Arkiv | Skoleledelse – Skoleutvikling RSS for this section

Tanker om skoleutvikling

2016-10-19-08-26-34

Sammen med 59 andre rektorer fra Sverige og Norge har jeg de siste dagene fulgt et program som tilbys av Utdanningsdirektoratet og Skolverket etter endt rektorutdanningen – for rektorer. Hovedokus har vært på skoleutvikling, innovasjon og IKT i undervisningen.

Hver for oss og sammen i grupper har vi besøkt skoler og reflektert rundt lederskap og skoleutvikling. Etter alle ukens samtaler er det en oppgave som spesielt fremstår for meg som svært vanskelig i skolen – nemlig det å sørge for at alle på skolen gjør det vi har blitt enige om og gjør det vi forventer.

Det er ikke snakk om å ignorere det som forventes, eller å la være å gjøre som forventet. Vi som har jobbet i skolen noen år vet at det ikke er slik det er. Det handler om at endring tar tid og at både de som jobber på skolen og de som går på skolen trenger en viss tid for å endre seg, men det er også slik at kommunikasjon er vanskelig og det er ikke alltid at alle forstår det samme til enhver tid.

Ut fra alle skolebesøkene som ble gjort denne uken så kom det klart frem at skolelederes visjoner og ønsker ikke kommer ut i alle skolens ledd. Jeg er helt sikker på at om jeg fikk et slikt besøk på min skole så ville de funnet det samme. Både per i dag, og om de kom tilbake om 4 år. Sånn er det bare.

Jeg forstår dette, og jeg godtar dette. Helt likt kan det ikke være og alle kan ikke få til det samme og gjøre det samme. Slik skal det heller ikke være. Men her kommer jeg tilbake til de samme 7 prinsippene jeg la ut i forrige bloggpost og som OECD er opptatte av at vi trenger å endre for å lykkes i fremtiden i OECD-landene. Jeg forstår at vår politikere ikke har lest de enda, men vi som skole MÅ faktisk lese de og ta hensyn til de. Vi kan heller ikke vente i årevis før vi gjør disse forandringene. De må bare gjennomføres snarest, og de handler om en stor omveltning for oss, som pedagoger og en stor endring av måten skolen drives på. Denne gangen kommer de i originaltekst:

  • Make learning and engagement central.
  • Ensure that learning is social and often collaborative.
  • Be highly attuned to learner motivations and emotions.
  • Be acutely sensitive to individual differences.
  • Be demanding for each learner but without excessive overload.
  • Use assessments consistent with learning aims, with strong emphasis on formative feedback.
  • Promote horizontal connectedness across activities and subjects, in and out of school.

En endring må til i skolen

long-road-ahead

Innovasjon og tanken på hvordan vi lærer best er et av hovedelementene i dagens samfunn og økonomi og dermed også et hovedanliggende for OECD. I forbindelse med et rektorsamarbeide jeg deltar i mellom Utdanningsdirektoratet i Norge og Skolverket i Sverige har vi hatt en refleksjonsoppgave hvor vi har lest 2 OECD-publikasjoner og en svensk rapport om IKT og skole. I tillegg har jeg lest en rapport fra University of Washington, den siste NOUen ‘Mer å hente’ om barn med stort læringspotenial og Ludvigsenutvalgest NOU ‘Fremtidens skole’. Vivianne Robinson sin bok ‘Student-Centered leadership’ er også verdt å ha med seg i denne sammenhengen. Se hele kildelisten under.

Endring som varer
For at man skal å en varig endring som sørger for at det holdes fokus på innovasjon og læring så er utviklingsledelse essensielt. Det betyr at ledelsen må ha visjoner, men også strategier og planer for hvordan dette skal implementeres.

