En endring må til i skolen

long-road-ahead

Innovasjon og tanken på hvordan vi lærer best er et av hovedelementene i dagens samfunn og økonomi og dermed også et hovedanliggende for OECD. I forbindelse med et rektorsamarbeide jeg deltar i mellom Utdanningsdirektoratet i Norge og Skolverket i Sverige har vi hatt en refleksjonsoppgave hvor vi har lest 2 OECD-publikasjoner og en svensk rapport om IKT og skole. I tillegg har jeg lest en rapport fra University of Washington, den siste NOUen ‘Mer å hente’ om barn med stort læringspotenial og Ludvigsenutvalgest NOU ‘Fremtidens skole’. Vivianne Robinson sin bok ‘Student-Centered leadership’ er også verdt å ha med seg i denne sammenhengen. Se hele kildelisten under.

Endring som varer
For at man skal å en varig endring som sørger for at det holdes fokus på innovasjon og læring så er utviklingsledelse essensielt. Det betyr at ledelsen må ha visjoner, men også strategier og planer for hvordan dette skal implementeres.

For å få mest mulig effektive læringsmiljøer for våre barn og unge må ALLE disse punktene oppfylles:

  • Læring og engasjement er sentralt i alt som gjøres på skolen
  • Læring skal skje gjennom samarbeide i sosiale interaksjoner mellom elever og lærere
  • Læringen må henge sammen med den enkeltes motivasjon og følelser
  • Undervisningen må ta hensyn til den enkelte elev
  • Elever skal oppleve krav, men uten at det blir for høyt for den enkelte
  • Vurderinger må henge sammen med læringsmål med sterkt fokus på formative tilbakemeldinger
  • Både i og utenfor skolen må det legges vekt på aktiviteter og emner som henger sammen på tvers av fag

Raskt skissert ser jeg for meg at dette kan oversettes på følgende måte:

Skolene må over til å ha prosjektarbeider over lengre tid med forskjellige aktiviteter, som går på tvers av alle fag, hvor hver enkelt elev får en individuell oppfølging og utfører oppgaver i prosjektet ut fra egne ønsker. Samtidig må læringsmålene fra læreplanene være sentrale i lærernes arbeide med prosjektene.

Slik jeg leser dette krever det store endringer i mages måte å undervise på. Skolebokverkene, som mange nok føler en avhengighet til, henger ikke, slik jeg ser det, godt nok sammen med dette. Dagens faglærerfokus hjelper heller ikke ensidig på dette.

Siden det er en stor omveltning betyr det også at det er en stor avhengighet av en ledelse som ser behovene for endring og som går foran og jobber målrettet for disse endringene. Skoleleder må sette retning og ta ansvaret for å få læring til å skje på nye måter. Det krever mot for å tørre å stå i endringer og kreativitet i å lete etter løsninger. Akkurat som hver enkelt elev skal ses så må også hver enkelt lærer ses og hjelpes i sine endringer til en ny skolehverdag.

Det å endre seg, for oss voksne, er en tøff, vanskelig og krevende prosess. Det må skoleledelsen ha forståelse for når det skal jobbes med endringer. Lærere må evaluere og reflektere over de valgene man gjør og få hjelp av hverandre til å endre undervisningspraksisen sin. Punktene over for elever gjelder i like stor grad den enkelte lærer. Og sosial læring i team er essensielt for å få til endring og for at den skal bli varig hos hver enkelt.

Digitalisering
Det kan høres vanskelig og arbeidskrevende ut, men behøver ikke være det når vi nå får på plass en digital dings per elev i skolen. Det er ikke mye forskning på området, men studier viser at elever blir mer motivert av å jobbe med digitale enheter. Det er også lettere å differensiere og det er enklere for lærer å følge med hvor hver enkelt elev står og å gi fremovermeldinger underveis.

