Arkiv | Uncategorized RSS for this section

Er elevene våre virkelig digitale prøvekaniner?

Min tanker og tilsvar til denne ytringen på nrk.no: https://www.nrk.no/ytring/digitale-provekaniner-1.14702337

Min kone er tilfeldigvis også helsesykepleier. Også vi snakker om bekymringer rundt skjermbruk:

  • Foreldres skjermbruk når barna er svært små og skal tilknyttes de trygge voksne rundt seg.
  • Foreldres evne til å styre barnas skjermtid.

Dagens barn og unge hives inn i den digitale verdenen fra de er svært små. Allerede fra mor begynner å amme og fra mor og far begynner å gå på trilletur, ser de hvor fascinerte deres egne foreldre er av denne skjermen. De ser hva for slag øyemagnet denne lille dingsen som passer så fint i hånda er. Allerede som svært unge får de selv oppleve magien og øynene og tiden suges mot denne skjermen.

Siden jeg er lærer, og tidligere skoleleder, som har jobbet mye for innføring av det digitale i skolehverdagen så ser jeg mer med det på bekymring dersom vi i skoletiden ikke skulle få bruke tid til digital kompetanse. Det er mulig at du og de foreldrene du snakker med ikke bekymrer dere over deres barns manglende digitale kompetanse, men det burde dere.

Det som derfor burde bekymre dagens foreldre er nemlig hvordan deres barn utsettes for disse skjermene hjemme og hvordan de lærer seg å bruke disse som et leketøy, lenge før de begynner på skolen. På skolen bruker vi mye tid til å avvenne elevene med at disse skjermene er leketøy og vi driver opplæring i digital kompetanse og vi jobber for at elevene skal forstå hvor gode verktøy det er i stedet. Det er der den sosiale utjevningen ligger.

Dersom vi ikke skulle hatt disse dataskjermene tilgjengelig på skolen, akkurat som verktøyene blyant og papir, og kun latt foreldrene hjemme ta seg av opplæringen så ser vi hva som skjer. Mange gir opp, ungene får selv styre sin skjermtid. De styrer selv antallet timer og selv hva den brukes til. Via skolen får vi lærere anledning til å styre hva den brukes til. Vi får drevet opplæring i hva som er god digital kompetanse og god verktøybruk av digitale flater. Det er faktisk mulig for foreldre å sette ned foten hjemme når de synes barna har vært nok på skjermen. Det er de voksne som skal bestemme, ikke barna. Med god klasseledelse styrer vi skjermtiden og opplæringen i det digitale, slik vi alltid har gjort med alle de andre verktøyene vi har i skolen.

I mine timer er datamaskinen fremme nesten hver eneste time. Noen ganger bruker elevene den 10 minutter, andre ganger kan de sitte og skrive i 60 minutter uten stans. Vi veksler mellom forelesning, notatskriving, samtaler og egenarbeid. Elevene lærer seg datamaskinens fortreffelighet som et godt verktøy.

Så er det ikke sikkert at alle kommuner, alle skoler, alle skoleledere, alle lærere og alle elever klarer å mestre dette verktøyet på en god måte. Like lite som de mestret verktøyene, blyant, papir eller lærebøker. Det er derimot en sak for skoleeier (kommunen) og skoleledelsene, som det alltid har vært. Dersom foreldre er bekymret for akkurat sitt barn og for hvordan sitt barn ikke utvikles i riktig retning så er lærer eller skoleleder den riktig adressaten.

Akkurat nå foregår det mye forskning rundt om i verden på området. Enda har det ikke vært nok forskning til å konkludere hverken den ene eller den andre veien. Det vil fortsatt ta mange år. I min kommune er vi så heldig at vi har vi den kapasiteten som skal til for å samarbeide med forskere, men jeg har full forståelse for at ikke alle kommuner har det. Alle kommuner trenger heller ikke samarbeide med forskningsmiljøer, men noen må gjøre det. Vil det derimot si at elevene er prøvekaniner? Ikke mer enn de allerede er i alle andre sammenhenger, spør du meg.

Ellers anbefaler jeg å lese disse to: