Tag Archive | datamaskin

Skolelederens betydning for skolens digitale utvikling

Her er mine tanker rundt skolelederen og utviklingen av det digitale i dagens skole etter SDU14 – Skolen  i Digital Utvikling, et skolelederseminar.

I dag sliter mange skoler med å finne ut hvordan man skal utnytte de digitale verktøyene. Noen skoleledere har valgt å holde seg utenfor arenaen og lar enkeltlærere være pådrivere uten noe mål for skolen. Andre skoleledere tar styringen på ‘sin’ skole. Et viktig poeng jeg ser er at skoleledere og skoleeiere ikke kan flyte med, men må være med å ta styringen.

Den digitale utviklingen gir ikke automatisk bedre læring jo høyere maskintetthet man har. Det er viktig å utvikle metodikken. Det ser vi tydelig på mange videregående skoler hvor elevene i litt for mange situasjoner får anledning til å sitte på facebook, spille eller drive med andre ting mens læreren foreleser. Elevene selv ser problemet med de digitale fristelsene og ber om at lærerne legger opp undervisningen og har kontroll på klasseledelsen på en slik måte at man omgår fristelsene.

Hvorfor må vi så bruke IKT i undervisningen? Både i dag, og på sikt ser vi at konkurransen tiltar og den økonomiske maktbalansen i verden forskyves. Vi kan ikke jobbe billigere, så da må vi jobbe smartere. I følge SSB vil Norge i fremtiden kunne mangle kompetanse på riktig område og på høyt nok nivå om vi fortsetter som i dag.

Rektor Siri Gulseth sier rett ut at det er håpløst dersom ikke skolelederen er den som staker ut kursen og leder den digitale utviklingen på skolen. Ledelsen må ha oversikten og styringen. Det er rektor som må ta valgene. Det blir rektors oppgave å sørge for at strekket i laget blir minst mulig. Både elevene og lærerne må læres opp slik at de er mest mulig på samme nivå.

Hvorfor ser vi da ikke større endringsvilje blant skoleledere og skoleeiere i dag? Svaret, mener Siri Gulseth, ligger i eksamensformene. Den dagen eksamenene krever bruk av digitale verktøy for å lykkes vil alle skolene snu. Da har de skolene og de elevene som har vært utsatt for den digitale skolelederen være de som lykkes mest :-)

På veien hjem…

2014-09-26 10.16.48

Da er tiden kommet for å sortere inntrykkene fra reisen til USA. Her sitter jeg på flyet hjem og tenker over alt jeg har opplevd og sugd til meg disse siste dagene om skoler og skolesystemer i USA.

Gjennom mitt nettverk på twitter har jeg blitt kjent med mange mennesker og lest mange nye ideer rundt skole og utdannelse. Jeg har knyttet kontakter som gir oss muligheten til å samarbeide på tvers av landegrenser. Ved å reise ut og treffe andre lærere og skoleledere har jeg i tillegg fått muligheten til å knytte enda sterkere bånd med deler av nettverket samtidig som jeg har fått videreutviklet og utvidet dette nettverket.

På reisen har jeg besøkt 6 skoler i 2 stater. Jeg har besøkt barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler og snakket med rektorene på alle de 6 skolene, samtidig som jeg har knyttet kontakt med lærere og høstet elevers og alles erfaringer.

Det har gitt meg ny innsikt i elever og læreres teknologiske hverdag. Det har gitt meg ny innsikt i hvor store forskjeller det kan være på samfunsstrukturer, elevmasse og skolesystemer i forskjellige land.

Alt dette både håper og tror jeg kan gi vår egen skole enda bedre mulighet til å lykkes med vår satsning inn mot læring i det 21. århundre. Uansett hvilken teknologi vi vil bruke i fremtiden så er det metodene og pedagogikken som vil, og skal bringe oss dit.

Derfor er det ekstra gøy å se at på tvers av strukturelle og finansielle forskjeller fortsatt er læreren i klasserommet som er viktigst. Det som fenger elever og knytter elever og lærere sammen er det man gjør innenfor klasserommets fire vegger. Det er ikke hva politikerne bestemmer på toppen som til syvende og sist avgjør hvordan en elev har det i klasserommet. Det er det heldigvis fortsatt læreren som gjør – verden rundt.

