Arkiv | IKT i skolen RSS for this section

På tide å legge inn årene?

Skjermbilde 2016-08-11 12.59.46.png

Er det på tide for it’s learning og fronter å gi opp kampen? På tide å la noen som lager et ordentlig LMS få slippe til i norsk skole?

For å få sagt ting i rett perspektiv: Jeg har ALDRI likt å bruke it’s learning, men jeg vil veldig gjerne ha et LMS for mine elever, lærere og foreldre. it’slearning, og fronter, har jeg aldri syntes har vært gode verktøy i så måte.

Høsten 2014 publiserte jeg 3 blogginnlegg (se lenker under) som hver for seg og samlet er kritiske til programvare som brukes i skolen. Jeg brukte ordet LMS og bevisst ikke f.eks. ‘it’s learning’ og ‘fronter’. Det var tydeligvis lurt når i ser på reaksjonene skolebloggeren Camilla G. Hagevold har fått (https://skolevegen.com/2016/08/10/hva-its-learning-ville-nar-de-ringte/).

Nesten uansett hvem jeg prater med om disse to mest kjente LMSene i Norge så får jeg samme reaksjon som Camilla fikk. Når jeg for 7 år siden stoppet all bruk av it’s learning på egen skole grunnet en kjent feil og en svært dårlig ‘Direct Edit’-funksjon så fikk jeg jubel på skolen og andre lærere fra andre skoler lurte på om jeg ikke kunne overtale deres rektorer til det samme.

Som Camilla skriver i sitt innlegg så oppleves produktet like dårlig i dag som for 10 år siden. Brukervennligheten har ikke blitt bedre. Sammenliknet med annen og nyere programvare har den snarerer blitt dårligere.

Når foreldre i vår kommune og nabokommunen forsøker å klage (såpass at det kommer i lokalavisen i tillegg) så bortforklares det hele med at hverken lærere eller foreldre er kurset godt nok. Kurset godt nok? Et slikt produkt mener jeg skal være selvforklarende (ref tidligere blogginnlegg).

Når nå it’s learning i tillegg oppfører seg på en måte som gjør at folk som skriver negativt om produktet føler seg presset så håper jeg i alle fall Ingvald Straume har rett når han sier at det snart er over og ut for it’s learning og fronter.

https://pute.no/2014/09/30/teknologien-vi-bruker-pa-skolen-ma-vaere-like-enkel-som-teknologien-vi-bruker-hjemme/
https://pute.no/2014/09/21/172/
https://pute.no/2014/09/20/hvor-vil-vi-hvor-skal-vi/

Nå skal det endelig hoppes!

2014-10-31 15.26.56

I mange innlegg her har jeg snakket om hvor viktig det er å ikke gå baklengs inn i fremtiden eller hvordan vi bare må hoppe i det fordi vi ikke kan, eller bør, legge fra oss den digitale ferdigheten. Jeg har også skrevet om hvordan vi på barneskolen ikke kan holdes utenfor. Lenge har det i Norge vært akseptert at det kun er videregåendeelevene som har behov for datamaskin i skolehverdagen. For to år siden startet jeg et prosjekt hvor hver elev fikk hver sin datamaskin – til bruk på skolen og hjemme. De elevene går i disse dager ut av 7. klasse. Det er levert en rapport til kommunen der det beskrives hvor vellykket dette prosjektet har vært. Ikke alle mål er nådd på disse 2 årene, men vi ser en kjempeutvikling på de elevene som har kunnet bruke disse datamaskinene og ikke minst ser foreldrene stor forskjell. Denne uken var det stor sorg blant elevene når de måtte levere fra seg datamaskinen før overgang til ungdomsskolen.

Endelig
Derfor er jeg uendelig glad for at kommunen jeg bor og jobber i endelig har bestemt at dette skal snu. Ikke sakte men sikkert, men ved å hoppe i det. På relativt kort tid skal nå kommunen innføre en datamaskin til hver elev i grunnskolen. Først til elevene i ungdomsskolen. Deretter til elevene på mellomtrinnet og til slutt til de minste elevene våre. Alt dette innen de 2 neste skoleårene.

