Arkiv | Skoleledelse – Skoleutvikling RSS for this section

Hva skal vi med forlagene?

I går kunne jeg lese denne: Utstyrsbonanza uten innhold (udatert). I dag leste jeg denne fantastiske tweeten som svar: Jeg trenger ikke læreverk, jeg trenger kilder. Jeg vil ha Internett uten filter på skolen. Skjermtid? Min jobb er læring.

Igjen ser vi altså denne polariseringen mellom bruk og ikke bruk av IKT i skolen. Jeg har sagt det før, og sier det sikkert igjen: Jeg er glad lokalpolitikerne i vår kommune er fremsynte og tør å gå foran i et skole-Norge som ligger alt for langt bakpå når det gjelder IKT.

Det vi trenger fra forlagene nå er ikke lærebøker eller digitale læreverk bygget over den gamle lesten. Det vi trenger nå er at forlagene lager gode norske digitale kilder til barn og unge.

Ta lesing som et eksempel. Akkurat i dag leste jeg nemlig også en artikkel (https://amp.businessinsider.com/study-backs-bill-gates-favorite-education-style-personalized-learning-2017-9) om forskning som viser at newsela (En amerikansk tjeneste som forenkler nyhetsstoff til barn) har gjort at en stor andel flere barn består leseprøver raskere. Tjenesten har også spørsmål knyttet til teksten slik vi er vant til i en del lærebøker.

Dersom foreldre er redd for skjermtid på sine barn hjemme så anbefaler jeg at man hjemme heller innfører regler for innhold og ikke tid.

Jeg lurer på om voksne som sitter foran datamaskinen hele arbeidsdagen også snakker om ‘skjermtid’ for seg selv, eller om det er en helt annen sak…

Hvor skal vi?

I går leste jeg Camillas siste innlegg på https://skolevegen.com/2017/08/30/tannlos-skolepolitikk-for-okt-laering/ Jeg vil nok ikke si som henne at norske politikere er tannløse. Jeg sier vel heller at de er på jordet. Jeg må innrømme at stortingspolitikere og skole er en kombinasjon jeg ikke liker. Jeg skulle ønske vi skolefolk kunne bestemme mer.

I sommer ble jeg i en samling med hyttenaboer spurt om hvilket parti man burde stemme når det gjelder god skolepolitikk. Mitt korte svar var at dersom du ser på partiene og mulige regjeringskonstellasjoner så er det ingen vits å tenke utvikling av norsk skole når du stemmer. Alle er like vyeløse når det gjelder tanker om hvor den norske skolen og utdanningen bør gå og hvordan man skal komme dit. Når jeg har stemt (Liker forhåndsstemming) så tenkte jeg på hvilken samfunnsutvikling jeg ellrs vil ha og ikke skolepolitikk, dessverre.

Hva er så problemet?

Camilla peker på uttrykket ‘økt læring’. Alle snakker om at læringen skal økes. Ingen snakker om at læringen skal dreies i en annen retning og handle om noe annet – hele mennesket. Der mener jeg noe av utfordringen ligger. Det tenkes for tradisjonelt i vestlig skole i dag. For mye gammel historie ligger bak både utformingen av innhold og oppbygging av skoledagen. Vi trenger mer eksperimentering slik vi ser det på for eksempel Ringstadbekk, Nyskolen og Humanistskolen. Dessverre kan det se ut som om det er enklere å få til slike eksperimenter på mindre skoler med skoleeiere som tør å tenke helt annerledes. Vi andre blir gående i det samme sporet med noen få endringer her og der.

Nina, rektor på Humanistskolen, ble i et podkastintervju på lektor Lomsdalens blogg (http://lektorlomsdalen.no) spurt om hva som var den største hindringen for utviklng av en god skole. Hennes raske svar var ‘lærernes arbeidstidsavtale’. Dersom vi også legger til rigiditet rundt ansettelser og nye kompetansekrav så føler jeg vi har kommet langt i et godt svar.

Fleksibilitet

Jeg tenker vi trenger større fleksibilitet i skolen, og det er det INGEN av stortingspolitikerne som snakker om eller jobber for. Fleksibilitet i arbeidstidsavtaler. Slutt på faste kompetansekrav. Mer sammensatte tverrfaglige timeplaner uten så mange kunnskapsmål. Flere mindre friskoler med større valg for elever og foreldre. Det ønsker jeg meg fra pokitikere som dessverre ikke vet noe om å hverken jobbe i, eller lede, en skole anno 2017.

