Tag Archive | ikt

Hva er det skolen gjør feil?


I dag har jeg vært med på en fantastisk reise inn i hjernens virkemåte. Å høre på Mark Treadwell (@marktreadwell1) fra New Zealand får en til å tenke på skolesystemet vårt på en helt ny måte. Jeg tenker at alle lærere, skoleledere og kanskje spesielt våre politikere, skulle ha hørt hva han har å fortelle om hvordan hjernen og hvordan læring fungerer. Det kanskje mest spennende eksempelet han brukte er det å lære å kjøre bil.

‘Alle’ kan lære å kjøre bil. ‘Alle’ består førerprøver rundt i hele verden – tilpasset de forskjellige landene. Det viser seg også at det tar omtrent samme tid for alle å lære å kjøre i sitt eget samfunn.

Hvorfor fungerer ikke skolen slik? Hvorfor ‘står’ ikke alle? Hvorfor kommer de seg ikke gjennom i det hele tatt og hopper av? Hvorfor tar det så mye lengre tid for noen å lære grunnleggende ferdigheter? Svaret på det blir egentlig et nytt spørsmål: Hva er det skolen gjør feil?

Før jeg da spinner videre på den må jeg ta med et annet eksempel: Lesing og skriving. I USA har de drevet med mye testing gjennom mange år så man har gode tall fra over 50 år når det gjelder elevers evne til å lese og skrive. Når man tester de yngre elevene så får man store variasjoner over hvor mye de har lært og hvor godt de leser. Når man derimot tester 17-åringer (siste år på high school) så viser det seg at det ikke er noen forskjeller på før og nå. Testscorene har altså ikke endret seg på over 50 år med disse målingene selv om de yngre elevene får bedre resultater.

Det viser seg nemlig at vi ikke kan påvirke vår hjernes evne til den type kunnskap som må pugges og huskes. Den evnen er genetisk stabil. Den delen av hjernens kapasistet vi derimot kan påvirke er evnen til å tenke og trekke slutninger og sammenhenger. Da kommer vi tilbake til eksempelet med å ta førerkort og hvorfor alle får det til. Hva er det som sagt vi i skolen gjør feil når vi ikke får til at alle elever lykkes?

Slik Mark legger det frem er det egentlig lett å svare på også det spørsmålet. Vi mennesker er nemlig unike som art i det at vi snakker med oss selv for å sette ting i sammenheng og til å begrunne det vi gjør. Hjernen vår har svært få av den typen hjerneceller som gjør at vi kan lære utenat. De smarteste menneskene har faktisk færrest av disse cellene. Albert Einstein sin hjerne er visstnok den hjernen man har funnet færrest av disse hjernecellene i.

Dette betyr at når vi fokuserer på ren faktakunnskap og pugg så kommer mange til kort, mens når vi øver gjennom praktiske øvelser og relaterer til allerede kjent kunnskap hos elevene så øker forståelsen og evnen til å sette sammen kompliserte problemstillinger.

På en eller annen måte må dette få konsekvenser for hvordan vi driver vår undervisning og hvordan vi mennesker ser på hverandre som ‘dumme’ og ‘smarte’. Når vi tenker på at det å kjøre bil i trafikken er det mest kompliserte vi mennesker gjør og at vi alle gjør det så burde det være et perspektiv folk flest, politikere og skolefolk burde reflektere over.

Hva er innovasjon?

long-road-ahead

Skolebesøk
Skolen vår skal snart få besøk fra UDIR i forbindelse med et benchlearningsamarbeid de har med Skolverket i Sverige. 11 norske og 11 svenske rektorer som har deltatt i skolelederutdanning får være med på dette viderutdannings- / videreutviklingsprosjektet. Noe av bakgrunnen for prosjektet er OECD sine rapporter ‘Leadership for 21st Century Learning‘ og ‘Innovative Learning Environments Publication‘.

Vi har vært så heldige å bli plukket ut til å få være besøksskole i denne sammenhengen og da har det blitt viktig for meg å systematisere og å få ned tanker i forbindelse med hva vi driver med som faller innenfor disse kategoriene.

Innovasjon i skolen
Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, sa i Motor 1/2015 dette om hva hun tenker er innovasjon: «Evnen til å fornye seg. Evnen til å være relevant. Evnen til kontinuerlig stille seg spørsmål som: Hvordan kan vi bli bedre, hvordan utfordre oss til å tenke nytt, hvilken rolle skal vi ha i fremtiden?»

