Tag Archive | barneskole

Hva er innovasjon?

long-road-ahead

Skolebesøk
Skolen vår skal snart få besøk fra UDIR i forbindelse med et benchlearningsamarbeid de har med Skolverket i Sverige. 11 norske og 11 svenske rektorer som har deltatt i skolelederutdanning får være med på dette viderutdannings- / videreutviklingsprosjektet. Noe av bakgrunnen for prosjektet er OECD sine rapporter ‘Leadership for 21st Century Learning‘ og ‘Innovative Learning Environments Publication‘.

Vi har vært så heldige å bli plukket ut til å få være besøksskole i denne sammenhengen og da har det blitt viktig for meg å systematisere og å få ned tanker i forbindelse med hva vi driver med som faller innenfor disse kategoriene.

Innovasjon i skolen
Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, sa i Motor 1/2015 dette om hva hun tenker er innovasjon: «Evnen til å fornye seg. Evnen til å være relevant. Evnen til kontinuerlig stille seg spørsmål som: Hvordan kan vi bli bedre, hvordan utfordre oss til å tenke nytt, hvilken rolle skal vi ha i fremtiden?»

Dette gjelder i høyeste grad for oss som jobber hver eneste dag for å levere i den norske skolen. Vi har mange hensyn å ta. Vi skal levere på egne, kommunale, nasjonale og internasjonale kartleggingstester samtidig som vi skal fornye oss, bli bedre og sørge for å innta en rolle som gjør at det vi holder på med er relevant for våre elever, som jo skal vokse opp, utdanne seg videre og jobbe i det 21. århundre.

Innovasjon handler ikke bare om å ta i bruk ny teknologi og nye pedagogiske ideer. Det handler like mye om å endre måter å bedrive undervisning på og lete etter nye måter å motivere elevene på slik at våre elever blir bedre rustet til å klare seg i det samfunnet de skal vokse opp i.

Det er et samfunn hvor informasjon vil være en veldig viktig del. Mennesker må kunne finne relevant informasjon, lese den og bearbeide den på en måte som gjør at man kan nyttiggjøre seg den i sin situasjon. Derfor er det ekstra viktig at elevene blir i stand til lese godt, lese raskt, finne akkurat den informasjonen de leter etter, samhandle med andre på nyttige måter og få produsert noe som gir mening for andre.

Ludvigsenutvalget
I Norge gleder vi oss til å se resultatene etter Ludvigsenutvalgets jobbing. Hva vil de ha å si til oss? Hva vil de ha å si til politikerne? Og sist, men ikke minst: Hva vil politikere, skoleeiere og skoleledere gjøre med det de har å si?

Noen av oss jobber allerede med å forme fremtidens skole og vi håper å få alle med den lange veien frem.

Hvorfor en rektor bør undervise litt :-)

2015-01-12 17.53.13

Jeg husker en samtale jeg hadde med en rektor som gikk over i en annen stilling i kommunen. På mitt spørsmål om han ikke skulle prøve seg som lærer igjen svarte han at ‘det faget hadde han glemt for lengst’.

Jeg tror akkurat det er en stor utfordring i skolen. Når rektor glemmer hvordan man holder kontroll på en hel klasse, en hel dag – dag etter dag. Når rektor glemmer hvordan det er å stå i et klasserom hele dagen, eller ikke husker at man etter en dag i klasserommet kan være ganske utkjørt i hodet. Den dagen rektor glemmer alt dette så mister man noe av den forståelsen man også trenger for å drive en skole.

Misforstå meg rett. En rektor har mange arbeidsoppgaver og ansvar for mye og mange. Personalet skal år for år drives fremover til nye høyder. Alle skal utvikle seg og endre seg i takt med nye behov og endrede krav fra styringshold, men om man glemmer at lærerne også skal få sin egen hverdag til å henge sammen og om man glemmer hva som måtte til for å få til dette – så tror jeg det blir vanskelig for en rektor å styre på en måte som gjør at både elever, foreldre og lærere blir fornøyde.

