de kom. Jeg har helt siden begynnelsen brukt IKT-verktøy som akkurat det: Verktøy. Jeg har ikke brukt det som leketøy. Og det er dette er jeg opptatt av at vi må lære den oppvoksende generasjonen.

Det lærer vi dem ikke når vi tar fra dem mobilen på videregående i timene. Det lærer vi dem ikke når de må sitte på videregående å kun bruke datamaskinen som en notatblokk. Vi må gi dem samme muligheter når det gjelder å bruke verktøyene til de samme nyttefunksjonene som vi gjør i arbeidslivet.

Der bruker vi delte kalendere for å holde oss oppdatert om hva som skjer. Der bruker vi e-post, twitter, G+ eller facebook for å følge og holde diskusjoner gående. Der samskriver vi i dokumenter. Vi deler dokumenter, bilder og videoer i skyen. Vi leser og skriver blogger for å dele hva vi tenker og mener og for å utdype mer rundt hva vi vil og hvor vi vil.

Hvorfor gjør vi ikke alt dette i skolen? Hvorfor snakker man så mye i media og i familieselskaper om at mobil og Internett må ut av skolen fordi det er et forstyrrende element? Hvorfor bruker vi gammeldagse LMS (it’s learning og fronter) som ikke på noen måte fungerer like raskt og sømløst som de gratis sosiale mediene elevene bruker på fritiden?

Jeg vet jeg har sett lyset. Jeg vet at jeg vil kaste både dårlige operativsystemer og LMSene våre på skraphaugen, men det er en grunn til det. Jeg har sett at det finnes bedre løsninger. Jeg har sett at det finnes løsninger som krever mindre ressurser, både økonomisk og når det gjelder personell. Hva skal til for at enda flere ser dette?

Ta min egen kommune, min egen skole og min egen IKT-avdeling. Spør lærerne mine om ikke bruk av skytjenester for både filer, kalendere og kommunikasjon har gjort hverdagen deres enklere. Spør IKT-avdelingens folk om hvor mye tid de har brukt på å supportere dette. Spør meg om hvor mye tid jeg har brukt på å supportere dette – gjennom mange år. Hadde jeg valgt å holde på mitt lys dersom dette hadde vært ressurskrevende for meg? Hadde jeg valgt å holde på dette om det kostet mer enn å bruke det eksisterende? Hadde jeg valgt å holde på dette om jeg hadde brukt time etter time på dette?

Nei, selvfølgelig ikke. Det er derfor jeg har sett lyset.

Og for å svare på overskriften: Jeg vet hvor jeg vil. Jeg vet hvor vi skal. Jeg vet til og med hvordan jeg skal få oss dit, men jeg er ikke overbevist om at alle rundt meg vet det.

Kompetanser for det 21. århundre

Fremtidensskole_forside_kap.11Denne uken kom Ludvigsen-utvalgets delutredning. I juni neste år skal hovedutredningen være på plass. Denne utredningen blir svært viktig fordi den vil danne grunnlaget for hva norske politikere vil komme til å gjøre med skolen vår. Du kan selv lese hele NOU 2014:7 her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2014/NOU-2014-7.html?regj_oss=1&id=766593

For meg ligger nøkkelen i kapittel nummer 8: Kompetanser for det 21. århundre og åpningssetningen: ‘Skolen skal forberede elevene på et fremtidig samfunns- og arbeidsliv«. Kapittelet tar for seg følgende internasjonale pågående prosjekter: DeSeCo, P21, KeyCoNet, ATC21S og ISTE.

Utvalget vil i hovedutredningen se nærmere på «om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet i og etter skolen«. Det betyr at politikerne vil se nærmere på om dagens læreplan ‘Kunnskapsløftet’ oppfyller behovene samt hva slags endringer de ser for seg er nødvendige i norsk skole framover. Sentralt i utvalgets hovedutredning vil være forholdet mellom digital kompetanse, faglig kompetanse og vurderingen av hvordan disse integreres i elevenes læringsarbeid.

Det er i denne sammenhengen jeg virkelig gleder meg over prosjektet vi kjører på vår skole akkurat nå hvor vi har følgende mål:

  1. Den tekniske delen av målet er å utvide maskintettheten til 1:1 og variasjon via bruk av både PC (Chromebook), nettbrett (iPad) og mobiltelefoner.
  2. Den samhandlende delen av målet ved å på en enkel måte kunne samarbeide med hverandre på tvers i klassen, på tvers på trinnet og på tvers av kloden med andre elever.
  3. Den faglige delen av målet ved å vektlegge kompetansemålene i Kunnskapsløftet fremfor skolebøkenes versjon alene.
  4. Den samfunnsrelaterte delen av målet som er å sikre at flest mulig av elevene fullfører et lengre utdanningsløp.