Dette gjelder i høyeste grad for oss som jobber hver eneste dag for å levere i den norske skolen. Vi har mange hensyn å ta. Vi skal levere på egne, kommunale, nasjonale og internasjonale kartleggingstester samtidig som vi skal fornye oss, bli bedre og sørge for å innta en rolle som gjør at det vi holder på med er relevant for våre elever, som jo skal vokse opp, utdanne seg videre og jobbe i det 21. århundre.

Innovasjon handler ikke bare om å ta i bruk ny teknologi og nye pedagogiske ideer. Det handler like mye om å endre måter å bedrive undervisning på og lete etter nye måter å motivere elevene på slik at våre elever blir bedre rustet til å klare seg i det samfunnet de skal vokse opp i.

Det er et samfunn hvor informasjon vil være en veldig viktig del. Mennesker må kunne finne relevant informasjon, lese den og bearbeide den på en måte som gjør at man kan nyttiggjøre seg den i sin situasjon. Derfor er det ekstra viktig at elevene blir i stand til lese godt, lese raskt, finne akkurat den informasjonen de leter etter, samhandle med andre på nyttige måter og få produsert noe som gir mening for andre.

Ludvigsenutvalget
I Norge gleder vi oss til å se resultatene etter Ludvigsenutvalgets jobbing. Hva vil de ha å si til oss? Hva vil de ha å si til politikerne? Og sist, men ikke minst: Hva vil politikere, skoleeiere og skoleledere gjøre med det de har å si?

Noen av oss jobber allerede med å forme fremtidens skole og vi håper å få alle med den lange veien frem.

Skolelederens betydning for skolens digitale utvikling

Her er mine tanker rundt skolelederen og utviklingen av det digitale i dagens skole etter SDU14 – Skolen  i Digital Utvikling, et skolelederseminar.

I dag sliter mange skoler med å finne ut hvordan man skal utnytte de digitale verktøyene. Noen skoleledere har valgt å holde seg utenfor arenaen og lar enkeltlærere være pådrivere uten noe mål for skolen. Andre skoleledere tar styringen på ‘sin’ skole. Et viktig poeng jeg ser er at skoleledere og skoleeiere ikke kan flyte med, men må være med å ta styringen.

Den digitale utviklingen gir ikke automatisk bedre læring jo høyere maskintetthet man har. Det er viktig å utvikle metodikken. Det ser vi tydelig på mange videregående skoler hvor elevene i litt for mange situasjoner får anledning til å sitte på facebook, spille eller drive med andre ting mens læreren foreleser. Elevene selv ser problemet med de digitale fristelsene og ber om at lærerne legger opp undervisningen og har kontroll på klasseledelsen på en slik måte at man omgår fristelsene.

Hvorfor må vi så bruke IKT i undervisningen? Både i dag, og på sikt ser vi at konkurransen tiltar og den økonomiske maktbalansen i verden forskyves. Vi kan ikke jobbe billigere, så da må vi jobbe smartere. I følge SSB vil Norge i fremtiden kunne mangle kompetanse på riktig område og på høyt nok nivå om vi fortsetter som i dag.

Rektor Siri Gulseth sier rett ut at det er håpløst dersom ikke skolelederen er den som staker ut kursen og leder den digitale utviklingen på skolen. Ledelsen må ha oversikten og styringen. Det er rektor som må ta valgene. Det blir rektors oppgave å sørge for at strekket i laget blir minst mulig. Både elevene og lærerne må læres opp slik at de er mest mulig på samme nivå.

Hvorfor ser vi da ikke større endringsvilje blant skoleledere og skoleeiere i dag? Svaret, mener Siri Gulseth, ligger i eksamensformene. Den dagen eksamenene krever bruk av digitale verktøy for å lykkes vil alle skolene snu. Da har de skolene og de elevene som har vært utsatt for den digitale skolelederen være de som lykkes mest :-)

På veien hjem…

2014-09-26 10.16.48

Da er tiden kommet for å sortere inntrykkene fra reisen til USA. Her sitter jeg på flyet hjem og tenker over alt jeg har opplevd og sugd til meg disse siste dagene om skoler og skolesystemer i USA.

Gjennom mitt nettverk på twitter har jeg blitt kjent med mange mennesker og lest mange nye ideer rundt skole og utdannelse. Jeg har knyttet kontakter som gir oss muligheten til å samarbeide på tvers av landegrenser. Ved å reise ut og treffe andre lærere og skoleledere har jeg i tillegg fått muligheten til å knytte enda sterkere bånd med deler av nettverket samtidig som jeg har fått videreutviklet og utvidet dette nettverket.