Derfor er jeg glad for at jeg har anledning, og at jeg får tatt meg tid til å være vikar i både enkelttimer og hele dager. Jeg må fortsatt tenke og planlegge undervisningsopplegg.

Så egentlig har jeg bare en liten oppfordring i det nye året: Jeg velger å bruke mye tid med elever og mye tid i lærernes situasjon – og jeg oppfordrer alle andre rektorer til å gjøre det samme :-)

Skolelederens betydning for skolens digitale utvikling

Her er mine tanker rundt skolelederen og utviklingen av det digitale i dagens skole etter SDU14 – Skolen  i Digital Utvikling, et skolelederseminar.

I dag sliter mange skoler med å finne ut hvordan man skal utnytte de digitale verktøyene. Noen skoleledere har valgt å holde seg utenfor arenaen og lar enkeltlærere være pådrivere uten noe mål for skolen. Andre skoleledere tar styringen på ‘sin’ skole. Et viktig poeng jeg ser er at skoleledere og skoleeiere ikke kan flyte med, men må være med å ta styringen.

Den digitale utviklingen gir ikke automatisk bedre læring jo høyere maskintetthet man har. Det er viktig å utvikle metodikken. Det ser vi tydelig på mange videregående skoler hvor elevene i litt for mange situasjoner får anledning til å sitte på facebook, spille eller drive med andre ting mens læreren foreleser. Elevene selv ser problemet med de digitale fristelsene og ber om at lærerne legger opp undervisningen og har kontroll på klasseledelsen på en slik måte at man omgår fristelsene.

Hvorfor må vi så bruke IKT i undervisningen? Både i dag, og på sikt ser vi at konkurransen tiltar og den økonomiske maktbalansen i verden forskyves. Vi kan ikke jobbe billigere, så da må vi jobbe smartere. I følge SSB vil Norge i fremtiden kunne mangle kompetanse på riktig område og på høyt nok nivå om vi fortsetter som i dag.

Rektor Siri Gulseth sier rett ut at det er håpløst dersom ikke skolelederen er den som staker ut kursen og leder den digitale utviklingen på skolen. Ledelsen må ha oversikten og styringen. Det er rektor som må ta valgene. Det blir rektors oppgave å sørge for at strekket i laget blir minst mulig. Både elevene og lærerne må læres opp slik at de er mest mulig på samme nivå.

Hvorfor ser vi da ikke større endringsvilje blant skoleledere og skoleeiere i dag? Svaret, mener Siri Gulseth, ligger i eksamensformene. Den dagen eksamenene krever bruk av digitale verktøy for å lykkes vil alle skolene snu. Da har de skolene og de elevene som har vært utsatt for den digitale skolelederen være de som lykkes mest :-)

En dag i skolevegringens tegn

I dag har jeg tilbrakt en hel dag på seminar om skolevegringen. Som skoleleder var det en særdeles nyttig øvelse. Dagen viste tydelig at det som foregår i klasserommet og i skolegården er særdeles viktig for å senke stressnivået for elever som er emosjonelt sårbare og dermed også spesielt utsatt i forhold til å kunne bli skolevegrere.

Når elever blir skolevegrere skyldes dette en kombinasjon av flere faktorer og det skyldes som regel ikke egentlig det som skjer på skolen. Det som skjer hjemme i familien og utenfor skolen er kanskje den viktigste faktoren. Problemet kommer allikevel mest til syne i hverdagen, på skolen – når eleven ikke vil gå på skolen. Derfor blir det vår jobb å legge forholdene så godt til rette at vi hjelper familiene og disse sårbare elevene. Vi må spille på lag for å gjøre hverdagen best mulig for disse elevene.

Forskning viser at sårbarhet går i arv og at introverte elever ofte er mer sårbare. For disse sårbare elevene kan kun små endringer i stressnivå gjøre at læringsmiljøet blir dårligere og at effekten av læring blir dårlig.