Takk til alle jeg har møtt på denne reisen. Takk for at dere har delt så villig av deres tid, erfaringer, meninger og ideer :-)

Den teknologiske og pedagogiske gevinsten av god arkitektur

Vi er nå 5 uker ut i dette skoleåret. I flere bloggposter har jeg lagt vekt på hvor viktig det er at elever lærer seg å bruke IKT som et nyttig verktøy for sin egen læring. Jeg har skrevet om at prosjektet vi nå har satt i gang på 6. trinn skal fra neste år være et fast opplegg på våre to eldste trinn. Elever får en datamaskin som de selv kan bruke akkurat som de vil – på skolen, hjemme og på reise. Vi ser at elevene trenger datamaskin 1:1 dersom vi skal få snudd på undervisningen. Vi ser også at dersom vi skal kunne gjennomføre et prosjekt hvor elevers læring og pedagogikk står i fokus så må vi ha en arkitektur i bunn som er god nok til at det tekniske ikke kommer i veien for læringen. Det er det den tekniske delen av dette prosjektet handler om, og det er det jeg gjerne vil snakke om i denne bloggposten :-)

Oppstartstid på en datamaskin
I årevis har alle firmaer, små og store, stort sett benyttet seg av Microsoft sin arkitektur når det gjelder softwarebiten av nettverket sitt – Dette snur nå stadig flere steder. Skyen begynner å bli mer og mer attraktiv for mange. Dagens arkitektur gjør dessverre ofte at oppstart tar tid. Enten jeg har jobbet i det private eller i det kommunale så tar lange oppstartstider tatt effektiviteten bort fra arbeidsdagens oppstart av datamaskinen. For en som jobber på et kontor gjør det kanskje ikke så mye at oppstarten av datamaskinen for dagen tar 1-2 minutter, men i et klasserom kan det bety forskjellen på god og dårlig start på timen med påfølgende uro og en generelt dårlig time. Dessverre gjør også oppstart i windowsverden at det er mange kall som skal gjøres mot mange forskjellige servere. Kall som kan ta tid om en eller flere servere ikke reagerer som de skal, og det gjør de dessverre litt for ofte – Ikke reagerer altså :-(

Alternativet er en oppstart på under 10 sekunder mot servere som nesten alltid svarer (99% av tiden) – bare det trådløse nettverket er oppe. IT-avdelingens eneste oppgave mot elevene ville være å sørge for at kobling mot Internett og det trådløse nettverket er oppe. Det høres ut som en utopi, men heldigvis er det ikke det.

Lagringsproblemer
Hvor ofte har ikke foreldre og lærere opplevd at eleven ikke finner igjen dokumentet sitt? Hvor lagret de den siste versjonen? Var det i sin mappe på it’s learning? Var det i oppgavebesvarelsen på it’s learning? Var det på filområdet sitt på fellesserveren? Var det på sitt hjemmeområde? Eller ble den lagret lokal på maskinen sin? Den frustrasjonen har vi kjent på noen og enhver som lærer og forelder. Kanskje har du slitt med det når det gjelder egne filer også?

I Google disk finnes kun ett alternativ: Dokumentet er lagret i min disk i Google drive – det er ikke lagret noen andre steder. Husker du ikke hvilken mappe dokumentet er i så husker du sikkert noen av innholdet – søk på det så finner du det. Når bonusen er at læreren kan gå inn og følge hele prosessen på elevens dokumenter fordi læreren har det tilgjengelig til enhver tid så blir man ganske imponert. Det å holde øye med hvor mye en elev har jobbet med sine ting tar kun noen få sekunder. Hvor lenge er det siden eleven åpnet noe som helst dokument i skolemappen sin? Hvor lenge har de sittet og jobbet? Det kan ta så lite som ett minutt å kikke raskt gjennom alle de siste skoledokumentene eleven har jobbet med for å skaffe seg et raskt overblikk over siste ukes innsats fra en elev du er bekymret over.

Samskriving og underveisvurdering
Officepakken til Microsoft blir stadig bedre. De jobber seg mot bedre lagring i skyen, samsrkiving mm., men alternativet til Google er jo laget med dette ene for øyet, fra begynnelsen av. Det å legge inn kommentarer på elevenes skolearbeider er like lett som å legge inn en kommentar på et facebookinnlegg. Det å chatte med en elev som sitter og jobber med dokumentet sitt er like raskt og enkelt som å chatte i et hvilket som helst sosialt medium. Det er ingen tungvint innlogging som i et LMS. Det er ikke masse klikking og leting for å finne frem. Hverken for elever, lærere eller foreldre.