Skolelederes rolle
Jeg er glad for å få være med på dette hoppet og nå starter jobben med å få alle skolelederne med på å brette opp ermene å gå på med lyst og iver. Noen er selvsagt litt skeptiske, men nå er det på tide å legge bort den skepsisen. De vil nemlig raskt se det vi andre har sett, at lærelysten og arbeidsvilligheten har steget enormt ved innføring av muligheten for IKT til alle, hele tiden, når det passer læreren og undervisningen.

Lærene kan understreke hvor stor endring det har vært i skolehverdagen for både lærere, elever og foreldre ved innføring av dette prosjektet, på alle de 4 pilotskolene i kommunen, men skolelederens rolle er sentral.

Derfor er det nå viktig at vi skoleledere i kommunen hjelper hverandre ved innføringen, at vi deler med hverandre hva som fungerer og hvordan vi sammen skal kunne sørge for at dette blir et skikkelig løft for kommunen, for elevene våre og for lærerne våre.

Lykke til, alle sammen!

«Vi skal ikke lære IKT, vi skal lære med IKT»

working-outsideTittelen må være det beste sitatet fra årets NKUL. Sitatet er hentet fra Trondheim kommunes store satsning med 1:1 i skolen. Det nest beste sitatet er fra George Siemens som sa at «vi er den siste generasjonen som kan regne med å være smartere enn maskinene». Begge disse sitatene blir viktige å huske på når vi nå i vår kommune skal øke tettheten av digitale enheter på skolene.

I kommunen jeg jobber er det av kommunestyret nå bestemt at alle elevene fra 1. til 10. klasse skal ha sin egen datamaskin. Arbeidet skal starte i januar 2017 og nå denne høsten skal den elektroniske plattformen bestemmes. Det betyr at både software og hardware som skal ligge i bunn skal bestemmes.

I dette blogginnlegget vil jeg forsøke å si litt om hva jeg da mener er viktig for dette valget og hva som blir viktig for en god innføring av læring med IKT for elevene våre.

Utstyret må fungere
Tenk deg at du kommer på jobben en morgen og så starter ikke datamaskinen. Du har mistet den i gulvet eller sølt drikke ned i maskinen, noe er galt. Ikke noe fungerer.

Hvor lenge er du da villig til å vente før du er oppe og går og klar til å jobbe videre? 2 minutter? 1 time? 4 timer? Til neste dag? Enda lenger?

Jeg hører til kategorien som nå setter grensen ved 2 minutter. Det tror du kanskje ikke er mulig, men det er det faktisk i dagens verden. Allikevel er de fleste fornøyde med noe dårligere. Dersom chromebooken min går i bakken så går jeg bort og henter en låne-chromebook og så tar det under 2 minutter før jeg har en datamaskin som er NØYKATIG lik den jeg nettopp mistet i gulvet. Ikke NESTEN lik, men NØYAKTIG. Ingen ekstra installasjoner, ingen venting. Henter jeg en splitter ny maskin så gjelder akkurat det samme. 2 minutter er det det tar.

Jeg vet jeg er kresen. Jeg vet at ikke alle er like kresne som meg, men kan vi gjøre et valg som er dårligere enn 2 minutter for elevene? Det blir å stjele fra deres undervisningstid og bidrar ikke til økt motivasjon.

Utstyret må på plass
En av de store bremseklossene for IKT i skolen er læreres kompetanse. Læreres kompetanse på bruk av IKT og læreres bruk av IKT til gode undervisningsformål.

Den erfaringen skoler og kommuner gjør nå er at så snart utstyret er på plass, og utstyret fungerer på en slik måte at alle elevene har det oppe og går hver gang og hele tiden det er behov for det, så snur denne praksisen seg. Lærerne opparbeider da raskt den siste lille biten av manglende kompetanse. Ved god utveksling av opplegg og tips opparbeider lærerne også raskt god kompetanse i å «lære med IKT», og det er jo dette som er viktig?