Dette understreker hvor viktig læringsmiljøet i klassen er. Elevene må kunne føle at de kan gå til en skole og en lærer som føles som en trygg base for å kunne håndtere dette stresset. Elevene må kunne føle at de voksne hjelper til med å gjøre skolehverdagen god. Relasjonen til en lærer eller en voksen på skolen er således av stor betydning for hvordan eleven takler stress.

Læringsmiljøet i klasserommet påvirkes av fire faktorer: Struktur, involvering, Autonomi og Positive og tilpassede forventninger og utfordringer. Det at regler og strukturer er klare, tydelig og at alle vet om dem og følger dem er en viktig forutsetning. Øving på regler og lærerens klare tydelige lederskap i forhold til reglene er viktige i denne sammenhengen. Læreren må være, og elevene må oppleve at læreren er genuint interessert, opptatt og involvert i hver enkelt elevs faglige fremgang og velvære. Elevene må også oppleve autonomi i form av at de har medvirkning og muligheter for valg i skolehverdagen. Læreren skal ha en plan, men tillate at elevenes ideer kan påvirke planene slik at de opplever å ha innflytelse. Det skaper et eieforhold til det som skal gjøres.

Blant metoder som har vist seg å fungere godt finner vi den svenske ‘Nyckelmetoden‘. Der er innledende møter, frivillig ønske om deltakelse, kartlegging av positive og negative sider ved oppmøte på skolen og å være hjemme, ukearbeid, langsiktige mål, fysiske møter og sosiale medier. Allikevel kan det ta lang tid. Det finnes dessverre ingen quickfix eller raske løsninger.

På veien hjem…

2014-09-26 10.16.48

Da er tiden kommet for å sortere inntrykkene fra reisen til USA. Her sitter jeg på flyet hjem og tenker over alt jeg har opplevd og sugd til meg disse siste dagene om skoler og skolesystemer i USA.

Gjennom mitt nettverk på twitter har jeg blitt kjent med mange mennesker og lest mange nye ideer rundt skole og utdannelse. Jeg har knyttet kontakter som gir oss muligheten til å samarbeide på tvers av landegrenser. Ved å reise ut og treffe andre lærere og skoleledere har jeg i tillegg fått muligheten til å knytte enda sterkere bånd med deler av nettverket samtidig som jeg har fått videreutviklet og utvidet dette nettverket.

På reisen har jeg besøkt 6 skoler i 2 stater. Jeg har besøkt barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler og snakket med rektorene på alle de 6 skolene, samtidig som jeg har knyttet kontakt med lærere og høstet elevers og alles erfaringer.

Det har gitt meg ny innsikt i elever og læreres teknologiske hverdag. Det har gitt meg ny innsikt i hvor store forskjeller det kan være på samfunsstrukturer, elevmasse og skolesystemer i forskjellige land.

Alt dette både håper og tror jeg kan gi vår egen skole enda bedre mulighet til å lykkes med vår satsning inn mot læring i det 21. århundre. Uansett hvilken teknologi vi vil bruke i fremtiden så er det metodene og pedagogikken som vil, og skal bringe oss dit.

Derfor er det ekstra gøy å se at på tvers av strukturelle og finansielle forskjeller fortsatt er læreren i klasserommet som er viktigst. Det som fenger elever og knytter elever og lærere sammen er det man gjør innenfor klasserommets fire vegger. Det er ikke hva politikerne bestemmer på toppen som til syvende og sist avgjør hvordan en elev har det i klasserommet. Det er det heldigvis fortsatt læreren som gjør – verden rundt.

Takk til alle jeg har møtt på denne reisen. Takk for at dere har delt så villig av deres tid, erfaringer, meninger og ideer :-)