Et viktig punkt for å få digital undervisning til å fungere bedre er at det er en gjennomført pedagogikk rundt dette. Hva er da bedre enn å gjennomføre totale endringer som skissert over samtidig som vi tar i bruk disse nye dingsene?

Men det er to ting som er viktig i forhold til de digitale dingesene og læringen:

  1. Lærerne får en en annen rolle og må planlegge for hva som skal læres og ikke hva som skal undervises.
  2. Skolelederne må være SVÆRT tydlige og AKTIVE i denne prosessen og være PÅDRIVERE, ellers vil ikke dette fungere godt nok.

Jeg gleder meg til de kommende årene, selv om jeg innser at det kommer til å bli mye arbeid å få dette til på en god måte som både gagner elever og som vi voksne skal komme godt ut av :-)

Kildeliste
Innovative Learning Enviroments, OECD
Leadership for 21st Century Learning, OECD
No time to think, David M. Levy, University of Washington
Mer å hente, NOU 2016:14
Fremtidens skole, NOU 2015:8

The trouble with transfer

2016-07-09 11.20.08

På lørdag var det igjen tid for et nytt ResearcED. Dette var min femte ResearchED-konferanse på ett år. Aldri har jeg blitt så inspirert som skoleleder som gjennom disse konferansene. Den korte historien er at det handler om forskning (research) og utdanning (EDucation). Mottoet for konferansene er ‘working out what works’ – altså å finne ut hva som virker.

Hver høst er det tid for den nasjonale konferansen i London og i år var det hele 90 forskjellige forelesere å velge mellom – ingen lett oppgave. Noen ganger velger jeg rett og andre ganger ikke fullt så rett.

Den viktigste jeg gikk på i år, og den jeg har lyst til å skrive om var sesjonen til David Didau. David går under pseudonymet @learningspy. Han har skrevet mange bøker og leverer også bloggen ‘The learning spy‘.

David sin sesjon het rett og slett ‘The trobule with transfer’ og handlet om forskning rundt det å overføre kunnskap og lærdom fra ett område til ett annet. I dag heter det seg jo så fint at vi ikke trenger kunnskap for alt kan jo Googles, men det viser forskningen at ikke holder alene.

Vi mennesker kan ikke lære alt. Vi må lære oss å overføre kunnskap og å se sammenhenger. Utfordringen er at dette altså ikke kommer av seg selv. For å bruke David sine ord, «Unfortenately, what we learn does not spontaneously, or automatically generalise to new contexts». Forskning (Barnett & Ceci – 2002) viser at dette er et vanskelig tema, men at det er mulig å få til denne overføringen mellom forskjellige temaer. Dette blir en prosess lærere må legge til rette for ved å lage undervisningsopplegg som hjelper.

David pekte på 3 ting som er viktige for å få til en slik overføring:
1. Vi kan lære og fortelle elevene hva som faktisk må læres og gjøres for å kunne overføre
2. Variasjon i undervisningen gjør lenkene mellom dette svakere slik at at elevene lettere klarer å flytte kunnskapen mellom forskjellige situasjoner. Eksempler og forklaringer hjelper.
3. Jo dypere kunnskap elevene har om flere emner, jo lettere er det for dem å overføre.

Dette siste tenker jeg er et særdeles viktig punkt. Det er jo mye snakk om at man ikke trenger å vite alt lenger. Man finner det ved noen få tastetrykk. Men man må altså ha mye kunnskap for faktisk å kunne overføre mellom forskjellige situasjoner og da kunne bruke den Googlede kunnskapen på en god og riktig måte.

Dette må vi ikke glemme når vi skal forsøke å endre skolen, hverken politikere, skoleledere eller lærere. Jo dypere elever kan jobbe seg ned i flere materier, jo bedre vil de klare å overføre kunnskaper mellom forskjellge temaer. Overflatekunnskap må vi bort fra.