Tanker om skoleutvikling

2016-10-19-08-26-34

Sammen med 59 andre rektorer fra Sverige og Norge har jeg de siste dagene fulgt et program som tilbys av Utdanningsdirektoratet og Skolverket etter endt rektorutdanningen – for rektorer. Hovedokus har vært på skoleutvikling, innovasjon og IKT i undervisningen.

Hver for oss og sammen i grupper har vi besøkt skoler og reflektert rundt lederskap og skoleutvikling. Etter alle ukens samtaler er det en oppgave som spesielt fremstår for meg som svært vanskelig i skolen – nemlig det å sørge for at alle på skolen gjør det vi har blitt enige om og gjør det vi forventer.

Det er ikke snakk om å ignorere det som forventes, eller å la være å gjøre som forventet. Vi som har jobbet i skolen noen år vet at det ikke er slik det er. Det handler om at endring tar tid og at både de som jobber på skolen og de som går på skolen trenger en viss tid for å endre seg, men det er også slik at kommunikasjon er vanskelig og det er ikke alltid at alle forstår det samme til enhver tid.

Ut fra alle skolebesøkene som ble gjort denne uken så kom det klart frem at skolelederes visjoner og ønsker ikke kommer ut i alle skolens ledd. Jeg er helt sikker på at om jeg fikk et slikt besøk på min skole så ville de funnet det samme. Både per i dag, og om de kom tilbake om 4 år. Sånn er det bare.

Jeg forstår dette, og jeg godtar dette. Helt likt kan det ikke være og alle kan ikke få til det samme og gjøre det samme. Slik skal det heller ikke være. Men her kommer jeg tilbake til de samme 7 prinsippene jeg la ut i forrige bloggpost og som OECD er opptatte av at vi trenger å endre for å lykkes i fremtiden i OECD-landene. Jeg forstår at vår politikere ikke har lest de enda, men vi som skole MÅ faktisk lese de og ta hensyn til de. Vi kan heller ikke vente i årevis før vi gjør disse forandringene. De må bare gjennomføres snarest, og de handler om en stor omveltning for oss, som pedagoger og en stor endring av måten skolen drives på. Denne gangen kommer de i originaltekst:

  • Make learning and engagement central.
  • Ensure that learning is social and often collaborative.
  • Be highly attuned to learner motivations and emotions.
  • Be acutely sensitive to individual differences.
  • Be demanding for each learner but without excessive overload.
  • Use assessments consistent with learning aims, with strong emphasis on formative feedback.
  • Promote horizontal connectedness across activities and subjects, in and out of school.

En endring må til i skolen

long-road-ahead

Innovasjon og tanken på hvordan vi lærer best er et av hovedelementene i dagens samfunn og økonomi og dermed også et hovedanliggende for OECD. I forbindelse med et rektorsamarbeide jeg deltar i mellom Utdanningsdirektoratet i Norge og Skolverket i Sverige har vi hatt en refleksjonsoppgave hvor vi har lest 2 OECD-publikasjoner og en svensk rapport om IKT og skole. I tillegg har jeg lest en rapport fra University of Washington, den siste NOUen ‘Mer å hente’ om barn med stort læringspotenial og Ludvigsenutvalgest NOU ‘Fremtidens skole’. Vivianne Robinson sin bok ‘Student-Centered leadership’ er også verdt å ha med seg i denne sammenhengen. Se hele kildelisten under.

Endring som varer
For at man skal å en varig endring som sørger for at det holdes fokus på innovasjon og læring så er utviklingsledelse essensielt. Det betyr at ledelsen må ha visjoner, men også strategier og planer for hvordan dette skal implementeres.

For å få mest mulig effektive læringsmiljøer for våre barn og unge må ALLE disse punktene oppfylles:

  • Læring og engasjement er sentralt i alt som gjøres på skolen
  • Læring skal skje gjennom samarbeide i sosiale interaksjoner mellom elever og lærere
  • Læringen må henge sammen med den enkeltes motivasjon og følelser
  • Undervisningen må ta hensyn til den enkelte elev
  • Elever skal oppleve krav, men uten at det blir for høyt for den enkelte
  • Vurderinger må henge sammen med læringsmål med sterkt fokus på formative tilbakemeldinger
  • Både i og utenfor skolen må det legges vekt på aktiviteter og emner som henger sammen på tvers av fag

Raskt skissert ser jeg for meg at dette kan oversettes på følgende måte:

Skolene må over til å ha prosjektarbeider over lengre tid med forskjellige aktiviteter, som går på tvers av alle fag, hvor hver enkelt elev får en individuell oppfølging og utfører oppgaver i prosjektet ut fra egne ønsker. Samtidig må læringsmålene fra læreplanene være sentrale i lærernes arbeide med prosjektene.

Slik jeg leser dette krever det store endringer i mages måte å undervise på. Skolebokverkene, som mange nok føler en avhengighet til, henger ikke, slik jeg ser det, godt nok sammen med dette. Dagens faglærerfokus hjelper heller ikke ensidig på dette.

Siden det er en stor omveltning betyr det også at det er en stor avhengighet av en ledelse som ser behovene for endring og som går foran og jobber målrettet for disse endringene. Skoleleder må sette retning og ta ansvaret for å få læring til å skje på nye måter. Det krever mot for å tørre å stå i endringer og kreativitet i å lete etter løsninger. Akkurat som hver enkelt elev skal ses så må også hver enkelt lærer ses og hjelpes i sine endringer til en ny skolehverdag.

Det å endre seg, for oss voksne, er en tøff, vanskelig og krevende prosess. Det må skoleledelsen ha forståelse for når det skal jobbes med endringer. Lærere må evaluere og reflektere over de valgene man gjør og få hjelp av hverandre til å endre undervisningspraksisen sin. Punktene over for elever gjelder i like stor grad den enkelte lærer. Og sosial læring i team er essensielt for å få til endring og for at den skal bli varig hos hver enkelt.

Digitalisering
Det kan høres vanskelig og arbeidskrevende ut, men behøver ikke være det når vi nå får på plass en digital dings per elev i skolen. Det er ikke mye forskning på området, men studier viser at elever blir mer motivert av å jobbe med digitale enheter. Det er også lettere å differensiere og det er enklere for lærer å følge med hvor hver enkelt elev står og å gi fremovermeldinger underveis.

Et viktig punkt for å få digital undervisning til å fungere bedre er at det er en gjennomført pedagogikk rundt dette. Hva er da bedre enn å gjennomføre totale endringer som skissert over samtidig som vi tar i bruk disse nye dingsene?

Men det er to ting som er viktig i forhold til de digitale dingesene og læringen:

  1. Lærerne får en en annen rolle og må planlegge for hva som skal læres og ikke hva som skal undervises.
  2. Skolelederne må være SVÆRT tydlige og AKTIVE i denne prosessen og være PÅDRIVERE, ellers vil ikke dette fungere godt nok.

Jeg gleder meg til de kommende årene, selv om jeg innser at det kommer til å bli mye arbeid å få dette til på en god måte som både gagner elever og som vi voksne skal komme godt ut av :-)

Kildeliste
Innovative Learning Enviroments, OECD
Leadership for 21st Century Learning, OECD
No time to think, David M. Levy, University of Washington
Mer å hente, NOU 2016:14
Fremtidens skole, NOU 2015:8

#edcampAsker

2015-04-18 10.57.38

Lørdag 22. oktober klokken 10.00 går Norges første edcamp av stabelen – for andre gang.

Konferansen er gratis. Konferansen er på en lørdag. Konferansen har gratis lunsj.

Men viktigst av alt er at vi kan by på spennende prat og diskusjoner rundt skole, og det vet vi at mange av dere setter pris på. En av lærerne som var med i fjor uttalte at «dette var den beste konferansen hun noen gang hadde vært med på».

Vi som organiserer og lager denne konferansen håper at så mange som mulig skoleinteresserte fra hele Østlandsområdet tar seg en tur lørdag 22. oktober.

Det som er spesielt med en edcamp er at det ikke finnes forelesere og programmet ikke er bestemt på forhånd.

Blir det noen konferanse på den måten, spør du deg kanskje? Ja, det gjør det. Når deltakerne kommer så får de nemlig muligheten til å foreslå temaer som de har lyst til å prate om, temaer de er opptatte av. Disse forslagene skrives på klistrelapper som henges opp på veggen. Deretter går alle deltakerne rundt og huker av på de forslagene man selv synes er interessante. Organisasjonskomiteen flytter rundt på de emnene som får flest stemmer og setter de på rom og tidspunkt. Når alle rommene har fått temaer som dekker alle tider så vrakes de forslagene med færrest stemmer og konferansen kan begynne.

Alle går til det rommet de har lyst til å gå. Viser det seg at praten ikke var det du regnet med så kan du gå videre til et annet rom – ingen sårede følelser for de som sitter igjen.