Den teknologiske og pedagogiske gevinsten av god arkitektur

Vi er nå 5 uker ut i dette skoleåret. I flere bloggposter har jeg lagt vekt på hvor viktig det er at elever lærer seg å bruke IKT som et nyttig verktøy for sin egen læring. Jeg har skrevet om at prosjektet vi nå har satt i gang på 6. trinn skal fra neste år være et fast opplegg på våre to eldste trinn. Elever får en datamaskin som de selv kan bruke akkurat som de vil – på skolen, hjemme og på reise. Vi ser at elevene trenger datamaskin 1:1 dersom vi skal få snudd på undervisningen. Vi ser også at dersom vi skal kunne gjennomføre et prosjekt hvor elevers læring og pedagogikk står i fokus så må vi ha en arkitektur i bunn som er god nok til at det tekniske ikke kommer i veien for læringen. Det er det den tekniske delen av dette prosjektet handler om, og det er det jeg gjerne vil snakke om i denne bloggposten :-)

Oppstartstid på en datamaskin
I årevis har alle firmaer, små og store, stort sett benyttet seg av Microsoft sin arkitektur når det gjelder softwarebiten av nettverket sitt – Dette snur nå stadig flere steder. Skyen begynner å bli mer og mer attraktiv for mange. Dagens arkitektur gjør dessverre ofte at oppstart tar tid. Enten jeg har jobbet i det private eller i det kommunale så tar lange oppstartstider tatt effektiviteten bort fra arbeidsdagens oppstart av datamaskinen. For en som jobber på et kontor gjør det kanskje ikke så mye at oppstarten av datamaskinen for dagen tar 1-2 minutter, men i et klasserom kan det bety forskjellen på god og dårlig start på timen med påfølgende uro og en generelt dårlig time. Dessverre gjør også oppstart i windowsverden at det er mange kall som skal gjøres mot mange forskjellige servere. Kall som kan ta tid om en eller flere servere ikke reagerer som de skal, og det gjør de dessverre litt for ofte – Ikke reagerer altså :-(

Alternativet er en oppstart på under 10 sekunder mot servere som nesten alltid svarer (99% av tiden) – bare det trådløse nettverket er oppe. IT-avdelingens eneste oppgave mot elevene ville være å sørge for at kobling mot Internett og det trådløse nettverket er oppe. Det høres ut som en utopi, men heldigvis er det ikke det.

Lagringsproblemer
Hvor ofte har ikke foreldre og lærere opplevd at eleven ikke finner igjen dokumentet sitt? Hvor lagret de den siste versjonen? Var det i sin mappe på it’s learning? Var det i oppgavebesvarelsen på it’s learning? Var det på filområdet sitt på fellesserveren? Var det på sitt hjemmeområde? Eller ble den lagret lokal på maskinen sin? Den frustrasjonen har vi kjent på noen og enhver som lærer og forelder. Kanskje har du slitt med det når det gjelder egne filer også?

I Google disk finnes kun ett alternativ: Dokumentet er lagret i min disk i Google drive – det er ikke lagret noen andre steder. Husker du ikke hvilken mappe dokumentet er i så husker du sikkert noen av innholdet – søk på det så finner du det. Når bonusen er at læreren kan gå inn og følge hele prosessen på elevens dokumenter fordi læreren har det tilgjengelig til enhver tid så blir man ganske imponert. Det å holde øye med hvor mye en elev har jobbet med sine ting tar kun noen få sekunder. Hvor lenge er det siden eleven åpnet noe som helst dokument i skolemappen sin? Hvor lenge har de sittet og jobbet? Det kan ta så lite som ett minutt å kikke raskt gjennom alle de siste skoledokumentene eleven har jobbet med for å skaffe seg et raskt overblikk over siste ukes innsats fra en elev du er bekymret over.

Samskriving og underveisvurdering
Officepakken til Microsoft blir stadig bedre. De jobber seg mot bedre lagring i skyen, samsrkiving mm., men alternativet til Google er jo laget med dette ene for øyet, fra begynnelsen av. Det å legge inn kommentarer på elevenes skolearbeider er like lett som å legge inn en kommentar på et facebookinnlegg. Det å chatte med en elev som sitter og jobber med dokumentet sitt er like raskt og enkelt som å chatte i et hvilket som helst sosialt medium. Det er ingen tungvint innlogging som i et LMS. Det er ikke masse klikking og leting for å finne frem. Hverken for elever, lærere eller foreldre.