Erfaringsdeling
Det betyr at det blir ekstra viktig at lærerne tilbys gode muligheter for erfaringsdeling. Erfaringsdeling kan skje, og skjer, på fler måter: Digitalt på samtalegrupper, sosiale medier el.l. Internt på skolen i fellestid. Plandager i kommunen med erfaringsdeling og workshops.

Min konklusjon
Min konklusjon er veldig enkel. Etter selv å ha innført 1:1 på egen skole for 2 år siden, på noen trinn, fremstår det helt klart hva som må gjørres i egen kommune for å få dette på plass så raskt som mulig:
1. Det riktige utstyret
2. Opplæring i selve utstyret
3. Prøving og feiling i alle klasserom med digital pedagogikk
4. Erfaringsdeling på tvers i hele kommunen

Les mer
Dyrt og dårlig eller billig og bra?

I samfunnet er bruk av IKT en selvfølge, men ikke i skolen…

2016-02-16 09.03.02I dag har jeg vært heldig å få holde åpningsforedraget på Statped sin egen start på virksomhetsplanene deres for 2016. Bestillingen var potensialet for inkludering som ligger i en god bruk av teknologi, og de så for seg at de ville høre litt om det generelle bildet og deretter spissing inn mot elever med behov for tilrettelegging. Spesielt med tanke på god inkludering i det ordinære klassemiljøet og på læringsutbyttet.

Dette blir ikke ordrett, men i alle fall mine tanker rundt emnet skrevet ned før foredraget:

Siden jeg var ferdig utdannet lærer i 1992 har jeg brukt IKT i undervisningen. I 1994 var klassen på Internett gjennom medbrakt modem koblet til telefonlinjen i klasserommet. Klassen samarbeidet med andre klasser fra 4 kontinenter og målte sur nedbør gjennom et halvt år. Det gikk tidlig opp for meg at løsningen for bruk av teknologi i klasserommet er at alle elever har sin egen datamaskin.

Ingen jobber uten IKT i dag
Det er i dag omtrent ingen jobber som gjøres uten at IKT er blandet inn. Det skjer omtrent bare i skolen. Det er foreløpig lite forsknig rundt IKT og læring, og den forskningen som finnes kan virke tendensiøs begge veier og den tar ofte utgangspunkt i papir mot digitalt.

Det blir feil å sette de to opp mot hverandre. I dag skal vi utdanne mennesker til å jobbe i det samfunnet vi har rundt oss, det samfunnet som kommer, og ikke det samfunnet vi har hatt. Det blir i den sammenhengen lite interessant å se på hva som kan fungere best i forskjellige sammenhenger. Saken er at IKT har kommet for å bli enten man liker det eller ikke.

Hver elev må ha sin datamaskin
Vi kommer ikke utenom det faktum at hver elev må ha full tilgang til hver sin datamaskin på skolen. Hver elev må til enhver tid ha full tilgang på det utstyret de trenger.

Det ville vært uhørt for en voksen å komme på en ny jobb og måtte gå bort i et PC-skap hver gang man trengte det for å hente ut en datamaskin. Hvorfor er det da greit for elever?

En datamaskin, enten det er i form av en mobiltelefon, et nettbrett eller en bærbar datamaskin er et nyttig verktøy som de færreste utnytter hele potensialet til.

Selv bruker jeg IKT mye. Det er en del av meg. Det er en del av hvordan jeg effektivt organiserer min hverdag med mine spesielle behov. Jeg ser f.eks. hvordan dette har hjulpet en som meg med mine konsentrasjonsvansker og en stadig trang til å hoppe fra det ene prosjektet, til det andre. Uansett hvor ofte og hvor fort jeg skifter så er alt lagret og alt hentes lynraskt frem igjen så jeg kan fortsette nøyaktig der jeg slapp. Enten det er 10 minutter siden, eller 2 uker siden. Verktøy og skjermstørrelse har ikke noe å si, så lenge jeg til enhver tid har tilgang til en eller annen dings med skjerm på. Jeg skriver lengre notater mens jeg sitter på toget (mobilen). Jeg bearbeider tekster, brev, e-poster enten på mobil eller datamaskin av ett eller annet slag. Skriver jeg noe på den ene så er det sekundet etter på alle de andre enhetene.