Høres dette gøy ut? Da kan du melde deg på her: bit.ly/edcampAsker eller så kan du møte opp uten å melde deg på også :-)

Skoleledere må gå foran i den digitale utviklingen

wpid-wp-1391298326209.jpeg

Som noen har fått med seg har nå kommunen jeg jobber i valgt Google apps for education (GAFE) og chromebooks. En gledens dag for meg i alle fall som har jobbet for å få disse verktøyene inn i skolen vår. Lett å bruke, lett å sette seg inn i, uendelige muligheter, lite supportbehov, teknisk god løsning, billig i drift. Alt dette er stikkord for denne løsningen. Men det er ikke det jeg vil skrive om nå. Det er kravene til oss skoleledere jeg vil snakke om. Jeg har skrevet om dette også tidligere.

Temaplanen som er laget i denne forbindelse stiller klare krav til oss skoleledere:
– Er digitale forbilder
– Leder lærernes digitale læring
– Er pådrivere for deling av undervisningsopplegg/erfaringer
– Uttrykker tydelige forventninger til lærerne
– Følger opp elevenes digitale læringsresultater
– Deltar i kompetansehevingstiltak og lærende ledernettverk

Jeg er ordentlig glad og fornøyd med at kommunen setter disse kravene til oss skoleledere. Skal denne satsningen lykkes så må vi skoleledere gå foran og vise vei. Vi kan ikke sitte på sidelinjen og la kompetente og foroverlente lærere lede denne utviklingen uten at vi er med selv. Ei heller kan vi ta imot utstyr, kurs og penger uten at vi selv bruker verktøyene. Vi må sette oss inn i mulighetene verktøyene gir og gå foran både lærere, elever og foreldre i denne store satsningen.

For å få til dette må vi prioritere dette i hverdagen. Vi må bli kjent med verktøyene (GAFE og chromebook). Vi må bruke verktøyene internt i ledergruppene og vi må bruke verktøyene internt i rektorenes forskjellige grupper.

Hva er så de viktigste punktene for oss skoleledere å følge opp og ta tak i? Jeg mener at vår evne til å være digitale forbilder og våre tydelige og klare forventninger til lærerne er de aller viktigste punktene her. Dette vil i stor grad være med å påvirke hvor den enkelt skole havner på skalaen og hvor fort temaplanen lar seg gjennomføre på den enkelte skole.

ResearchED leads York

2016-07-09 11.20.08

På lørdag var jeg på ResearchED Leads York. Leads betyr at denne er beregnet på skoleledere og utviklingsledere i skolen. Det var en mindre konferanse en den nasjonale konferansen i september. Det viktige var at jeg fikk høre på, og snakke med, skoleledere, utviklingsledere og lærere som har jobbet spesielt med dette med skoleutvikling.

I Storbritannia har de jobbet lengre enn i Norge med målstyring og målbevisst utvikling av skoler, på godt og vondt. Jeg skal ikke her si noe om dette med målstyring, men det positive som har kommet ut av det mange steder i Storbritannia i alle fall – er at de har fokusert på å jobbe med utvikling av skolen og lærerne. Ikke nødvendigvis på kommunalt nivå, men på den enkelte skole. Derfor var det veldig interessant å komme til York og høre på forskjellige skoler og ansatte snakke om hva de gjør på akkurat sin skole for å utvikle den videre.

Som noen kanskje husker skrev jeg i mars så vidt om ‘flip the system‘ som handlet om hvordan lærerne selv må ta ansvar, og det er det jeg skal skrive litt om her – hvordan vi som skole og skoleledelse skal hjelpe, og få, lærerne til å ta ansvar selv for sin egen utvikling som pedagoger.

Utgangspunktet er ‘Evidence based practice‘ (EBP). Det snakkes mye for tiden om hva forskning sier. Og her kommer det fine inn om EBP. Det er 4 grunnelementer: Forskningsresultater, egen erfaring og bedømning, fakta og data samlet inn på skolen samt egne verdier og bekymringer.

Skolen og den enkelte lærer skal altså ikke ta hensyn til forskning ene og alene. Vi skal faktisk ikke overstyre alt lærerne skal gjøre ute i klasserommene ut fra hva forskning sier. Vi skal la lærerne bli forskere selv i egne klasserom ved å ta i bruk disse fire elementene i EBP. Lærerne skal spørre, hente inn informasjon og data, samle, prøve ut, vurdere og evaluere.

Akkurat nå sitter jeg og lager en plan for hvordan vi skal få til akkurat dette på vår skole. Det er utrolig spennende tanker, det å først lære opp personalet i å bli forskere på egen praksis for deretter å la de utvikle seg på sine egne ting med det målet for øyet at de skal bli bedre lærere for akkurat sine elever. De elevene de har der og da. For vi må ikke glemme at forskning sier noe om hva som har fungert en gang, et sted, med noen…