Delte kalendere
Så må vi ikke glemme kalenderfunksjonaliteten. Synes du det er vanskelig å holde LMS-kalenderen oppdatert? Synes du det er vanskelig å få lærerne til å legge inn prøver og større arbeider? Og enda verre: Er det vanskelig å få elevene til å hente ut denne kalenderen og å bruke den?

Hvorfor ikke la kalenderen komme direkte inn på lærernes og elevenes egen kalender i sin egen smarttelefon, deres eget nettbrett og deres egen datamaskin. Helt uten å måtte klikke seg rundt, logge seg inn? LMSene har laget funskjoner for å gjøre kalenderen sin bedre, men Google har hatt dette som en hovedfunksjonalitet i kalenderen sin i årevis. Hvorfor skal ikke eleven på sengekanten kunne kaste et raskt blikk på telefonen sin å se hva lærerne har planlagt av større arbeider og prøver de neste ukene? Hvorfor skal de måtte logge seg på et tungvint LMS og klikke seg rundt for å finne sin kalender? I sin egen kalender har de forhåpentligvis også lagt inn sine personlige gjøremål og da kan de enda lettere planlegge når de skal gjøre de forskjellige skoleoppgavene, og fritidsaktivitetene med et raskt blikk på kun 1 kalender.

Ødelagte og glemte maskiner
Og hva når eleven glemmer maskinen hjemme, eller har hatt et uhell. Når det tar under 2 minutter å sette opp en ny utlånsmaskin. Når den nye maskinen inneholder alt du hadde på den andre. Hjemme hos meg har jeg nå 3 maskiner liggende rundt. Hver med sitt navn på. Når jeg skal jobbe tar jeg bare tak i den nærmeste ledige maskinen. Om det er nummer 1, 2 eller 3 spiller ingen rolle. De er like når jeg har logget meg på. Ikke en eneste forskjell i noen innstillinger. Alt er likt.

Spørsmål
– Noen flere som har lyst til å se lyset?
– Noen som har noen spørsmål? Spør i vei :-)
– Har du lyst til å komme og se hvordan det fungerer? Ta kontakt :-)

Min sommer – Mitt PLN

Screenshot 2014-08-12 09.28.55

Sommer med mye fagstoff
Denne sommeren har vært litt spesiell for meg. Aldri har jeg lest så mye fagstoff i løpet av en sommer, samtidig som jeg ikke har åpnet en eneste fagbok. Twitter har sørget for det.

Mitt eget profesjonelle læringsnettverk
I over et halvt år har jeg bygget opp mitt eget PLN (Professional Learning Network) på twitter. Dette PLNet består for øyeblikket av 138 personer fra i alle fall 5 land. Gjennom hele sommeren har disse 138 personene foret meg med det ene tipset etter det andre. Noen tips fører meg videre til interessante blogger skrevet av skolefagpersoner. Andre setter meg i kontakt med atter nye personer jeg kan legge til mitt PLN.

Dette personlige PLNet (Ingen får bygget opp helt likt PLN) gir meg mange drypp – akkurat når det passer meg. Jeg kan selv velge om det lille dryppet er interessant eller om jeg skal overse det. Jeg kan selv velge når jeg skal ta meg tid til disse dryppene, og hvor ofte jeg vil la det dryppe.

Godt samarbeide
Med et PLN blir det også lett å oppnå kontakt ved behov. Trenger du en vennskapsklasse til et prosjekt? Vil du at dine elever skal få kontakt med elever fra et annet land? Vil du besøke en annen skole når du er ute og reiser?

Det er utrolig hvor enkelt det blir å oppnå kontakt med andre pedagoger rundt om i verden og hvor enkelt det er å komme i gang med et samarbeide.

Har du også lyst på et PLN?
Dersom du også kunne tenke deg et PLN så kan du det. Skaff deg en konto på twitter og start med å følge noen enkeltpersoner (Meg finner du på @Pute68). Etter hvert oppdager du nye interessante fagpersoner. Da kan du følge med på alt de legger ut ved å følge dem også.

Lykke til :-)