Archive | Konferanser RSS for this section

The trouble with transfer

2016-07-09 11.20.08

På lørdag var det igjen tid for et nytt ResearcED. Dette var min femte ResearchED-konferanse på ett år. Aldri har jeg blitt så inspirert som skoleleder som gjennom disse konferansene. Den korte historien er at det handler om forskning (research) og utdanning (EDucation). Mottoet for konferansene er ‘working out what works’ – altså å finne ut hva som virker.

Hver høst er det tid for den nasjonale konferansen i London og i år var det hele 90 forskjellige forelesere å velge mellom – ingen lett oppgave. Noen ganger velger jeg rett og andre ganger ikke fullt så rett.

Den viktigste jeg gikk på i år, og den jeg har lyst til å skrive om var sesjonen til David Didau. David går under pseudonymet @learningspy. Han har skrevet mange bøker og leverer også bloggen ‘The learning spy‘.

David sin sesjon het rett og slett ‘The trobule with transfer’ og handlet om forskning rundt det å overføre kunnskap og lærdom fra ett område til ett annet. I dag heter det seg jo så fint at vi ikke trenger kunnskap for alt kan jo Googles, men det viser forskningen at ikke holder alene.

Vi mennesker kan ikke lære alt. Vi må lære oss å overføre kunnskap og å se sammenhenger. Utfordringen er at dette altså ikke kommer av seg selv. For å bruke David sine ord, «Unfortenately, what we learn does not spontaneously, or automatically generalise to new contexts». Forskning (Barnett & Ceci – 2002) viser at dette er et vanskelig tema, men at det er mulig å få til denne overføringen mellom forskjellige temaer. Dette blir en prosess lærere må legge til rette for ved å lage undervisningsopplegg som hjelper.

David pekte på 3 ting som er viktige for å få til en slik overføring:
1. Vi kan lære og fortelle elevene hva som faktisk må læres og gjøres for å kunne overføre
2. Variasjon i undervisningen gjør lenkene mellom dette svakere slik at at elevene lettere klarer å flytte kunnskapen mellom forskjellige situasjoner. Eksempler og forklaringer hjelper.
3. Jo dypere kunnskap elevene har om flere emner, jo lettere er det for dem å overføre.

Dette siste tenker jeg er et særdeles viktig punkt. Det er jo mye snakk om at man ikke trenger å vite alt lenger. Man finner det ved noen få tastetrykk. Men man må altså ha mye kunnskap for faktisk å kunne overføre mellom forskjellige situasjoner og da kunne bruke den Googlede kunnskapen på en god og riktig måte.

Dette må vi ikke glemme når vi skal forsøke å endre skolen, hverken politikere, skoleledere eller lærere. Jo dypere elever kan jobbe seg ned i flere materier, jo bedre vil de klare å overføre kunnskaper mellom forskjellge temaer. Overflatekunnskap må vi bort fra.

Og om du lurer så kan jeg si at David Didau kommer til ResearcED Scandinavia i Oslo lørdag 22. april 2017 :-)

Ønsker du å se alle foilene til David Didau så er lenke til det og bloggen hans her:

http://www.learningspy.co.uk/learning/the-trouble-with-transfer/#more-9976

http://www.learningspy.co.uk/

#edcampAsker

2015-04-18 10.57.38

Lørdag 22. oktober klokken 10.00 går Norges første edcamp av stabelen – for andre gang.

Konferansen er gratis. Konferansen er på en lørdag. Konferansen har gratis lunsj.

Men viktigst av alt er at vi kan by på spennende prat og diskusjoner rundt skole, og det vet vi at mange av dere setter pris på. En av lærerne som var med i fjor uttalte at «dette var den beste konferansen hun noen gang hadde vært med på».

Vi som organiserer og lager denne konferansen håper at så mange som mulig skoleinteresserte fra hele Østlandsområdet tar seg en tur lørdag 22. oktober.

Det som er spesielt med en edcamp er at det ikke finnes forelesere og programmet ikke er bestemt på forhånd.

Blir det noen konferanse på den måten, spør du deg kanskje? Ja, det gjør det. Når deltakerne kommer så får de nemlig muligheten til å foreslå temaer som de har lyst til å prate om, temaer de er opptatte av. Disse forslagene skrives på klistrelapper som henges opp på veggen. Deretter går alle deltakerne rundt og huker av på de forslagene man selv synes er interessante. Organisasjonskomiteen flytter rundt på de emnene som får flest stemmer og setter de på rom og tidspunkt. Når alle rommene har fått temaer som dekker alle tider så vrakes de forslagene med færrest stemmer og konferansen kan begynne.