På reisen har jeg besøkt 6 skoler i 2 stater. Jeg har besøkt barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler og snakket med rektorene på alle de 6 skolene, samtidig som jeg har knyttet kontakt med lærere og høstet elevers og alles erfaringer.

Det har gitt meg ny innsikt i elever og læreres teknologiske hverdag. Det har gitt meg ny innsikt i hvor store forskjeller det kan være på samfunsstrukturer, elevmasse og skolesystemer i forskjellige land.

Alt dette både håper og tror jeg kan gi vår egen skole enda bedre mulighet til å lykkes med vår satsning inn mot læring i det 21. århundre. Uansett hvilken teknologi vi vil bruke i fremtiden så er det metodene og pedagogikken som vil, og skal bringe oss dit.

Derfor er det ekstra gøy å se at på tvers av strukturelle og finansielle forskjeller fortsatt er læreren i klasserommet som er viktigst. Det som fenger elever og knytter elever og lærere sammen er det man gjør innenfor klasserommets fire vegger. Det er ikke hva politikerne bestemmer på toppen som til syvende og sist avgjør hvordan en elev har det i klasserommet. Det er det heldigvis fortsatt læreren som gjør – verden rundt.

Takk til alle jeg har møtt på denne reisen. Takk for at dere har delt så villig av deres tid, erfaringer, meninger og ideer :-)

Den teknologiske og pedagogiske gevinsten av god arkitektur

Vi er nå 5 uker ut i dette skoleåret. I flere bloggposter har jeg lagt vekt på hvor viktig det er at elever lærer seg å bruke IKT som et nyttig verktøy for sin egen læring. Jeg har skrevet om at prosjektet vi nå har satt i gang på 6. trinn skal fra neste år være et fast opplegg på våre to eldste trinn. Elever får en datamaskin som de selv kan bruke akkurat som de vil – på skolen, hjemme og på reise. Vi ser at elevene trenger datamaskin 1:1 dersom vi skal få snudd på undervisningen. Vi ser også at dersom vi skal kunne gjennomføre et prosjekt hvor elevers læring og pedagogikk står i fokus så må vi ha en arkitektur i bunn som er god nok til at det tekniske ikke kommer i veien for læringen. Det er det den tekniske delen av dette prosjektet handler om, og det er det jeg gjerne vil snakke om i denne bloggposten :-)

Oppstartstid på en datamaskin
I årevis har alle firmaer, små og store, stort sett benyttet seg av Microsoft sin arkitektur når det gjelder softwarebiten av nettverket sitt – Dette snur nå stadig flere steder. Skyen begynner å bli mer og mer attraktiv for mange. Dagens arkitektur gjør dessverre ofte at oppstart tar tid. Enten jeg har jobbet i det private eller i det kommunale så tar lange oppstartstider tatt effektiviteten bort fra arbeidsdagens oppstart av datamaskinen. For en som jobber på et kontor gjør det kanskje ikke så mye at oppstarten av datamaskinen for dagen tar 1-2 minutter, men i et klasserom kan det bety forskjellen på god og dårlig start på timen med påfølgende uro og en generelt dårlig time. Dessverre gjør også oppstart i windowsverden at det er mange kall som skal gjøres mot mange forskjellige servere. Kall som kan ta tid om en eller flere servere ikke reagerer som de skal, og det gjør de dessverre litt for ofte – Ikke reagerer altså :-(

Alternativet er en oppstart på under 10 sekunder mot servere som nesten alltid svarer (99% av tiden) – bare det trådløse nettverket er oppe. IT-avdelingens eneste oppgave mot elevene ville være å sørge for at kobling mot Internett og det trådløse nettverket er oppe. Det høres ut som en utopi, men heldigvis er det ikke det.

Lagringsproblemer
Hvor ofte har ikke foreldre og lærere opplevd at eleven ikke finner igjen dokumentet sitt? Hvor lagret de den siste versjonen? Var det i sin mappe på it’s learning? Var det i oppgavebesvarelsen på it’s learning? Var det på filområdet sitt på fellesserveren? Var det på sitt hjemmeområde? Eller ble den lagret lokal på maskinen sin? Den frustrasjonen har vi kjent på noen og enhver som lærer og forelder. Kanskje har du slitt med det når det gjelder egne filer også?

I Google disk finnes kun ett alternativ: Dokumentet er lagret i min disk i Google drive – det er ikke lagret noen andre steder. Husker du ikke hvilken mappe dokumentet er i så husker du sikkert noen av innholdet – søk på det så finner du det. Når bonusen er at læreren kan gå inn og følge hele prosessen på elevens dokumenter fordi læreren har det tilgjengelig til enhver tid så blir man ganske imponert. Det å holde øye med hvor mye en elev har jobbet med sine ting tar kun noen få sekunder. Hvor lenge er det siden eleven åpnet noe som helst dokument i skolemappen sin? Hvor lenge har de sittet og jobbet? Det kan ta så lite som ett minutt å kikke raskt gjennom alle de siste skoledokumentene eleven har jobbet med for å skaffe seg et raskt overblikk over siste ukes innsats fra en elev du er bekymret over.

