Skoleledere må gå foran i den digitale utviklingen

wpid-wp-1391298326209.jpeg

Som noen har fått med seg har nå kommunen jeg jobber i valgt Google apps for education (GAFE) og chromebooks. En gledens dag for meg i alle fall som har jobbet for å få disse verktøyene inn i skolen vår. Lett å bruke, lett å sette seg inn i, uendelige muligheter, lite supportbehov, teknisk god løsning, billig i drift. Alt dette er stikkord for denne løsningen. Men det er ikke det jeg vil skrive om nå. Det er kravene til oss skoleledere jeg vil snakke om. Jeg har skrevet om dette også tidligere.

Temaplanen som er laget i denne forbindelse stiller klare krav til oss skoleledere:
– Er digitale forbilder
– Leder lærernes digitale læring
– Er pådrivere for deling av undervisningsopplegg/erfaringer
– Uttrykker tydelige forventninger til lærerne
– Følger opp elevenes digitale læringsresultater
– Deltar i kompetansehevingstiltak og lærende ledernettverk

Jeg er ordentlig glad og fornøyd med at kommunen setter disse kravene til oss skoleledere. Skal denne satsningen lykkes så må vi skoleledere gå foran og vise vei. Vi kan ikke sitte på sidelinjen og la kompetente og foroverlente lærere lede denne utviklingen uten at vi er med selv. Ei heller kan vi ta imot utstyr, kurs og penger uten at vi selv bruker verktøyene. Vi må sette oss inn i mulighetene verktøyene gir og gå foran både lærere, elever og foreldre i denne store satsningen.

For å få til dette må vi prioritere dette i hverdagen. Vi må bli kjent med verktøyene (GAFE og chromebook). Vi må bruke verktøyene internt i ledergruppene og vi må bruke verktøyene internt i rektorenes forskjellige grupper.

Hva er så de viktigste punktene for oss skoleledere å følge opp og ta tak i? Jeg mener at vår evne til å være digitale forbilder og våre tydelige og klare forventninger til lærerne er de aller viktigste punktene her. Dette vil i stor grad være med å påvirke hvor den enkelt skole havner på skalaen og hvor fort temaplanen lar seg gjennomføre på den enkelte skole.

På tide å legge inn årene?

Skjermbilde 2016-08-11 12.59.46.png

Er det på tide for it’s learning og fronter å gi opp kampen? På tide å la noen som lager et ordentlig LMS få slippe til i norsk skole?

For å få sagt ting i rett perspektiv: Jeg har ALDRI likt å bruke it’s learning, men jeg vil veldig gjerne ha et LMS for mine elever, lærere og foreldre. it’slearning, og fronter, har jeg aldri syntes har vært gode verktøy i så måte.

Høsten 2014 publiserte jeg 3 blogginnlegg (se lenker under) som hver for seg og samlet er kritiske til programvare som brukes i skolen. Jeg brukte ordet LMS og bevisst ikke f.eks. ‘it’s learning’ og ‘fronter’. Det var tydeligvis lurt når i ser på reaksjonene skolebloggeren Camilla G. Hagevold har fått (https://skolevegen.com/2016/08/10/hva-its-learning-ville-nar-de-ringte/).

Nesten uansett hvem jeg prater med om disse to mest kjente LMSene i Norge så får jeg samme reaksjon som Camilla fikk. Når jeg for 7 år siden stoppet all bruk av it’s learning på egen skole grunnet en kjent feil og en svært dårlig ‘Direct Edit’-funksjon så fikk jeg jubel på skolen og andre lærere fra andre skoler lurte på om jeg ikke kunne overtale deres rektorer til det samme.

Som Camilla skriver i sitt innlegg så oppleves produktet like dårlig i dag som for 10 år siden. Brukervennligheten har ikke blitt bedre. Sammenliknet med annen og nyere programvare har den snarerer blitt dårligere.

Når foreldre i vår kommune og nabokommunen forsøker å klage (såpass at det kommer i lokalavisen i tillegg) så bortforklares det hele med at hverken lærere eller foreldre er kurset godt nok. Kurset godt nok? Et slikt produkt mener jeg skal være selvforklarende (ref tidligere blogginnlegg).

Når nå it’s learning i tillegg oppfører seg på en måte som gjør at folk som skriver negativt om produktet føler seg presset så håper jeg i alle fall Ingvald Straume har rett når han sier at det snart er over og ut for it’s learning og fronter.

https://pute.no/2014/09/30/teknologien-vi-bruker-pa-skolen-ma-vaere-like-enkel-som-teknologien-vi-bruker-hjemme/
https://pute.no/2014/09/21/172/
https://pute.no/2014/09/20/hvor-vil-vi-hvor-skal-vi/

ResearchED leads York

2016-07-09 11.20.08

På lørdag var jeg på ResearchED Leads York. Leads betyr at denne er beregnet på skoleledere og utviklingsledere i skolen. Det var en mindre konferanse en den nasjonale konferansen i september. Det viktige var at jeg fikk høre på, og snakke med, skoleledere, utviklingsledere og lærere som har jobbet spesielt med dette med skoleutvikling.