Delte kalendere
Så må vi ikke glemme kalenderfunksjonaliteten. Synes du det er vanskelig å holde LMS-kalenderen oppdatert? Synes du det er vanskelig å få lærerne til å legge inn prøver og større arbeider? Og enda verre: Er det vanskelig å få elevene til å hente ut denne kalenderen og å bruke den?

Hvorfor ikke la kalenderen komme direkte inn på lærernes og elevenes egen kalender i sin egen smarttelefon, deres eget nettbrett og deres egen datamaskin. Helt uten å måtte klikke seg rundt, logge seg inn? LMSene har laget funskjoner for å gjøre kalenderen sin bedre, men Google har hatt dette som en hovedfunksjonalitet i kalenderen sin i årevis. Hvorfor skal ikke eleven på sengekanten kunne kaste et raskt blikk på telefonen sin å se hva lærerne har planlagt av større arbeider og prøver de neste ukene? Hvorfor skal de måtte logge seg på et tungvint LMS og klikke seg rundt for å finne sin kalender? I sin egen kalender har de forhåpentligvis også lagt inn sine personlige gjøremål og da kan de enda lettere planlegge når de skal gjøre de forskjellige skoleoppgavene, og fritidsaktivitetene med et raskt blikk på kun 1 kalender.

Ødelagte og glemte maskiner
Og hva når eleven glemmer maskinen hjemme, eller har hatt et uhell. Når det tar under 2 minutter å sette opp en ny utlånsmaskin. Når den nye maskinen inneholder alt du hadde på den andre. Hjemme hos meg har jeg nå 3 maskiner liggende rundt. Hver med sitt navn på. Når jeg skal jobbe tar jeg bare tak i den nærmeste ledige maskinen. Om det er nummer 1, 2 eller 3 spiller ingen rolle. De er like når jeg har logget meg på. Ikke en eneste forskjell i noen innstillinger. Alt er likt.

Spørsmål
– Noen flere som har lyst til å se lyset?
– Noen som har noen spørsmål? Spør i vei :-)
– Har du lyst til å komme og se hvordan det fungerer? Ta kontakt :-)

Hvor vil vi? Hvor skal vi?

I den senere tid har jeg blitt beskylt for å ha sett lyset og å misjonere for det. Jeg har visst sett lyset, men så er det ikke nødvendigvis at det lyset jeg har sett allikevel eksisterer, eller at det er det rette lyset – tenker noen…

Det jeg legger merke til er at det er ikke foreldrene som er usikre på om jeg har sett det rette lyset. De foreldrene jeg prater med i FAU, brukerråd og på foreldremøter. De som jobber i det private og som kjenner på kroppen hver dag hvordan kommunenes og skolenes datanettverk og valg av arkitektur, programmer og løsninger hemmer dem i kommunikasjon med skole

Nå har jeg hatt data som hobby siden jeg fikk min første DOS-PC i 1988. Jeg har jobbet som IT-konsulent og prosjektleder med store nettverk, databaser, brannmurer programarkitektur, webservere osv. Jeg har lekt meg med PDAer siden de kom. Jeg har helt siden begynnelsen brukt IKT-verktøy som akkurat det: Verktøy. Jeg har ikke brukt det som leketøy. Og det er dette er jeg opptatt av at vi må lære den oppvoksende generasjonen.

Det lærer vi dem ikke når vi tar fra dem mobilen på videregående i timene. Det lærer vi dem ikke når de må sitte på videregående å kun bruke datamaskinen som en notatblokk. Vi må gi dem samme muligheter når det gjelder å bruke verktøyene til de samme nyttefunksjonene som vi gjør i arbeidslivet.

Der bruker vi delte kalendere for å holde oss oppdatert om hva som skjer. Der bruker vi e-post, twitter, G+ eller facebook for å følge og holde diskusjoner gående. Der samskriver vi i dokumenter. Vi deler dokumenter, bilder og videoer i skyen. Vi leser og skriver blogger for å dele hva vi tenker og mener og for å utdype mer rundt hva vi vil og hvor vi vil.