Og om du lurer så kan jeg si at David Didau kommer til ResearcED Scandinavia i Oslo lørdag 22. april 2017 :-)

Ønsker du å se alle foilene til David Didau så er lenke til det og bloggen hans her:

http://www.learningspy.co.uk/learning/the-trouble-with-transfer/#more-9976

http://www.learningspy.co.uk/

#edcampAsker

2015-04-18 10.57.38

Lørdag 22. oktober klokken 10.00 går Norges første edcamp av stabelen – for andre gang.

Konferansen er gratis. Konferansen er på en lørdag. Konferansen har gratis lunsj.

Men viktigst av alt er at vi kan by på spennende prat og diskusjoner rundt skole, og det vet vi at mange av dere setter pris på. En av lærerne som var med i fjor uttalte at «dette var den beste konferansen hun noen gang hadde vært med på».

Vi som organiserer og lager denne konferansen håper at så mange som mulig skoleinteresserte fra hele Østlandsområdet tar seg en tur lørdag 22. oktober.

Det som er spesielt med en edcamp er at det ikke finnes forelesere og programmet ikke er bestemt på forhånd.

Blir det noen konferanse på den måten, spør du deg kanskje? Ja, det gjør det. Når deltakerne kommer så får de nemlig muligheten til å foreslå temaer som de har lyst til å prate om, temaer de er opptatte av. Disse forslagene skrives på klistrelapper som henges opp på veggen. Deretter går alle deltakerne rundt og huker av på de forslagene man selv synes er interessante. Organisasjonskomiteen flytter rundt på de emnene som får flest stemmer og setter de på rom og tidspunkt. Når alle rommene har fått temaer som dekker alle tider så vrakes de forslagene med færrest stemmer og konferansen kan begynne.

Alle går til det rommet de har lyst til å gå. Viser det seg at praten ikke var det du regnet med så kan du gå videre til et annet rom – ingen sårede følelser for de som sitter igjen.

Høres dette gøy ut? Da kan du melde deg på her: bit.ly/edcampAsker eller så kan du møte opp uten å melde deg på også :-)

Skoleledere må gå foran i den digitale utviklingen

wpid-wp-1391298326209.jpeg

Som noen har fått med seg har nå kommunen jeg jobber i valgt Google apps for education (GAFE) og chromebooks. En gledens dag for meg i alle fall som har jobbet for å få disse verktøyene inn i skolen vår. Lett å bruke, lett å sette seg inn i, uendelige muligheter, lite supportbehov, teknisk god løsning, billig i drift. Alt dette er stikkord for denne løsningen. Men det er ikke det jeg vil skrive om nå. Det er kravene til oss skoleledere jeg vil snakke om. Jeg har skrevet om dette også tidligere.

Temaplanen som er laget i denne forbindelse stiller klare krav til oss skoleledere:
– Er digitale forbilder
– Leder lærernes digitale læring
– Er pådrivere for deling av undervisningsopplegg/erfaringer
– Uttrykker tydelige forventninger til lærerne
– Følger opp elevenes digitale læringsresultater
– Deltar i kompetansehevingstiltak og lærende ledernettverk

Jeg er ordentlig glad og fornøyd med at kommunen setter disse kravene til oss skoleledere. Skal denne satsningen lykkes så må vi skoleledere gå foran og vise vei. Vi kan ikke sitte på sidelinjen og la kompetente og foroverlente lærere lede denne utviklingen uten at vi er med selv. Ei heller kan vi ta imot utstyr, kurs og penger uten at vi selv bruker verktøyene. Vi må sette oss inn i mulighetene verktøyene gir og gå foran både lærere, elever og foreldre i denne store satsningen.

For å få til dette må vi prioritere dette i hverdagen. Vi må bli kjent med verktøyene (GAFE og chromebook). Vi må bruke verktøyene internt i ledergruppene og vi må bruke verktøyene internt i rektorenes forskjellige grupper.