For mange av oss voksne så er dette hverdagen. Jeg har brukt disse 10 årene med å få lærere også mest opp å gå i den samme tankegangen og de samme arbeidsvanene. Lærere må da få god tilgang til alle mulige verktøy. Stadig fler lærer seg å bruke mobilen som et slags verktøy. Noen av dem har gjennom det siste, og største prosjektet, også fått en chromebook, altså 4 enheter å forholde seg til. Det går glimrende.

Økt produktivitet – Tilpasset opplæring
Det viser seg, gjennom praktisk arbeid, at elevene som jobber på sin egen datamaskin på denne måten produserer mer enn før. Begrepet tilpasset opplæring blir noe nytt når man kan jobbe heldigitalt.

Når elever sliter med håndskriften sin så er det å skrive 1 og 2 sider norsk et uoverstigelig skolearbeide, enten man jobber på skolen eller hjemme. Når man har et tastatur så blir ikke lenger håndskriften din problemet for deg. Begrensningen blir noe annet enn selve verktøyet.

For å si det litt enkelt: Elever som før skrev 3 ord skriver nå 3 setninger. Elever som før skrev 3 setninger skriver nå 3 avsnitt og elever som før skrev 3 avsnitt skriver nå 3 sider.

Overkommelige lekser
I tillegg blir leksene overkommelige for alle. Inklusive foreldrene. Se på en video, finne ut hva du vil jobbe med. Lete etter stoff om det du skal jobbe med. Ta bilde. Ta opp video. Det blir hjemmearbeid og ikke tradisjonelle lekser.

Barn vil ikke skille seg ut
Felles for alle elever i skolen er at de ikke ønsker å skille seg ut for mye. Barn med behov for tilrettelegging ønsker heller ikke det. Hvor mange av oss har ikke truffet den kategorien elever som gjør alt de kan for å skjule at de er annerledes.

De vil ikke ha en datamaskin når alle andre sitter og skriver med blyant. De vill ikke ha utstyr som gjør at de ikke føler seg som en av de andre. Men når alle har sin egen datamaskin så er det plutselig greit. Da er man en av de andre.

Barn med behov for tilrettelegging trenger utstyr
På min skole har vi jobbet for å øke det digitale i hele skolehverdagen ved å teste alt som har kommet av ny teknologi. Det har gjort at både elever og lærere har fått testet ut mye forskjellig og at elevene våre har fått tilgang til utstyr som ikke har vært vanlig på andre skoler. Vi har ikke ventet på vedtak eller penger fra andre instanser før vi kjøper inn utstyr. Vi har brukt av egen pengesekk.

Det betyr at elever med spesielle behov har hatt en unik tilgang til utstyr, men det har da samtidig vist noe av begrensningene, frem til ALLE fikk den samme tilgangen.

Think outside the box
Jeg tror at ved å få teknologien inn i alle klasserom som en naturlig del så vil vi få til både bedre inkludering og høyere læringsutbytte for ALLE elevene, inkludert de som kanskje trenger det mest.

For meg blir da inkludering at alle får muligheten til å gjøre det samme, og der er teknologi og IKT et nøkkelord.

Apper og programmer
Man må teste nye apper og programmer hele tiden. Jeg deler appene i 3 kateggorier:
– Samarbeid: Lærer/Elev, Lærer/Hjem
– Produksjon: Tekst, bilder, video, bøker
– Øve: Pugge, innøve

Vi må ikke slutte å bruke teknologi i skolen

wpid-wp-1391298326209.jpegI forrige bloggpost skrev jeg litt om systemet rundt skolen. I dag tenkte jeg å skrive litt om INNHOLDET i skolen. Spesielt inspirert av noen kommentarer fra min twittervenn Sara Hjelm (@sara_hjelm – som også er hovedansvarlig for å få researchED til Gøteborg lørdag 19. mars)

Jeg tror vi trygt kan si at ALLE er enige om at elevene i skolen må lære. Kunnskap er viktig. Kunnskap er byggestenen i vårt samfunn. Der uenigheten kommer inn er HVA vi skal lære og HVORDAN.