Jeg gleder meg til fremtiden, og jeg gleder meg til juni 2015 og Ludvigsen-utvalgets hovedutredning :-)


Les mer
NOU 2014:7
Ludvigsen-utvalgets blogg
PC til alle i 6. klasse (budstikka.no)

Hvem har bedt KS stramme inn på lærernes arbeidstid?

I dag kan vi lese kommentatorer som forstår lærerne, men også kommentatorer som IKKE forstår lærerne. I VG finner vi følgende sitat «Det er forståelig at lærerne ikke liker meglingsresultatet, ingen liker å miste friheten til selv å styre arbeidstiden sin. Samtidig må også lærerne innse at skolen og samfunnet endrer seg. For å skape en enda bedre skole for fremtiden, kreves det antagelig at lærere og skoleledere må bygge og utvikle en kultur for samarbeid og kunnskapsdeling i skolen.» (http://www.vg.no/nyheter/meninger/skole-og-utdanning/laererstreik/a/23239790/)

Som skoleleder på en barneskole stiller jeg et stort spørsmålstegn ved hele denne avtalen og KS som liksom skal representere meg og mine behov. På vår skole har vi på en fin måte klart å ivareta møtebehov, og vi har klart å bruke den forrige arbeidstidsavtalen på en slik måte at vi har fått utført nødvendige arbeider på skolen på en måte som alle har vært fornøyde med – inklusive meg som rektor med min nåværende styringsrett.

Vi ser i dagens norske samfunn stadig flere arbeidsannonnser, sågar til stillinger i KS, som viser til mulighet for fleksibel arbeidstid, men lærernes arbeidstid er det altså nødvendig å stramme inn på.

Egentlig synes jeg KS sin leder oppsumerte det bra, men trakk veldig feil konklusjon, i Dagsnytt 18 i vinter. Da uttalte hun at dagens regelverk gjør at noen skoler får dette bra til mens andre skoler ikke får det til. Derfor må avtalen endres. Forstå den konklusjonen den som kan.

Jeg ville trukket den konklusjonen at arbeidsgiveren heller må hjelpe de skolelederne som ikke klarer å få dette til under dagens regelverk…

Takk til NKUL14

IMG_20140508_141906.051Takk for 3 gode dager på NKUL14 :-)

Her har det vært mye å plukke opp av tips fra forelesere og ikke minst like mye av å snakke med lærere og skoleledere som har gjennomført og holder på med prosjekter andre steder.

Spesielt takk til alle som har pratet med meg om prosjektet vårt i barneskolen og vært aktive lyttere og aktive deltakere. Vi ser spent frem til en hverdag med datamaskin til hver elev, bruk av Google+ som LMS, blogging fra elever, og pilotering av Khan Academy i matematikken.

Her er en liten oppsummering av det jeg har plukket med meg:

  • Differensiering og variasjon er viktig og IKT er hjelpemiddelet vi trenger
  • IKT kan hjelpe til med å løse alle utfordringer i skolen
  • Det er VÅR jobb å sikre at elevene lykkes på videregående
  • Dagens og morgendagens teknologi kommer i en rasende fart (endelig)
  • Google+ duger som LMS i stedet for it’s learning eller fronter :-)
  • Digitale ferdigheter og bruken av IKT må prioriteres og lærerne må få lov til å prøve seg
  • Elevene må lære gode digitale vaner
  • Det er ikke teknologien i seg selv som er avgjørende for å lykkes, men det er hvordan den brukes
  • Digitalt innfødte er ikke det samme som digitalt kompetente
  • Omvendt undervisning er veien å gå
  • Omvendt undervisning handler om å flytte undervisningen ut av klasserommet
  • Omvendt undervisning gir læreren mer tid til veiledning av hver enkelt elev
  • Klasseledelse er like viktig som alltid, om ikke viktigere
  • Læreren må være tydelige på forventningene for at IKT skal fungere
  • Skolen trenger oppdatering av hva personvern er
  • Personvern handler om kontroll, medbestemmelse, forutsigbarhet, tillit og informasjonssikkerhet
  • Skolene har manglende oversikt over personopplysninger, og mangelfulle rutiner for samtykke, informasjon, innsyn, retting og sletting
  • Sentrale funn fra datatilsynet: Manglende risikovurderinger, Mangelfulle sikkerhetstiltak, Manglende/mangelfulle databehandleravtaler
  • Man må vurdere databehandleravtalen i hvert enkelt tilfelle
  • Det er viktig å forbli i læringsmodus, man blir aldri ferdig utlært…
  • Vi som ønsker en endring må stå på og foreløpig jobbe litt for oss selv
  • Forlagene henger fortsatt like etter i stedet for å bruke fantasien og teknologien…
  • Forskningen sier at PC og Internett ofte ikke er en integrert del av undervisningen
  • IKT kan dessverre ofte bety avkobling, underholdning og distraksjon
  • Økt deltakelse, samarbeid og vurdering er viktig for at IKT skal bli vellykket
  • Lag færre, bedre oppgaver som krever mer av elevene – også av samarbeid

IKT på dagsorden på barneskolen

hp-chromebook-11-keys_01

På videregående skole dropper elevene ut. De klarer ikke mer skole. De føler ikke mestring. For at elevene ikke skal droppe ut må hver elev få tilpasset opplæring for nøyaktig det nivået de er på.