Hva er så de viktigste punktene for oss skoleledere å følge opp og ta tak i? Jeg mener at vår evne til å være digitale forbilder og våre tydelige og klare forventninger til lærerne er de aller viktigste punktene her. Dette vil i stor grad være med å påvirke hvor den enkelt skole havner på skalaen og hvor fort temaplanen lar seg gjennomføre på den enkelte skole.

På tide å legge inn årene?

Skjermbilde 2016-08-11 12.59.46.png

Er det på tide for it’s learning og fronter å gi opp kampen? På tide å la noen som lager et ordentlig LMS få slippe til i norsk skole?

For å få sagt ting i rett perspektiv: Jeg har ALDRI likt å bruke it’s learning, men jeg vil veldig gjerne ha et LMS for mine elever, lærere og foreldre. it’slearning, og fronter, har jeg aldri syntes har vært gode verktøy i så måte.

Høsten 2014 publiserte jeg 3 blogginnlegg (se lenker under) som hver for seg og samlet er kritiske til programvare som brukes i skolen. Jeg brukte ordet LMS og bevisst ikke f.eks. ‘it’s learning’ og ‘fronter’. Det var tydeligvis lurt når i ser på reaksjonene skolebloggeren Camilla G. Hagevold har fått (https://skolevegen.com/2016/08/10/hva-its-learning-ville-nar-de-ringte/).

Nesten uansett hvem jeg prater med om disse to mest kjente LMSene i Norge så får jeg samme reaksjon som Camilla fikk. Når jeg for 7 år siden stoppet all bruk av it’s learning på egen skole grunnet en kjent feil og en svært dårlig ‘Direct Edit’-funksjon så fikk jeg jubel på skolen og andre lærere fra andre skoler lurte på om jeg ikke kunne overtale deres rektorer til det samme.

Som Camilla skriver i sitt innlegg så oppleves produktet like dårlig i dag som for 10 år siden. Brukervennligheten har ikke blitt bedre. Sammenliknet med annen og nyere programvare har den snarerer blitt dårligere.

Når foreldre i vår kommune og nabokommunen forsøker å klage (såpass at det kommer i lokalavisen i tillegg) så bortforklares det hele med at hverken lærere eller foreldre er kurset godt nok. Kurset godt nok? Et slikt produkt mener jeg skal være selvforklarende (ref tidligere blogginnlegg).

Når nå it’s learning i tillegg oppfører seg på en måte som gjør at folk som skriver negativt om produktet føler seg presset så håper jeg i alle fall Ingvald Straume har rett når han sier at det snart er over og ut for it’s learning og fronter.

https://pute.no/2014/09/30/teknologien-vi-bruker-pa-skolen-ma-vaere-like-enkel-som-teknologien-vi-bruker-hjemme/
https://pute.no/2014/09/21/172/
https://pute.no/2014/09/20/hvor-vil-vi-hvor-skal-vi/

ResearchED leads York

2016-07-09 11.20.08

På lørdag var jeg på ResearchED Leads York. Leads betyr at denne er beregnet på skoleledere og utviklingsledere i skolen. Det var en mindre konferanse en den nasjonale konferansen i september. Det viktige var at jeg fikk høre på, og snakke med, skoleledere, utviklingsledere og lærere som har jobbet spesielt med dette med skoleutvikling.

I Storbritannia har de jobbet lengre enn i Norge med målstyring og målbevisst utvikling av skoler, på godt og vondt. Jeg skal ikke her si noe om dette med målstyring, men det positive som har kommet ut av det mange steder i Storbritannia i alle fall – er at de har fokusert på å jobbe med utvikling av skolen og lærerne. Ikke nødvendigvis på kommunalt nivå, men på den enkelte skole. Derfor var det veldig interessant å komme til York og høre på forskjellige skoler og ansatte snakke om hva de gjør på akkurat sin skole for å utvikle den videre.

Som noen kanskje husker skrev jeg i mars så vidt om ‘flip the system‘ som handlet om hvordan lærerne selv må ta ansvar, og det er det jeg skal skrive litt om her – hvordan vi som skole og skoleledelse skal hjelpe, og få, lærerne til å ta ansvar selv for sin egen utvikling som pedagoger.