Hvorfor gjør vi ikke alt dette i skolen? Hvorfor snakker man så mye i media og i familieselskaper om at mobil og Internett må ut av skolen fordi det er et forstyrrende element? Hvorfor bruker vi gammeldagse LMS (it’s learning og fronter) som ikke på noen måte fungerer like raskt og sømløst som de gratis sosiale mediene elevene bruker på fritiden?

Jeg vet jeg har sett lyset. Jeg vet at jeg vil kaste både dårlige operativsystemer og LMSene våre på skraphaugen, men det er en grunn til det. Jeg har sett at det finnes bedre løsninger. Jeg har sett at det finnes løsninger som krever mindre ressurser, både økonomisk og når det gjelder personell. Hva skal til for at enda flere ser dette?

Ta min egen kommune, min egen skole og min egen IKT-avdeling. Spør lærerne mine om ikke bruk av skytjenester for både filer, kalendere og kommunikasjon har gjort hverdagen deres enklere. Spør IKT-avdelingens folk om hvor mye tid de har brukt på å supportere dette. Spør meg om hvor mye tid jeg har brukt på å supportere dette – gjennom mange år. Hadde jeg valgt å holde på mitt lys dersom dette hadde vært ressurskrevende for meg? Hadde jeg valgt å holde på dette om det kostet mer enn å bruke det eksisterende? Hadde jeg valgt å holde på dette om jeg hadde brukt time etter time på dette?

Nei, selvfølgelig ikke. Det er derfor jeg har sett lyset.

Og for å svare på overskriften: Jeg vet hvor jeg vil. Jeg vet hvor vi skal. Jeg vet til og med hvordan jeg skal få oss dit, men jeg er ikke overbevist om at alle rundt meg vet det.

Kompetanser for det 21. århundre

Fremtidensskole_forside_kap.11Denne uken kom Ludvigsen-utvalgets delutredning. I juni neste år skal hovedutredningen være på plass. Denne utredningen blir svært viktig fordi den vil danne grunnlaget for hva norske politikere vil komme til å gjøre med skolen vår. Du kan selv lese hele NOU 2014:7 her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2014/NOU-2014-7.html?regj_oss=1&id=766593

For meg ligger nøkkelen i kapittel nummer 8: Kompetanser for det 21. århundre og åpningssetningen: ‘Skolen skal forberede elevene på et fremtidig samfunns- og arbeidsliv«. Kapittelet tar for seg følgende internasjonale pågående prosjekter: DeSeCo, P21, KeyCoNet, ATC21S og ISTE.

Utvalget vil i hovedutredningen se nærmere på «om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet i og etter skolen«. Det betyr at politikerne vil se nærmere på om dagens læreplan ‘Kunnskapsløftet’ oppfyller behovene samt hva slags endringer de ser for seg er nødvendige i norsk skole framover. Sentralt i utvalgets hovedutredning vil være forholdet mellom digital kompetanse, faglig kompetanse og vurderingen av hvordan disse integreres i elevenes læringsarbeid.

Det er i denne sammenhengen jeg virkelig gleder meg over prosjektet vi kjører på vår skole akkurat nå hvor vi har følgende mål:

  1. Den tekniske delen av målet er å utvide maskintettheten til 1:1 og variasjon via bruk av både PC (Chromebook), nettbrett (iPad) og mobiltelefoner.
  2. Den samhandlende delen av målet ved å på en enkel måte kunne samarbeide med hverandre på tvers i klassen, på tvers på trinnet og på tvers av kloden med andre elever.
  3. Den faglige delen av målet ved å vektlegge kompetansemålene i Kunnskapsløftet fremfor skolebøkenes versjon alene.
  4. Den samfunnsrelaterte delen av målet som er å sikre at flest mulig av elevene fullfører et lengre utdanningsløp.

Jeg gleder meg til fremtiden, og jeg gleder meg til juni 2015 og Ludvigsen-utvalgets hovedutredning :-)


Les mer
NOU 2014:7
Ludvigsen-utvalgets blogg
PC til alle i 6. klasse (budstikka.no)

Takk til NKUL14

IMG_20140508_141906.051Takk for 3 gode dager på NKUL14 :-)

Her har det vært mye å plukke opp av tips fra forelesere og ikke minst like mye av å snakke med lærere og skoleledere som har gjennomført og holder på med prosjekter andre steder.