I Storbritannia har de jobbet lengre enn i Norge med målstyring og målbevisst utvikling av skoler, på godt og vondt. Jeg skal ikke her si noe om dette med målstyring, men det positive som har kommet ut av det mange steder i Storbritannia i alle fall – er at de har fokusert på å jobbe med utvikling av skolen og lærerne. Ikke nødvendigvis på kommunalt nivå, men på den enkelte skole. Derfor var det veldig interessant å komme til York og høre på forskjellige skoler og ansatte snakke om hva de gjør på akkurat sin skole for å utvikle den videre.

Som noen kanskje husker skrev jeg i mars så vidt om ‘flip the system‘ som handlet om hvordan lærerne selv må ta ansvar, og det er det jeg skal skrive litt om her – hvordan vi som skole og skoleledelse skal hjelpe, og få, lærerne til å ta ansvar selv for sin egen utvikling som pedagoger.

Utgangspunktet er ‘Evidence based practice‘ (EBP). Det snakkes mye for tiden om hva forskning sier. Og her kommer det fine inn om EBP. Det er 4 grunnelementer: Forskningsresultater, egen erfaring og bedømning, fakta og data samlet inn på skolen samt egne verdier og bekymringer.

Skolen og den enkelte lærer skal altså ikke ta hensyn til forskning ene og alene. Vi skal faktisk ikke overstyre alt lærerne skal gjøre ute i klasserommene ut fra hva forskning sier. Vi skal la lærerne bli forskere selv i egne klasserom ved å ta i bruk disse fire elementene i EBP. Lærerne skal spørre, hente inn informasjon og data, samle, prøve ut, vurdere og evaluere.

Akkurat nå sitter jeg og lager en plan for hvordan vi skal få til akkurat dette på vår skole. Det er utrolig spennende tanker, det å først lære opp personalet i å bli forskere på egen praksis for deretter å la de utvikle seg på sine egne ting med det målet for øyet at de skal bli bedre lærere for akkurat sine elever. De elevene de har der og da. For vi må ikke glemme at forskning sier noe om hva som har fungert en gang, et sted, med noen…

Nå skal det endelig hoppes!

2014-10-31 15.26.56

I mange innlegg her har jeg snakket om hvor viktig det er å ikke gå baklengs inn i fremtiden eller hvordan vi bare må hoppe i det fordi vi ikke kan, eller bør, legge fra oss den digitale ferdigheten. Jeg har også skrevet om hvordan vi på barneskolen ikke kan holdes utenfor. Lenge har det i Norge vært akseptert at det kun er videregåendeelevene som har behov for datamaskin i skolehverdagen. For to år siden startet jeg et prosjekt hvor hver elev fikk hver sin datamaskin – til bruk på skolen og hjemme. De elevene går i disse dager ut av 7. klasse. Det er levert en rapport til kommunen der det beskrives hvor vellykket dette prosjektet har vært. Ikke alle mål er nådd på disse 2 årene, men vi ser en kjempeutvikling på de elevene som har kunnet bruke disse datamaskinene og ikke minst ser foreldrene stor forskjell. Denne uken var det stor sorg blant elevene når de måtte levere fra seg datamaskinen før overgang til ungdomsskolen.

Endelig
Derfor er jeg uendelig glad for at kommunen jeg bor og jobber i endelig har bestemt at dette skal snu. Ikke sakte men sikkert, men ved å hoppe i det. På relativt kort tid skal nå kommunen innføre en datamaskin til hver elev i grunnskolen. Først til elevene i ungdomsskolen. Deretter til elevene på mellomtrinnet og til slutt til de minste elevene våre. Alt dette innen de 2 neste skoleårene.

Skolelederes rolle
Jeg er glad for å få være med på dette hoppet og nå starter jobben med å få alle skolelederne med på å brette opp ermene å gå på med lyst og iver. Noen er selvsagt litt skeptiske, men nå er det på tide å legge bort den skepsisen. De vil nemlig raskt se det vi andre har sett, at lærelysten og arbeidsvilligheten har steget enormt ved innføring av muligheten for IKT til alle, hele tiden, når det passer læreren og undervisningen.

Lærene kan understreke hvor stor endring det har vært i skolehverdagen for både lærere, elever og foreldre ved innføring av dette prosjektet, på alle de 4 pilotskolene i kommunen, men skolelederens rolle er sentral.