Utgangspunktet er ‘Evidence based practice‘ (EBP). Det snakkes mye for tiden om hva forskning sier. Og her kommer det fine inn om EBP. Det er 4 grunnelementer: Forskningsresultater, egen erfaring og bedømning, fakta og data samlet inn på skolen samt egne verdier og bekymringer.

Skolen og den enkelte lærer skal altså ikke ta hensyn til forskning ene og alene. Vi skal faktisk ikke overstyre alt lærerne skal gjøre ute i klasserommene ut fra hva forskning sier. Vi skal la lærerne bli forskere selv i egne klasserom ved å ta i bruk disse fire elementene i EBP. Lærerne skal spørre, hente inn informasjon og data, samle, prøve ut, vurdere og evaluere.

Akkurat nå sitter jeg og lager en plan for hvordan vi skal få til akkurat dette på vår skole. Det er utrolig spennende tanker, det å først lære opp personalet i å bli forskere på egen praksis for deretter å la de utvikle seg på sine egne ting med det målet for øyet at de skal bli bedre lærere for akkurat sine elever. De elevene de har der og da. For vi må ikke glemme at forskning sier noe om hva som har fungert en gang, et sted, med noen…

Nå skal det endelig hoppes!

2014-10-31 15.26.56

I mange innlegg her har jeg snakket om hvor viktig det er å ikke gå baklengs inn i fremtiden eller hvordan vi bare må hoppe i det fordi vi ikke kan, eller bør, legge fra oss den digitale ferdigheten. Jeg har også skrevet om hvordan vi på barneskolen ikke kan holdes utenfor. Lenge har det i Norge vært akseptert at det kun er videregåendeelevene som har behov for datamaskin i skolehverdagen. For to år siden startet jeg et prosjekt hvor hver elev fikk hver sin datamaskin – til bruk på skolen og hjemme. De elevene går i disse dager ut av 7. klasse. Det er levert en rapport til kommunen der det beskrives hvor vellykket dette prosjektet har vært. Ikke alle mål er nådd på disse 2 årene, men vi ser en kjempeutvikling på de elevene som har kunnet bruke disse datamaskinene og ikke minst ser foreldrene stor forskjell. Denne uken var det stor sorg blant elevene når de måtte levere fra seg datamaskinen før overgang til ungdomsskolen.

Endelig
Derfor er jeg uendelig glad for at kommunen jeg bor og jobber i endelig har bestemt at dette skal snu. Ikke sakte men sikkert, men ved å hoppe i det. På relativt kort tid skal nå kommunen innføre en datamaskin til hver elev i grunnskolen. Først til elevene i ungdomsskolen. Deretter til elevene på mellomtrinnet og til slutt til de minste elevene våre. Alt dette innen de 2 neste skoleårene.

Skolelederes rolle
Jeg er glad for å få være med på dette hoppet og nå starter jobben med å få alle skolelederne med på å brette opp ermene å gå på med lyst og iver. Noen er selvsagt litt skeptiske, men nå er det på tide å legge bort den skepsisen. De vil nemlig raskt se det vi andre har sett, at lærelysten og arbeidsvilligheten har steget enormt ved innføring av muligheten for IKT til alle, hele tiden, når det passer læreren og undervisningen.

Lærene kan understreke hvor stor endring det har vært i skolehverdagen for både lærere, elever og foreldre ved innføring av dette prosjektet, på alle de 4 pilotskolene i kommunen, men skolelederens rolle er sentral.

Derfor er det nå viktig at vi skoleledere i kommunen hjelper hverandre ved innføringen, at vi deler med hverandre hva som fungerer og hvordan vi sammen skal kunne sørge for at dette blir et skikkelig løft for kommunen, for elevene våre og for lærerne våre.

Lykke til, alle sammen!