Vi vet at rundt 1900 hadde kunnskapsmengden i verden omtrent en doblingstakt på 100 år. Midten av 1900-tallet lå den på 25 år. I dag ligger den på noe over 1 år (http://www.learningspy.co.uk/featured/8909/). Vi skjønner derfor at noe kunnskap må lukes bort. Elevene kan ikke lære alt dette.

Samtidig pekte Sten Ludvigsen i 2014 (foredrag på SDU) på forskning som viste at elever som ble utsatt for stor spredning og lite dybdekunnskap kom dårligere ut i de samme standariserte testene enn elever som hadde mindre spredning og gikk mer i dybden. Det betyr at det må lukes ut hva elevene skal undervises i, og så må vi gå mer i dybden (bruke mer tid) på de emnene det faktisk undervises i. Vi vet at overflatekunnskap kan Googles (eks. hvem fant opp boktrykkerkunsten, og når), mens dybdekunnskap må læres og forstås (eks. bokens betydning og opplysningstiden som bakgrunn for dagens kunnskapssamfunn).

Og da er vi over på HVORDAN vi skal få til dette. Vi som er voksne i dagens verden ser hvor viktig teknologien er for å hjelpe oss til en mengde ting i læringsarbeidet. For å finne stoff om f.eks. opplysningstiden trenger jeg ikke lenger en bok. Jeg kan sitte hjemme, på toget eller hvor som helst og finne stoff om det. Jeg finner både skrevet stoff, lydfiler og videofiler som kan hjelpe meg til å forstå hvordan dette henger sammen. Læreren kan også legge ut en egen video hvor denne forklarer for elevene. Og det er her teknologien kommer inn for meg. Den skal være et hjelpemiddel i læringsarbeidet.

Det er nok ikke tvil om at teknologien foreløpig mange steder og i mange år ikke har fått blir brukt til det. Det har nok mange årsaker, men vi er nå inne i en tid hvor ALLE på en eller annen måte har sett mulighetene teknologien kan gi og det er mengder av kunnskap fritt tilgjengelig for alle slik at den kan brukes til det beste for fremtidig læring. Å lukke øynene for teknologi nå i 2016, fordi mange ikke helt har visst hva den skulle brukes til de siste 20 årene – det synes jeg ikke er en god ide.

Hvorfor trenger vi mer teknologibruk i skolen?

2015-10-17 09.10.25I sitt innlegg ‘Hva med de som hater skolen‘ avslutter Camilla Hagevold med ‘Kanskje denne jobben passer bedre for mennesker som bryr seg mindre enn det jeg gjør.’ Akkurat sånn føler jeg det om dagen også. Jeg kjenner det gjennom marg og bein. Kjenner det på hele kroppen. Dette at det er alt for få som ser, og som skjønner at skolen må forandres helt fra bunn og til topp. Det er så veldig mye som må endres og det føles så vanskelig å få alle til å forstå dette.

Vi må slutte med denne lærerstyrte skolen. Vi må la elevenes ønsker og kreativitet være det som styrer aktivitetene. Så må det bli oss skolefolk som sørger for at aktivitetene utformes slik at kunnskapsløftets mål nås. Akkurat dette er nok hovedgrunnen til at jeg ble skuffet over den lavtflyvende Ludvigsenrapporten også.

Elevene trenger ikke lekser – i kjent forstand. De trenger å ta med seg skolearbeid hjem, men de tradisjonelle leksene vi kjenner så godt trenger de ikke.

Vi må gi elevene den kompetansen som skal til for å takle fremtiden. Vi skal ikke gi dem kompetansen det var behov for i ‘gamle dager’.

Teknologiens påvirkning av skoleresultater
Foreløpig forskning viser at IKT har hatt liten påvirkning på skoleresultater. Hattie blir mye sitert når man skal se på hva som virker og hva som ikke virker i skolen. Teknologi kommer langt ned på den listen. Andre ting, som for eksempel tilbakemeldinger fra læreren, kommer høyt opp på listen.