Alle går til det rommet de har lyst til å gå. Viser det seg at praten ikke var det du regnet med så kan du gå videre til et annet rom – ingen sårede følelser for de som sitter igjen.

Høres dette gøy ut? Da kan du melde deg på her: bit.ly/edcampAsker eller så kan du møte opp uten å melde deg på også :-)

ResearchED leads York

2016-07-09 11.20.08

På lørdag var jeg på ResearchED Leads York. Leads betyr at denne er beregnet på skoleledere og utviklingsledere i skolen. Det var en mindre konferanse en den nasjonale konferansen i september. Det viktige var at jeg fikk høre på, og snakke med, skoleledere, utviklingsledere og lærere som har jobbet spesielt med dette med skoleutvikling.

I Storbritannia har de jobbet lengre enn i Norge med målstyring og målbevisst utvikling av skoler, på godt og vondt. Jeg skal ikke her si noe om dette med målstyring, men det positive som har kommet ut av det mange steder i Storbritannia i alle fall – er at de har fokusert på å jobbe med utvikling av skolen og lærerne. Ikke nødvendigvis på kommunalt nivå, men på den enkelte skole. Derfor var det veldig interessant å komme til York og høre på forskjellige skoler og ansatte snakke om hva de gjør på akkurat sin skole for å utvikle den videre.

Som noen kanskje husker skrev jeg i mars så vidt om ‘flip the system‘ som handlet om hvordan lærerne selv må ta ansvar, og det er det jeg skal skrive litt om her – hvordan vi som skole og skoleledelse skal hjelpe, og få, lærerne til å ta ansvar selv for sin egen utvikling som pedagoger.

Utgangspunktet er ‘Evidence based practice‘ (EBP). Det snakkes mye for tiden om hva forskning sier. Og her kommer det fine inn om EBP. Det er 4 grunnelementer: Forskningsresultater, egen erfaring og bedømning, fakta og data samlet inn på skolen samt egne verdier og bekymringer.

Skolen og den enkelte lærer skal altså ikke ta hensyn til forskning ene og alene. Vi skal faktisk ikke overstyre alt lærerne skal gjøre ute i klasserommene ut fra hva forskning sier. Vi skal la lærerne bli forskere selv i egne klasserom ved å ta i bruk disse fire elementene i EBP. Lærerne skal spørre, hente inn informasjon og data, samle, prøve ut, vurdere og evaluere.

Akkurat nå sitter jeg og lager en plan for hvordan vi skal få til akkurat dette på vår skole. Det er utrolig spennende tanker, det å først lære opp personalet i å bli forskere på egen praksis for deretter å la de utvikle seg på sine egne ting med det målet for øyet at de skal bli bedre lærere for akkurat sine elever. De elevene de har der og da. For vi må ikke glemme at forskning sier noe om hva som har fungert en gang, et sted, med noen…

Hållbar utvikling i skolen

2016-04-22 10.38.50Både i Norge og i Sverige pågår for tiden en stor debatt rundt skole og skoleutvikling. Etter det såkalte PISA-sjokket i 2001 har politikerne kappes for å gjøre skolen bedre, med fokus på de målbare resultatene.

I Norge ble Ludvigsenutvalget satt ned og deres rapport kom for snart et år siden. Det var et omfattende stykke arbeide som la inn et ord for mange endringer i norsk skole. Det vi ser er at politikerne ikke evner å se helheten i rapporten og handle ut fra den. Politikerne er opptatt av å gjøre synlige endringer som støtter seg på deres ideologi. Dette snakket Anders Jidesjö mye om under workshopen jeg deltok i i helgen. Vi var noen håndfuller rektorer i et hjemmesnekret svensk twitterrektornettverk i Linköping som samlet oss i helgen.

Lidesjö er professor på Linköping universitet og han har jobbet med læreplnarbeidet og for svenske utdanningsmyndigheter. Han poengterte hvor vanskelig det er å få jobbet med politikere fordi de må være så opptatte av å tilfredsstille velgermassen sin, og gjennomføre handlinger som på utsiden kan se ut om en god løsning. Han sammenliknet det litt med en bil på verksted. Selv om motoren er den delen som trenger reparasjon, så ser det ikke bra nok ut. Om man derimot lakker den eller bytter interiøret så synes det svært godt at man har gjort noe. Det hjelper bare ikke. Motoren er fortsatt problemet.

Han pekte også på at i Sverige så har de før oss hevet utdannelsesnivået på lærerne med det fatale problemet at ungdomsskoleelevene gjør det dårligere. Fordi lærerne har mer fagutdannelse så kommer de til skolen med helt andre forventninger til elevene, noe som har gjort at flere elever sliter på skolen og ikke får den hjelp og støtte de trenger. Resultatet blir flere som hopper av skoleløpet – drop-outs. Allikevel ser vi at det er akkurat det som skjer hjemme i Norge nå, noen år etter. Vi skal utdanne lærere med dypere faglig forståelse, men mindre pedagogisk forståelse.