Samskriving og underveisvurdering
Officepakken til Microsoft blir stadig bedre. De jobber seg mot bedre lagring i skyen, samsrkiving mm., men alternativet til Google er jo laget med dette ene for øyet, fra begynnelsen av. Det å legge inn kommentarer på elevenes skolearbeider er like lett som å legge inn en kommentar på et facebookinnlegg. Det å chatte med en elev som sitter og jobber med dokumentet sitt er like raskt og enkelt som å chatte i et hvilket som helst sosialt medium. Det er ingen tungvint innlogging som i et LMS. Det er ikke masse klikking og leting for å finne frem. Hverken for elever, lærere eller foreldre.

Delte kalendere
Så må vi ikke glemme kalenderfunksjonaliteten. Synes du det er vanskelig å holde LMS-kalenderen oppdatert? Synes du det er vanskelig å få lærerne til å legge inn prøver og større arbeider? Og enda verre: Er det vanskelig å få elevene til å hente ut denne kalenderen og å bruke den?

Hvorfor ikke la kalenderen komme direkte inn på lærernes og elevenes egen kalender i sin egen smarttelefon, deres eget nettbrett og deres egen datamaskin. Helt uten å måtte klikke seg rundt, logge seg inn? LMSene har laget funskjoner for å gjøre kalenderen sin bedre, men Google har hatt dette som en hovedfunksjonalitet i kalenderen sin i årevis. Hvorfor skal ikke eleven på sengekanten kunne kaste et raskt blikk på telefonen sin å se hva lærerne har planlagt av større arbeider og prøver de neste ukene? Hvorfor skal de måtte logge seg på et tungvint LMS og klikke seg rundt for å finne sin kalender? I sin egen kalender har de forhåpentligvis også lagt inn sine personlige gjøremål og da kan de enda lettere planlegge når de skal gjøre de forskjellige skoleoppgavene, og fritidsaktivitetene med et raskt blikk på kun 1 kalender.

Ødelagte og glemte maskiner
Og hva når eleven glemmer maskinen hjemme, eller har hatt et uhell. Når det tar under 2 minutter å sette opp en ny utlånsmaskin. Når den nye maskinen inneholder alt du hadde på den andre. Hjemme hos meg har jeg nå 3 maskiner liggende rundt. Hver med sitt navn på. Når jeg skal jobbe tar jeg bare tak i den nærmeste ledige maskinen. Om det er nummer 1, 2 eller 3 spiller ingen rolle. De er like når jeg har logget meg på. Ikke en eneste forskjell i noen innstillinger. Alt er likt.

Spørsmål
– Noen flere som har lyst til å se lyset?
– Noen som har noen spørsmål? Spør i vei :-)
– Har du lyst til å komme og se hvordan det fungerer? Ta kontakt :-)

Hvor vil vi? Hvor skal vi?

I den senere tid har jeg blitt beskylt for å ha sett lyset og å misjonere for det. Jeg har visst sett lyset, men så er det ikke nødvendigvis at det lyset jeg har sett allikevel eksisterer, eller at det er det rette lyset – tenker noen…

Det jeg legger merke til er at det er ikke foreldrene som er usikre på om jeg har sett det rette lyset. De foreldrene jeg prater med i FAU, brukerråd og på foreldremøter. De som jobber i det private og som kjenner på kroppen hver dag hvordan kommunenes og skolenes datanettverk og valg av arkitektur, programmer og løsninger hemmer dem i kommunikasjon med skole

Nå har jeg hatt data som hobby siden jeg fikk min første DOS-PC i 1988. Jeg har jobbet som IT-konsulent og prosjektleder med store nettverk, databaser, brannmurer programarkitektur, webservere osv. Jeg har lekt meg med PDAer siden de kom. Jeg har helt siden begynnelsen brukt IKT-verktøy som akkurat det: Verktøy. Jeg har ikke brukt det som leketøy. Og det er dette er jeg opptatt av at vi må lære den oppvoksende generasjonen.

Det lærer vi dem ikke når vi tar fra dem mobilen på videregående i timene. Det lærer vi dem ikke når de må sitte på videregående å kun bruke datamaskinen som en notatblokk. Vi må gi dem samme muligheter når det gjelder å bruke verktøyene til de samme nyttefunksjonene som vi gjør i arbeidslivet.