Derfor er det nå viktig at vi skoleledere i kommunen hjelper hverandre ved innføringen, at vi deler med hverandre hva som fungerer og hvordan vi sammen skal kunne sørge for at dette blir et skikkelig løft for kommunen, for elevene våre og for lærerne våre.

Lykke til, alle sammen!

«Vi skal ikke lære IKT, vi skal lære med IKT»

working-outsideTittelen må være det beste sitatet fra årets NKUL. Sitatet er hentet fra Trondheim kommunes store satsning med 1:1 i skolen. Det nest beste sitatet er fra George Siemens som sa at «vi er den siste generasjonen som kan regne med å være smartere enn maskinene». Begge disse sitatene blir viktige å huske på når vi nå i vår kommune skal øke tettheten av digitale enheter på skolene.

I kommunen jeg jobber er det av kommunestyret nå bestemt at alle elevene fra 1. til 10. klasse skal ha sin egen datamaskin. Arbeidet skal starte i januar 2017 og nå denne høsten skal den elektroniske plattformen bestemmes. Det betyr at både software og hardware som skal ligge i bunn skal bestemmes.

I dette blogginnlegget vil jeg forsøke å si litt om hva jeg da mener er viktig for dette valget og hva som blir viktig for en god innføring av læring med IKT for elevene våre.

Utstyret må fungere
Tenk deg at du kommer på jobben en morgen og så starter ikke datamaskinen. Du har mistet den i gulvet eller sølt drikke ned i maskinen, noe er galt. Ikke noe fungerer.

Hvor lenge er du da villig til å vente før du er oppe og går og klar til å jobbe videre? 2 minutter? 1 time? 4 timer? Til neste dag? Enda lenger?

Jeg hører til kategorien som nå setter grensen ved 2 minutter. Det tror du kanskje ikke er mulig, men det er det faktisk i dagens verden. Allikevel er de fleste fornøyde med noe dårligere. Dersom chromebooken min går i bakken så går jeg bort og henter en låne-chromebook og så tar det under 2 minutter før jeg har en datamaskin som er NØYKATIG lik den jeg nettopp mistet i gulvet. Ikke NESTEN lik, men NØYAKTIG. Ingen ekstra installasjoner, ingen venting. Henter jeg en splitter ny maskin så gjelder akkurat det samme. 2 minutter er det det tar.

Jeg vet jeg er kresen. Jeg vet at ikke alle er like kresne som meg, men kan vi gjøre et valg som er dårligere enn 2 minutter for elevene? Det blir å stjele fra deres undervisningstid og bidrar ikke til økt motivasjon.

Utstyret må på plass
En av de store bremseklossene for IKT i skolen er læreres kompetanse. Læreres kompetanse på bruk av IKT og læreres bruk av IKT til gode undervisningsformål.

Den erfaringen skoler og kommuner gjør nå er at så snart utstyret er på plass, og utstyret fungerer på en slik måte at alle elevene har det oppe og går hver gang og hele tiden det er behov for det, så snur denne praksisen seg. Lærerne opparbeider da raskt den siste lille biten av manglende kompetanse. Ved god utveksling av opplegg og tips opparbeider lærerne også raskt god kompetanse i å «lære med IKT», og det er jo dette som er viktig?

Erfaringsdeling
Det betyr at det blir ekstra viktig at lærerne tilbys gode muligheter for erfaringsdeling. Erfaringsdeling kan skje, og skjer, på fler måter: Digitalt på samtalegrupper, sosiale medier el.l. Internt på skolen i fellestid. Plandager i kommunen med erfaringsdeling og workshops.

Min konklusjon
Min konklusjon er veldig enkel. Etter selv å ha innført 1:1 på egen skole for 2 år siden, på noen trinn, fremstår det helt klart hva som må gjørres i egen kommune for å få dette på plass så raskt som mulig:
1. Det riktige utstyret
2. Opplæring i selve utstyret
3. Prøving og feiling i alle klasserom med digital pedagogikk
4. Erfaringsdeling på tvers i hele kommunen

Les mer
Dyrt og dårlig eller billig og bra?

Hållbar utvikling i skolen

2016-04-22 10.38.50Både i Norge og i Sverige pågår for tiden en stor debatt rundt skole og skoleutvikling. Etter det såkalte PISA-sjokket i 2001 har politikerne kappes for å gjøre skolen bedre, med fokus på de målbare resultatene.