Når vi da vet at det gjøres mer skoleforskning enn noen gang, og samtidig ser at politikerne kun plukker dne forskningen som passer deres egen ideologi så gjør det at det er enda viktigere at vi som jobber i skolen, alle som jobber med å forbedre og endre skolene sørger for å gjøre det motsatte; Se på forskningen gjøre oss opp reflekterte meninger over hvor det bør satses slik at vi kan få gjort det beste ut av situasjonen på vår skole.

Urban myths about learning and education

Urban mythsEtter ResearchED Scandinavia og møte med forfatter Pedro De Bruyckere var jeg bare nødt til å kjøpe og laste ned boken ‘Urban Myths about Learning and Education’. Boken fungerer litt som ‘Myth busters’. Forfatterne har tatt for seg mange myter om utdanning og pedagogikk og gått gjennom de. Stemmer de eller stemmer de ikke, eller er bildet kanskje mer nyansert? Når jeg vet at mange av disse ‘mytene’ brukes i dag av alt fra skolekolleger til politikere så er det enda viktigere å faktisk sette seg inn i hva forskningen sier om disse forskjellige temaene.

Keiserens nye klær
Forfatterne sier i innledningen at de ikke har en agenda med boken annet enn å gå gjennom skoleforskning og finne ut hva som faktisk er tilfelle. De bruker læringsstiler som et eksempel som gjorde dem svært skuffet da de oppdaget at det er helt andre mekanismer som slo inn. Forskning gir ikke noen støtte til bruk av læringsstiler. Siden de selv brukte læringsstiler i utsrakt grad følte de seg veldig lurt og fikk et ønske om å finne ut hva mer som faktisk ikke stemmer. De legger heller ikke skjul på at de synes det er litt morsomt å få være den lille gutten i H.C. Andersens eventyr om keiserens nye klær, som fikk være den som først turde å si det som det var; Keiseren hadde ingen nye klær – han var naken…

Maslows behovspyramide
Under middagen etter konferansen ble Pedro spurt om hvilken av mytene han selv fant mest overraskende. Etter en liten tenkepause måtte han svare at han nok syntes Maslows behovspyramide var den mest overraskende. Maslow selv formet nemlig aldri selv teorien sin om til en pyramide. Hans hierarki bestod av 7 stadier, og ikke 5 som i pyramiden. På de 30 årene som gikk fra Maslow laget teorien, til han døde, uttrykte han selv skepsis til at ingen utfordret teorien hans. Når det endelig ble gjort, etter hans død, så brukes allikevel pyramiden rett så ofte, uten at den hverken er bevist eller altså egentlig finnes…

Klassestørrelse
Selv synes jeg kanskje en av de viktigste er myten om at klassestørrelse ikke er avgjørende. Alle som har jobbet i et klasserom vet at det er lettere å komme rundt til alle i mindre klasser. Hver elev får da mer hjelp og oppmerksomhet rettet mot seg. Samtidig er forskningen klar på at læreren og metodene som brukes i klasserommet er viktigere. Det å redusere klassestørrelsene kan allikevel være spesielt avgjørende for elever som på en eller annen måte strever. Men uansett kan politikere og andre aldri si at ‘klassestørrelse er ikke avgjørende’. Bildet er nok mer nyansert enn som så.

Les boken
Jeg anbefaler både lærere, skoleledere og politikere å lese boken. den kan leses stykkevis og delt også og må ikke slukes fra perm til perm i en jafs. Bruk din nyervervede kunnskap på en god måte enten i klasserommet, på personalrommet eller i din nye politiske utforming. Men pass på å ikke bare bruk de resultatene du liker for å hoppe over de du ikke liker :-)

ResearchED Scandinavia – Globaliseringen av skolene i verden

2016-03-19 15.35.10-1Nok et vellykket ResearchED. Denne gang i Gøteborg. Av alle de konferanser jeg har vært på så er researchED de mest slittsomme og de mest givende. Det går i ett fra morgen til ettermiddag. Med åpning klokken 10 og avslutning klokken 17 blir det 7 timer fylt med 7 paralellsesjoner og en lunsj. Det er vanskelig å velge paralellsesjoner. Med mange interessante forelesere og mange forskjellige temaer er det vanskelig å få med seg alt. Heldigvis var jeg denne gangen med og arrangerte så jeg var så heldig å få pratet enda mer med en del av foreleserne under middag både fredag og lørdag, så denne helgen har virkelig budt på mange gode opplevelser.