Spesielt takk til alle som har pratet med meg om prosjektet vårt i barneskolen og vært aktive lyttere og aktive deltakere. Vi ser spent frem til en hverdag med datamaskin til hver elev, bruk av Google+ som LMS, blogging fra elever, og pilotering av Khan Academy i matematikken.

Her er en liten oppsummering av det jeg har plukket med meg:

  • Differensiering og variasjon er viktig og IKT er hjelpemiddelet vi trenger
  • IKT kan hjelpe til med å løse alle utfordringer i skolen
  • Det er VÅR jobb å sikre at elevene lykkes på videregående
  • Dagens og morgendagens teknologi kommer i en rasende fart (endelig)
  • Google+ duger som LMS i stedet for it’s learning eller fronter :-)
  • Digitale ferdigheter og bruken av IKT må prioriteres og lærerne må få lov til å prøve seg
  • Elevene må lære gode digitale vaner
  • Det er ikke teknologien i seg selv som er avgjørende for å lykkes, men det er hvordan den brukes
  • Digitalt innfødte er ikke det samme som digitalt kompetente
  • Omvendt undervisning er veien å gå
  • Omvendt undervisning handler om å flytte undervisningen ut av klasserommet
  • Omvendt undervisning gir læreren mer tid til veiledning av hver enkelt elev
  • Klasseledelse er like viktig som alltid, om ikke viktigere
  • Læreren må være tydelige på forventningene for at IKT skal fungere
  • Skolen trenger oppdatering av hva personvern er
  • Personvern handler om kontroll, medbestemmelse, forutsigbarhet, tillit og informasjonssikkerhet
  • Skolene har manglende oversikt over personopplysninger, og mangelfulle rutiner for samtykke, informasjon, innsyn, retting og sletting
  • Sentrale funn fra datatilsynet: Manglende risikovurderinger, Mangelfulle sikkerhetstiltak, Manglende/mangelfulle databehandleravtaler
  • Man må vurdere databehandleravtalen i hvert enkelt tilfelle
  • Det er viktig å forbli i læringsmodus, man blir aldri ferdig utlært…
  • Vi som ønsker en endring må stå på og foreløpig jobbe litt for oss selv
  • Forlagene henger fortsatt like etter i stedet for å bruke fantasien og teknologien…
  • Forskningen sier at PC og Internett ofte ikke er en integrert del av undervisningen
  • IKT kan dessverre ofte bety avkobling, underholdning og distraksjon
  • Økt deltakelse, samarbeid og vurdering er viktig for at IKT skal bli vellykket
  • Lag færre, bedre oppgaver som krever mer av elevene – også av samarbeid

IKT på dagsorden på barneskolen

hp-chromebook-11-keys_01

På videregående skole dropper elevene ut. De klarer ikke mer skole. De føler ikke mestring. For at elevene ikke skal droppe ut må hver elev få tilpasset opplæring for nøyaktig det nivået de er på.

Samtidig opplever lærerne at elevene ikke mestrer de digitale tjenestene. Elevene bruker datamaskinen mye til ting som ikke angår skolen – også i timene. Noen har tatt til orde for å fjerne datamaskinene fra klasserommet og fjerne Internettmulighet for elevene.

Jeg har derimot tatt til orde for å lære elevene mer om digital kompetanse. Og hvordan får vi til det? På videregående får alle hver sin datamaskin til å bruke i undervisningen. Alle bruker det, men mange bruker den fortsatt kun i stedet for en god gammeldags kladdebok.

Vi vet fra prosjekter verden rundt at elevene responderer godt på stadig nye opplæringsprogrammer som introduseres. Opplæringsprogrammer som sikrer at lærerne vet hvor hver enkelt elev står og som gir elevene riktig utfordring i forhold til det ståstedet de er på. Personalized learning er veien å gå.

Elevene trenger å starte på denne reisen så tidlig som mulig. Det er for sent på videregående. Derfor må vi begynne på barneskolen og sikre oss at det er et godt løp fra barneskolen og opp til videregående.

Vi setter nå i gang et prosjekt hvor vi velger å gjøre akkurat dette. Ved at hver elev får sin egen datamaskin og lærerne gis frihet til å ta i bruk ny teknologi sikrer vi oss at muligheten er til stede. Elevene vil ta i bruk ny teknologi og sosiale medier på sin vei videre i sitt utdanningsløp.

Hvordan det går med vårt prosjekt kan du følge her på bloggen :-)