For å få mest mulig effektive læringsmiljøer for våre barn og unge må ALLE disse punktene oppfylles:

  • Læring og engasjement er sentralt i alt som gjøres på skolen
  • Læring skal skje gjennom samarbeide i sosiale interaksjoner mellom elever og lærere
  • Læringen må henge sammen med den enkeltes motivasjon og følelser
  • Undervisningen må ta hensyn til den enkelte elev
  • Elever skal oppleve krav, men uten at det blir for høyt for den enkelte
  • Vurderinger må henge sammen med læringsmål med sterkt fokus på formative tilbakemeldinger
  • Både i og utenfor skolen må det legges vekt på aktiviteter og emner som henger sammen på tvers av fag

Raskt skissert ser jeg for meg at dette kan oversettes på følgende måte:

Skolene må over til å ha prosjektarbeider over lengre tid med forskjellige aktiviteter, som går på tvers av alle fag, hvor hver enkelt elev får en individuell oppfølging og utfører oppgaver i prosjektet ut fra egne ønsker. Samtidig må læringsmålene fra læreplanene være sentrale i lærernes arbeide med prosjektene.

Slik jeg leser dette krever det store endringer i mages måte å undervise på. Skolebokverkene, som mange nok føler en avhengighet til, henger ikke, slik jeg ser det, godt nok sammen med dette. Dagens faglærerfokus hjelper heller ikke ensidig på dette.

Siden det er en stor omveltning betyr det også at det er en stor avhengighet av en ledelse som ser behovene for endring og som går foran og jobber målrettet for disse endringene. Skoleleder må sette retning og ta ansvaret for å få læring til å skje på nye måter. Det krever mot for å tørre å stå i endringer og kreativitet i å lete etter løsninger. Akkurat som hver enkelt elev skal ses så må også hver enkelt lærer ses og hjelpes i sine endringer til en ny skolehverdag.

Det å endre seg, for oss voksne, er en tøff, vanskelig og krevende prosess. Det må skoleledelsen ha forståelse for når det skal jobbes med endringer. Lærere må evaluere og reflektere over de valgene man gjør og få hjelp av hverandre til å endre undervisningspraksisen sin. Punktene over for elever gjelder i like stor grad den enkelte lærer. Og sosial læring i team er essensielt for å få til endring og for at den skal bli varig hos hver enkelt.

Digitalisering
Det kan høres vanskelig og arbeidskrevende ut, men behøver ikke være det når vi nå får på plass en digital dings per elev i skolen. Det er ikke mye forskning på området, men studier viser at elever blir mer motivert av å jobbe med digitale enheter. Det er også lettere å differensiere og det er enklere for lærer å følge med hvor hver enkelt elev står og å gi fremovermeldinger underveis.

Et viktig punkt for å få digital undervisning til å fungere bedre er at det er en gjennomført pedagogikk rundt dette. Hva er da bedre enn å gjennomføre totale endringer som skissert over samtidig som vi tar i bruk disse nye dingsene?

Men det er to ting som er viktig i forhold til de digitale dingesene og læringen:

  1. Lærerne får en en annen rolle og må planlegge for hva som skal læres og ikke hva som skal undervises.
  2. Skolelederne må være SVÆRT tydlige og AKTIVE i denne prosessen og være PÅDRIVERE, ellers vil ikke dette fungere godt nok.

Jeg gleder meg til de kommende årene, selv om jeg innser at det kommer til å bli mye arbeid å få dette til på en god måte som både gagner elever og som vi voksne skal komme godt ut av :-)

Kildeliste
Innovative Learning Enviroments, OECD
Leadership for 21st Century Learning, OECD
No time to think, David M. Levy, University of Washington
Mer å hente, NOU 2016:14
Fremtidens skole, NOU 2015:8

#edcampAsker

2015-04-18 10.57.38

Lørdag 22. oktober klokken 10.00 går Norges første edcamp av stabelen – for andre gang.

Konferansen er gratis. Konferansen er på en lørdag. Konferansen har gratis lunsj.

Men viktigst av alt er at vi kan by på spennende prat og diskusjoner rundt skole, og det vet vi at mange av dere setter pris på. En av lærerne som var med i fjor uttalte at «dette var den beste konferansen hun noen gang hadde vært med på».

Vi som organiserer og lager denne konferansen håper at så mange som mulig skoleinteresserte fra hele Østlandsområdet tar seg en tur lørdag 22. oktober.