Samtidig opplever lærerne at elevene ikke mestrer de digitale tjenestene. Elevene bruker datamaskinen mye til ting som ikke angår skolen – også i timene. Noen har tatt til orde for å fjerne datamaskinene fra klasserommet og fjerne Internettmulighet for elevene.

Jeg har derimot tatt til orde for å lære elevene mer om digital kompetanse. Og hvordan får vi til det? På videregående får alle hver sin datamaskin til å bruke i undervisningen. Alle bruker det, men mange bruker den fortsatt kun i stedet for en god gammeldags kladdebok.

Vi vet fra prosjekter verden rundt at elevene responderer godt på stadig nye opplæringsprogrammer som introduseres. Opplæringsprogrammer som sikrer at lærerne vet hvor hver enkelt elev står og som gir elevene riktig utfordring i forhold til det ståstedet de er på. Personalized learning er veien å gå.

Elevene trenger å starte på denne reisen så tidlig som mulig. Det er for sent på videregående. Derfor må vi begynne på barneskolen og sikre oss at det er et godt løp fra barneskolen og opp til videregående.

Vi setter nå i gang et prosjekt hvor vi velger å gjøre akkurat dette. Ved at hver elev får sin egen datamaskin og lærerne gis frihet til å ta i bruk ny teknologi sikrer vi oss at muligheten er til stede. Elevene vil ta i bruk ny teknologi og sosiale medier på sin vei videre i sitt utdanningsløp.

Hvordan det går med vårt prosjekt kan du følge her på bloggen :-)

Hvorfor starter jeg å blogge?

2013-12-31 12.42.26~2#OsloLeadership
Denne uken har jeg vært to dager på seminar/workshop med George Courous. Han kaller bloggen sin for ‘The principal of change’.

Som rektor for en barneskole startet han med å bruke offentlig blogging og twitter for seg selv, sine lærere og elever. Dette skaffet han en stilling som ‘Division Principal for Parkland School Division and an Innovative Teaching, Learning, and Leadership consultant’ for hele skoledistriktet.

Dette skoledistriktet er et foregangsdistrikt når det gjelder bruk av sosiale medier for å bedre elevenes læring. Clay Shirky skal ha sagt: «The change we are in the middle of isn’t minor and it isn’t optional.» George Courous forklarte oss hvor viktig det er at skoleledelsen selv går foran med et godt eksempel for å få med lærere og elever, og sist, men ikke minst få med foreldre på å forstå hvorfor det å bruke det offentlige rom på Internett til elevenes læring er en riktig vei å gå.

Hva bør så en skoleleder blogge om?
Det er mye som angår dagens skole. For en skoleleder er det viktig å reflektere over nye strategier på egen skole. Hva tenker skolelederen om forskjellige saker? Hva sier media om skolen? Hvordan påvirker dette skolehverdagen vår? Møter du sitater som blir viktige for deg?  Har du spørsmål som du håper andre har svaret på? Trenger du innspill til en diskusjon? Ønsker du å støtte andre skoleledere i deres arbeide?

Hva bør en skoleleder ikke blogge om?
Hovedregelen er at så lenge du skriver noe elevene kan høre i klasserommet kan du skrive det online. Det er viktig å ikke være negativ, ikke lenke opp til sider som er upassende, og sist, men ikke minst: Ikke komme i krangel med andre på nettet.

Men hvorfor blogger jeg nå?
Som du leser over snakket George om viktigheten av å modellere for lærere og elever, men Jeremy Waite skriver om hvorfor alle bør blogge: Ikke for andre, men for deg selv… Poenget blir akkurat det samme som for lærere og elever: Når man blogger så reflekterer man. Man setter ord på det man tenker. Man sorterer tankene og man rydder opp i argumenter. Og så må man sette dette ned i det skrevne ord. Er det ikke dette læring handler om? Ikke om å automatisere og pugge, men å forstå, strukturere og å samhandle med andre.

Det viser akkurat hvorfor det å blogge og tvitre er viktig for læringsprosessen enten man er skoleleder eller elev. Derfor blogger jeg nå. Derfor burde alle elever også blogge skolearbeidet sitt.