Globaliseringstrenden
Det viktigste inntrykket jeg sitter igjen med er hvordan de enkelte landene i verden sine utdanningssystemer de siste årene har endret seg på grunn av NPM, OECD og PISA-testene og hvordan et stort multinasjonal selskap på grunnlag av dette får kloa så langt inn i så mange lands utdanningssystemer, også det norske.

Svein Sjøberg sin forskning viser helt klart at norsk skolepolitikk har latt seg styre av PISA-testene. Tester som overhodet ikke måler det vi underviser i skolen og som våre politikere og media hauser slik opp at skolen blir styrt av OECD, en organisasjon viss hovedoppgave er å sikre konkurranse i frie markeder.

Norske Tine Prøitz forsker på læringsutbyttet av disse endringene i skolen og en av de endringene de ser er at lærere nå har formelle møter hvor elevenes statistikker blir diskutert, altså en klar indikasjon på at norske klasserom lar seg styre av denne globale påvirkningen. Hennes forskning viser i den sammenhengen foreløpig ikke hvorvidt dette ha en negativ eller positiv betydning annet enn at dette avgjøres av hvordan skoleledelsen gjør jobben sin.

Britiske Lucy Crehan ble allerede som fersk lærer interessert i dette gapet mellom de forskjellige landene. Så interessert at hun brukte 9 måneder av sin egen tid og sine egne oppsparte penger på å reise til noen av de landene med best score. Hun bodde lokalt hos familier og jobbet sammen med lærere på skoler i bl.a. Finland, Canada, Japan og Kina. Hun har følt de forskjellige skolesystemene på kroppen. Hennes bok om turen kommer ut i desember. Det er helt klart, ut fra en prat med henne, at hun ikke er like imponert over alle skolesystemene hun har møtt på sin vei, til tross for at de alle scorer veldig bra på PISA.

I Sør-Korea jobbes det steinhardt for å skaffe sine barn, elevene, gode karakterer på eksamener, som anses som svært viktige. Det mest gjeve er å komme inn på universiteter i USA og å få utdanne seg videre der. I USA derimot ser de at disse studentene som kommer over fra Asia gjør det dårlig fordi de ikke har den nødvendige bakgrunnen for å tenke selv, trekke slutninger og å jobbe selvstendig med studiene. Allikevel ser vi at vestlige politikere og media snur seg mot disse landene når det skal pekes på hvem vi vil følge etter. I Australia har regjeringen uttalt at PISA-testene skal være måleindikatoren på hvordan landet gjør det i sammenlikningen med andre land. Testene er altså vedtatt skulle styre landets utdanningspolitikk.

I Nederland har Rene Kneyber og noen få til klart å få til å snu deler av denne trenden. I boken ‘Flip the system’ beskriver de hvordan de med relativt enkle grep klarte å snu mediastrømmen og påvirke foreldre og media til å få politikerne til å snu og å gi lærerne og skolene mange av de endringene det var behov for etter denne globaliseringen av skolen, som har ført til en slags avprofesjonalisering av lærerne.

Denne avprofesjonaliseringstrenden ser vi også i Norge. Noen skoleledere, noen skoleeiere, og staten selv tar grep som gjør at lærerne i klasserommene mister styringen over sitt eget klasserom. Kanskje det er på tide å ta tilbake klasserommene i Norge også?

ResearchED Scandinavia

researchED-logoDa er det 10 dager igjen til ResearchED Scandinavia og her finner du programmet for lørdagen.

Jeg har tidligere skrevet om ResearcED herher og her. Jeg mener det er viktig for skoleledere og lærere å følge med på hva forskning sier og hva som er formålstjenelig å gjøre i klasserommene og på skolen.

Det er en av grunnene til at jeg støtter opp om denne typen arrangement. På ResearchED er det rimelig å komme. Forelesere får ikke betalt for å stille opp og fortelle oss hva forskning forteller oss om undervisning. Det gjør at du og jeg får en rimelig konferanse med mange muligheter til å lære noe nytt.

Fra ni om morgenen til fem om ettermiddagengår det i ett. Selv planlegger jeg å lære mer om ‘PISA – a global education arms race?’, ‘Formative use of assessment information’, ‘We meet to talk data’, ‘Effective classroom practices in teaching digital literacy’, ‘Flip the system – Changing education from the ground up’ og ‘Embedding formative assessment’. Det er ikke umulig at jeg ombestemmer meg etter å ha fått pratet med foreleserne fredag kveld og tenkt meg litt om, men en ting vet jeg; Det blir en spennende lørdag og begynnelse på påsken.

Følg oss på twitter neste lørdag under hastagen #rEDScand, om du ikke kommer til Gøteborg en tur da :-)