Vi trenger å komme dit hvor teknologien er en del av bakgrunnsteppet. Hvor teknologuen bare er der, og bare virker, akkurat som lyset. Teknologien er et hjelpemiddel på veien mot en annen skole for elevene. Jeg pleier å si at det for meg ville vært uhørt å ansette en lærer og henvise denne læreren til en stasjonær datamaskin på arbeidsrommet, eller be læreren forsøke å hente en av datamaskinene i ladeskapet. Jeg mener det er like uhørt at dagens elever opplever den samme situasjonen.

Vi står nå ved en korsvei. Vi vet ikke hva som vil skje i fremtiden.Vi vet at verden har endret seg dramatisk i fohold til teknologi de siste årene. Barna som kom på skolen for første gang denne høsten er bare noen måneder eldre enn iPaden. De barna som kommer heretter er de første som har vokst opp med teknologien konstant på og rundt seg. På skolen bruker lærerne teknologi som et hjelpemiddel i hverdagen. Et hjelpemiddel som letter planlegging og hjennomføring for dem. Hvorfor skal ikke elevene få de samme mulighetene? Hvorfor skal ikke elevene ha den samme tilgangen til verktøyene vi voksne bruker?

På engelsk er det lett å skille mellom ordene teaching og learning. I skolen må vi snu det hele slik at elevene jobber mer selv med ‘learning’. På verdensbasis ser vi at det er teknologien som leder an så alle kan lære nesten hva de vil. Når barna våre vil lære seg noe nytt, noe de ikke kan fra før så går de gjerne til YouTube. Der har folk lagt opp videoer med instruksjoner om det aller meste. Topp 3 listen for verktøy brukt for å lære nye ting (learning) er for øyeblikket twitter, YouTube og Google docs. Allikevel brukes disse verktøyene sjelden til ‘teaching’. Noe å tenke på for oss skolefolk?

2015-10-17 09.46.20

Skolelederens betydning for skolens digitale utvikling

Her er mine tanker rundt skolelederen og utviklingen av det digitale i dagens skole etter SDU14 – Skolen  i Digital Utvikling, et skolelederseminar.

I dag sliter mange skoler med å finne ut hvordan man skal utnytte de digitale verktøyene. Noen skoleledere har valgt å holde seg utenfor arenaen og lar enkeltlærere være pådrivere uten noe mål for skolen. Andre skoleledere tar styringen på ‘sin’ skole. Et viktig poeng jeg ser er at skoleledere og skoleeiere ikke kan flyte med, men må være med å ta styringen.

Den digitale utviklingen gir ikke automatisk bedre læring jo høyere maskintetthet man har. Det er viktig å utvikle metodikken. Det ser vi tydelig på mange videregående skoler hvor elevene i litt for mange situasjoner får anledning til å sitte på facebook, spille eller drive med andre ting mens læreren foreleser. Elevene selv ser problemet med de digitale fristelsene og ber om at lærerne legger opp undervisningen og har kontroll på klasseledelsen på en slik måte at man omgår fristelsene.

Hvorfor må vi så bruke IKT i undervisningen? Både i dag, og på sikt ser vi at konkurransen tiltar og den økonomiske maktbalansen i verden forskyves. Vi kan ikke jobbe billigere, så da må vi jobbe smartere. I følge SSB vil Norge i fremtiden kunne mangle kompetanse på riktig område og på høyt nok nivå om vi fortsetter som i dag.

Rektor Siri Gulseth sier rett ut at det er håpløst dersom ikke skolelederen er den som staker ut kursen og leder den digitale utviklingen på skolen. Ledelsen må ha oversikten og styringen. Det er rektor som må ta valgene. Det blir rektors oppgave å sørge for at strekket i laget blir minst mulig. Både elevene og lærerne må læres opp slik at de er mest mulig på samme nivå.

Hvorfor ser vi da ikke større endringsvilje blant skoleledere og skoleeiere i dag? Svaret, mener Siri Gulseth, ligger i eksamensformene. Den dagen eksamenene krever bruk av digitale verktøy for å lykkes vil alle skolene snu. Da har de skolene og de elevene som har vært utsatt for den digitale skolelederen være de som lykkes mest :-)