Det som er spesielt med en edcamp er at det ikke finnes forelesere og programmet ikke er bestemt på forhånd.

Blir det noen konferanse på den måten, spør du deg kanskje? Ja, det gjør det. Når deltakerne kommer så får de nemlig muligheten til å foreslå temaer som de har lyst til å prate om, temaer de er opptatte av. Disse forslagene skrives på klistrelapper som henges opp på veggen. Deretter går alle deltakerne rundt og huker av på de forslagene man selv synes er interessante. Organisasjonskomiteen flytter rundt på de emnene som får flest stemmer og setter de på rom og tidspunkt. Når alle rommene har fått temaer som dekker alle tider så vrakes de forslagene med færrest stemmer og konferansen kan begynne.

Alle går til det rommet de har lyst til å gå. Viser det seg at praten ikke var det du regnet med så kan du gå videre til et annet rom – ingen sårede følelser for de som sitter igjen.

Høres dette gøy ut? Da kan du melde deg på her: bit.ly/edcampAsker eller så kan du møte opp uten å melde deg på også :-)

Skoleledere må gå foran i den digitale utviklingen

wpid-wp-1391298326209.jpeg

Som noen har fått med seg har nå kommunen jeg jobber i valgt Google apps for education (GAFE) og chromebooks. En gledens dag for meg i alle fall som har jobbet for å få disse verktøyene inn i skolen vår. Lett å bruke, lett å sette seg inn i, uendelige muligheter, lite supportbehov, teknisk god løsning, billig i drift. Alt dette er stikkord for denne løsningen. Men det er ikke det jeg vil skrive om nå. Det er kravene til oss skoleledere jeg vil snakke om. Jeg har skrevet om dette også tidligere.

Temaplanen som er laget i denne forbindelse stiller klare krav til oss skoleledere:
– Er digitale forbilder
– Leder lærernes digitale læring
– Er pådrivere for deling av undervisningsopplegg/erfaringer
– Uttrykker tydelige forventninger til lærerne
– Følger opp elevenes digitale læringsresultater
– Deltar i kompetansehevingstiltak og lærende ledernettverk

Jeg er ordentlig glad og fornøyd med at kommunen setter disse kravene til oss skoleledere. Skal denne satsningen lykkes så må vi skoleledere gå foran og vise vei. Vi kan ikke sitte på sidelinjen og la kompetente og foroverlente lærere lede denne utviklingen uten at vi er med selv. Ei heller kan vi ta imot utstyr, kurs og penger uten at vi selv bruker verktøyene. Vi må sette oss inn i mulighetene verktøyene gir og gå foran både lærere, elever og foreldre i denne store satsningen.

For å få til dette må vi prioritere dette i hverdagen. Vi må bli kjent med verktøyene (GAFE og chromebook). Vi må bruke verktøyene internt i ledergruppene og vi må bruke verktøyene internt i rektorenes forskjellige grupper.

Hva er så de viktigste punktene for oss skoleledere å følge opp og ta tak i? Jeg mener at vår evne til å være digitale forbilder og våre tydelige og klare forventninger til lærerne er de aller viktigste punktene her. Dette vil i stor grad være med å påvirke hvor den enkelt skole havner på skalaen og hvor fort temaplanen lar seg gjennomføre på den enkelte skole.

ResearchED leads York

2016-07-09 11.20.08

På lørdag var jeg på ResearchED Leads York. Leads betyr at denne er beregnet på skoleledere og utviklingsledere i skolen. Det var en mindre konferanse en den nasjonale konferansen i september. Det viktige var at jeg fikk høre på, og snakke med, skoleledere, utviklingsledere og lærere som har jobbet spesielt med dette med skoleutvikling.

I Storbritannia har de jobbet lengre enn i Norge med målstyring og målbevisst utvikling av skoler, på godt og vondt. Jeg skal ikke her si noe om dette med målstyring, men det positive som har kommet ut av det mange steder i Storbritannia i alle fall – er at de har fokusert på å jobbe med utvikling av skolen og lærerne. Ikke nødvendigvis på kommunalt nivå, men på den enkelte skole. Derfor var det veldig interessant å komme til York og høre på forskjellige skoler og ansatte snakke om hva de gjør på akkurat sin skole for å utvikle den videre.