I Norge ble Ludvigsenutvalget satt ned og deres rapport kom for snart et år siden. Det var et omfattende stykke arbeide som la inn et ord for mange endringer i norsk skole. Det vi ser er at politikerne ikke evner å se helheten i rapporten og handle ut fra den. Politikerne er opptatt av å gjøre synlige endringer som støtter seg på deres ideologi. Dette snakket Anders Jidesjö mye om under workshopen jeg deltok i i helgen. Vi var noen håndfuller rektorer i et hjemmesnekret svensk twitterrektornettverk i Linköping som samlet oss i helgen.

Lidesjö er professor på Linköping universitet og han har jobbet med læreplnarbeidet og for svenske utdanningsmyndigheter. Han poengterte hvor vanskelig det er å få jobbet med politikere fordi de må være så opptatte av å tilfredsstille velgermassen sin, og gjennomføre handlinger som på utsiden kan se ut om en god løsning. Han sammenliknet det litt med en bil på verksted. Selv om motoren er den delen som trenger reparasjon, så ser det ikke bra nok ut. Om man derimot lakker den eller bytter interiøret så synes det svært godt at man har gjort noe. Det hjelper bare ikke. Motoren er fortsatt problemet.

Han pekte også på at i Sverige så har de før oss hevet utdannelsesnivået på lærerne med det fatale problemet at ungdomsskoleelevene gjør det dårligere. Fordi lærerne har mer fagutdannelse så kommer de til skolen med helt andre forventninger til elevene, noe som har gjort at flere elever sliter på skolen og ikke får den hjelp og støtte de trenger. Resultatet blir flere som hopper av skoleløpet – drop-outs. Allikevel ser vi at det er akkurat det som skjer hjemme i Norge nå, noen år etter. Vi skal utdanne lærere med dypere faglig forståelse, men mindre pedagogisk forståelse.

Når vi da vet at det gjøres mer skoleforskning enn noen gang, og samtidig ser at politikerne kun plukker dne forskningen som passer deres egen ideologi så gjør det at det er enda viktigere at vi som jobber i skolen, alle som jobber med å forbedre og endre skolene sørger for å gjøre det motsatte; Se på forskningen gjøre oss opp reflekterte meninger over hvor det bør satses slik at vi kan få gjort det beste ut av situasjonen på vår skole.

Genious hour – moro læring

2016-04-17 12.38.07Nå har vi testet ut Genious hour siden jul. Det har blitt 12 uker med til sammen 9 genitimer.

Jeg vet ikke om det blir helt historisk korrekt, men det sies at 3M var det første store firmaet som startet med denne tankegangen og at Google fulgte opp med den største systematiseringen. Den såkalte 20%-time er ment for at de ansatte skal få bruke deler av arbeidstiden på å forfølge prosjekter de selv brenner for, men som allikevel holder seg innenfor bedriftens rammer. Noen lure hoder begynte derfor å tenke på hvordan dette kunne omsettes i skolen. Hvordan kan elevene få lov til å velge fra egne ønsker og samtidig følge skolenes krav og pensum.

Løsningen ble ‘Genious hour’. En skoletime i uken hvor elevene kan få gjøre hva de selv ønsker å gjøre. De skal ha fokus på 2 spørsmål: Hva vil du lære. Hvordan skal du vise frem hva du har lært.

Når man har en gjeng elever foran seg som vanligvis blir fortalt hva de skal gjøre så kommer det mange spørsmål når man legger Genious hour frem for dem. Hva kan vi velge? Hvem kan vi jobbe sammen med? Som om ikke det er nok er det mange som tar seg vann over hodet. Plutselig tror de at de kan klare alt. Mange ideer bobler opp. De vil lage apper. De vil bli magikere. Film skal lages. YouTube-stjerner skal noen bli. Tysk og spansk skal andre lære seg. Sy klær skal andre.

Så vil kanskje noen si at dette er litt vel store prosjekter. Litt mye å gape over. Ja, det er mulig det, men lærer vi ikke av det også? De fleste elevene har holdt seg til førstevalget sitt. Andre derimot har byttet både en og to ganger. Noen er utålmodige og klarer ikke vente til de blir ferdige, men må begynne på nytt.

Vi er bare i startgropen på å teste ut Genious hour, men starten har i alle fall gitt både meg og elevene et ønske om å videreutvikle dette konseptet.

I dag fortalte en av guttene som hadde laget YouTube-kanal med spillvideoer at de hadde fått 21 abbonnenter på kanalen sin. 5 kjente og 16 ukjente. Ikke verst for en liten spillkanal laget av noen gutter i 5. klasse med et forbruk av 9 skoletimer.

Her er noe av det jeg også har skrevet på ‘staffroom’ (staffrm.io) om Genious hour:
http://staffrm.io/@pute68/Z28azoHpGe
http://staffrm.io/@pute68/VeCpHH0hRe
http://staffrm.io/@pute68/3yz29xIeEh