Der bruker vi delte kalendere for å holde oss oppdatert om hva som skjer. Der bruker vi e-post, twitter, G+ eller facebook for å følge og holde diskusjoner gående. Der samskriver vi i dokumenter. Vi deler dokumenter, bilder og videoer i skyen. Vi leser og skriver blogger for å dele hva vi tenker og mener og for å utdype mer rundt hva vi vil og hvor vi vil.

Hvorfor gjør vi ikke alt dette i skolen? Hvorfor snakker man så mye i media og i familieselskaper om at mobil og Internett må ut av skolen fordi det er et forstyrrende element? Hvorfor bruker vi gammeldagse LMS (it’s learning og fronter) som ikke på noen måte fungerer like raskt og sømløst som de gratis sosiale mediene elevene bruker på fritiden?

Jeg vet jeg har sett lyset. Jeg vet at jeg vil kaste både dårlige operativsystemer og LMSene våre på skraphaugen, men det er en grunn til det. Jeg har sett at det finnes bedre løsninger. Jeg har sett at det finnes løsninger som krever mindre ressurser, både økonomisk og når det gjelder personell. Hva skal til for at enda flere ser dette?

Ta min egen kommune, min egen skole og min egen IKT-avdeling. Spør lærerne mine om ikke bruk av skytjenester for både filer, kalendere og kommunikasjon har gjort hverdagen deres enklere. Spør IKT-avdelingens folk om hvor mye tid de har brukt på å supportere dette. Spør meg om hvor mye tid jeg har brukt på å supportere dette – gjennom mange år. Hadde jeg valgt å holde på mitt lys dersom dette hadde vært ressurskrevende for meg? Hadde jeg valgt å holde på dette om det kostet mer enn å bruke det eksisterende? Hadde jeg valgt å holde på dette om jeg hadde brukt time etter time på dette?

Nei, selvfølgelig ikke. Det er derfor jeg har sett lyset.

Og for å svare på overskriften: Jeg vet hvor jeg vil. Jeg vet hvor vi skal. Jeg vet til og med hvordan jeg skal få oss dit, men jeg er ikke overbevist om at alle rundt meg vet det.

Kompetanser for det 21. århundre

Fremtidensskole_forside_kap.11Denne uken kom Ludvigsen-utvalgets delutredning. I juni neste år skal hovedutredningen være på plass. Denne utredningen blir svært viktig fordi den vil danne grunnlaget for hva norske politikere vil komme til å gjøre med skolen vår. Du kan selv lese hele NOU 2014:7 her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2014/NOU-2014-7.html?regj_oss=1&id=766593

For meg ligger nøkkelen i kapittel nummer 8: Kompetanser for det 21. århundre og åpningssetningen: ‘Skolen skal forberede elevene på et fremtidig samfunns- og arbeidsliv«. Kapittelet tar for seg følgende internasjonale pågående prosjekter: DeSeCo, P21, KeyCoNet, ATC21S og ISTE.

Utvalget vil i hovedutredningen se nærmere på «om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet i og etter skolen«. Det betyr at politikerne vil se nærmere på om dagens læreplan ‘Kunnskapsløftet’ oppfyller behovene samt hva slags endringer de ser for seg er nødvendige i norsk skole framover. Sentralt i utvalgets hovedutredning vil være forholdet mellom digital kompetanse, faglig kompetanse og vurderingen av hvordan disse integreres i elevenes læringsarbeid.

Det er i denne sammenhengen jeg virkelig gleder meg over prosjektet vi kjører på vår skole akkurat nå hvor vi har følgende mål:

  1. Den tekniske delen av målet er å utvide maskintettheten til 1:1 og variasjon via bruk av både PC (Chromebook), nettbrett (iPad) og mobiltelefoner.
  2. Den samhandlende delen av målet ved å på en enkel måte kunne samarbeide med hverandre på tvers i klassen, på tvers på trinnet og på tvers av kloden med andre elever.
  3. Den faglige delen av målet ved å vektlegge kompetansemålene i Kunnskapsløftet fremfor skolebøkenes versjon alene.
  4. Den samfunnsrelaterte delen av målet som er å sikre at flest mulig av elevene fullfører et lengre utdanningsløp.

Jeg gleder meg til fremtiden, og jeg gleder meg til juni 2015 og Ludvigsen-utvalgets hovedutredning :-)


Les mer
NOU 2014:7
Ludvigsen-utvalgets blogg
PC til alle i 6. klasse (budstikka.no)