Som noen kanskje husker skrev jeg i mars så vidt om ‘flip the system‘ som handlet om hvordan lærerne selv må ta ansvar, og det er det jeg skal skrive litt om her – hvordan vi som skole og skoleledelse skal hjelpe, og få, lærerne til å ta ansvar selv for sin egen utvikling som pedagoger.

Utgangspunktet er ‘Evidence based practice‘ (EBP). Det snakkes mye for tiden om hva forskning sier. Og her kommer det fine inn om EBP. Det er 4 grunnelementer: Forskningsresultater, egen erfaring og bedømning, fakta og data samlet inn på skolen samt egne verdier og bekymringer.

Skolen og den enkelte lærer skal altså ikke ta hensyn til forskning ene og alene. Vi skal faktisk ikke overstyre alt lærerne skal gjøre ute i klasserommene ut fra hva forskning sier. Vi skal la lærerne bli forskere selv i egne klasserom ved å ta i bruk disse fire elementene i EBP. Lærerne skal spørre, hente inn informasjon og data, samle, prøve ut, vurdere og evaluere.

Akkurat nå sitter jeg og lager en plan for hvordan vi skal få til akkurat dette på vår skole. Det er utrolig spennende tanker, det å først lære opp personalet i å bli forskere på egen praksis for deretter å la de utvikle seg på sine egne ting med det målet for øyet at de skal bli bedre lærere for akkurat sine elever. De elevene de har der og da. For vi må ikke glemme at forskning sier noe om hva som har fungert en gang, et sted, med noen…

Nå skal det endelig hoppes!

2014-10-31 15.26.56

I mange innlegg her har jeg snakket om hvor viktig det er å ikke gå baklengs inn i fremtiden eller hvordan vi bare må hoppe i det fordi vi ikke kan, eller bør, legge fra oss den digitale ferdigheten. Jeg har også skrevet om hvordan vi på barneskolen ikke kan holdes utenfor. Lenge har det i Norge vært akseptert at det kun er videregåendeelevene som har behov for datamaskin i skolehverdagen. For to år siden startet jeg et prosjekt hvor hver elev fikk hver sin datamaskin – til bruk på skolen og hjemme. De elevene går i disse dager ut av 7. klasse. Det er levert en rapport til kommunen der det beskrives hvor vellykket dette prosjektet har vært. Ikke alle mål er nådd på disse 2 årene, men vi ser en kjempeutvikling på de elevene som har kunnet bruke disse datamaskinene og ikke minst ser foreldrene stor forskjell. Denne uken var det stor sorg blant elevene når de måtte levere fra seg datamaskinen før overgang til ungdomsskolen.

Endelig
Derfor er jeg uendelig glad for at kommunen jeg bor og jobber i endelig har bestemt at dette skal snu. Ikke sakte men sikkert, men ved å hoppe i det. På relativt kort tid skal nå kommunen innføre en datamaskin til hver elev i grunnskolen. Først til elevene i ungdomsskolen. Deretter til elevene på mellomtrinnet og til slutt til de minste elevene våre. Alt dette innen de 2 neste skoleårene.

Skolelederes rolle
Jeg er glad for å få være med på dette hoppet og nå starter jobben med å få alle skolelederne med på å brette opp ermene å gå på med lyst og iver. Noen er selvsagt litt skeptiske, men nå er det på tide å legge bort den skepsisen. De vil nemlig raskt se det vi andre har sett, at lærelysten og arbeidsvilligheten har steget enormt ved innføring av muligheten for IKT til alle, hele tiden, når det passer læreren og undervisningen.

Lærene kan understreke hvor stor endring det har vært i skolehverdagen for både lærere, elever og foreldre ved innføring av dette prosjektet, på alle de 4 pilotskolene i kommunen, men skolelederens rolle er sentral.

Derfor er det nå viktig at vi skoleledere i kommunen hjelper hverandre ved innføringen, at vi deler med hverandre hva som fungerer og hvordan vi sammen skal kunne sørge for at dette blir et skikkelig løft for kommunen, for elevene våre og for lærerne våre.

Lykke til, alle sammen!

«Vi skal ikke lære IKT, vi skal lære med IKT»

working-outsideTittelen må være det beste sitatet fra årets NKUL. Sitatet er hentet fra Trondheim kommunes store satsning med 1:1 i skolen. Det nest beste sitatet er fra George Siemens som sa at «vi er den siste generasjonen som kan regne med å være smartere enn maskinene». Begge disse sitatene blir viktige å huske på når vi nå i vår kommune skal øke tettheten av digitale enheter på skolene.

I kommunen jeg jobber er det av kommunestyret nå bestemt at alle elevene fra 1. til 10. klasse skal ha sin egen datamaskin. Arbeidet skal starte i januar 2017 og nå denne høsten skal den elektroniske plattformen bestemmes. Det betyr at både software og hardware som skal ligge i bunn skal bestemmes.

I dette blogginnlegget vil jeg forsøke å si litt om hva jeg da mener er viktig for dette valget og hva som blir viktig for en god innføring av læring med IKT for elevene våre.

Utstyret må fungere
Tenk deg at du kommer på jobben en morgen og så starter ikke datamaskinen. Du har mistet den i gulvet eller sølt drikke ned i maskinen, noe er galt. Ikke noe fungerer.

Hvor lenge er du da villig til å vente før du er oppe og går og klar til å jobbe videre? 2 minutter? 1 time? 4 timer? Til neste dag? Enda lenger?

Jeg hører til kategorien som nå setter grensen ved 2 minutter. Det tror du kanskje ikke er mulig, men det er det faktisk i dagens verden. Allikevel er de fleste fornøyde med noe dårligere. Dersom chromebooken min går i bakken så går jeg bort og henter en låne-chromebook og så tar det under 2 minutter før jeg har en datamaskin som er NØYKATIG lik den jeg nettopp mistet i gulvet. Ikke NESTEN lik, men NØYAKTIG. Ingen ekstra installasjoner, ingen venting. Henter jeg en splitter ny maskin så gjelder akkurat det samme. 2 minutter er det det tar.

Jeg vet jeg er kresen. Jeg vet at ikke alle er like kresne som meg, men kan vi gjøre et valg som er dårligere enn 2 minutter for elevene? Det blir å stjele fra deres undervisningstid og bidrar ikke til økt motivasjon.

Utstyret må på plass
En av de store bremseklossene for IKT i skolen er læreres kompetanse. Læreres kompetanse på bruk av IKT og læreres bruk av IKT til gode undervisningsformål.

Den erfaringen skoler og kommuner gjør nå er at så snart utstyret er på plass, og utstyret fungerer på en slik måte at alle elevene har det oppe og går hver gang og hele tiden det er behov for det, så snur denne praksisen seg. Lærerne opparbeider da raskt den siste lille biten av manglende kompetanse. Ved god utveksling av opplegg og tips opparbeider lærerne også raskt god kompetanse i å «lære med IKT», og det er jo dette som er viktig?

Erfaringsdeling
Det betyr at det blir ekstra viktig at lærerne tilbys gode muligheter for erfaringsdeling. Erfaringsdeling kan skje, og skjer, på fler måter: Digitalt på samtalegrupper, sosiale medier el.l. Internt på skolen i fellestid. Plandager i kommunen med erfaringsdeling og workshops.

Min konklusjon
Min konklusjon er veldig enkel. Etter selv å ha innført 1:1 på egen skole for 2 år siden, på noen trinn, fremstår det helt klart hva som må gjørres i egen kommune for å få dette på plass så raskt som mulig:
1. Det riktige utstyret
2. Opplæring i selve utstyret
3. Prøving og feiling i alle klasserom med digital pedagogikk
4. Erfaringsdeling på tvers i hele kommunen

Les mer
Dyrt og dårlig eller billig og bra?