Arkiv | IKT i skolen RSS for this section

Blyant og papir, eller datamaskin?

Som jeg har skrevet tidligere er jeg fornøyd med at politikerne i vår kommune var, og er, fremsynte nok til utstyre hver enkelt elev i kommunen med en datamaskin hver som et av verktøyene i skolehverdagen. Det er ikke lenger den enkelte skoles ansvar å skaffe til veie dette verktøyet, som jo tross alt koster en del når alle skal ha. Politikerne og administrasjonen har påtatt seg det ansvaret.

Steile fronter
I skolen blir det steile fronter når vi skal digitalisere. Ute i arbeidslivet blir det ikke det. Jeg spør meg selv om hvorfor. Når elevene skal få et digitalt verktøy til sin skoledag så blir det leserinnlegg og media går kritisk til verks. Når man ute i arbeidslivet bruker denne typen verktøy blir det lite av det samme å finne.

Hva forskningen sier
Senest forrige uke fikk jeg en klar beskjed fra en forelder om at forskning viser at man lærer bedre med blyant og papir. Å motsi slike formuleringer i plenum blir vanskelig fordi alle har lest avisoverskriftene som sier det samme. Det at forskningen faktisk ikke er så klar som media legger frem blir noen ganger vanskelig. Alle har lest de store overskriftene, færre har lest kritikken og motsvarene til gjennomførte studier (Vi skremmes bort fra å digitalisere skolen, på dårlig grunnlag).

Lar seg ikke skremme
Jeg er glad ikke våre politikere, i vår kommune, lar seg skremme av alle disse oppslagene, eller disse foreldrene, og hjelper oss i skolen til å gjennomføre en opplæring vi mener er i tråd med både samtiden og forskningen. Som skrivesenteret sier det «Ja takk, begge deler«.

Hva slags bøker vil jeg ha?

Høsten 2017 skrev jeg blogginnlegget ‘Hva skal vi med forlagene?

Slik jeg opplever det jobber forlagene fortsatt med oppdaterte læreverk til oss lærere. Som deltaker i kommunens prosjektgruppe for digitalisering i skolen så har jeg vært hos de store norske forlagene. De har fortalt og vist hva de jobber med. Vi har sagt hva vi vil ha. Uten unntak har jeg måttet si til de alle at det de jobber med vil jeg ikke ha. Det vil ikke jeg bruke penger på. Ikke som rektor og ikke som lærer.

Forlagene jobber med nye lærerverk. Samme forfattere over samme lest som tidligere – til tross for fagfornyelsen og et ønske fra skole-Norge om nye måter å jobbe på. Skoleportalene til forlagene forsøker å binde deg opp mot alle deres produkter og forøker å gi oss en kvasiløsning på et LMS og arbeidsverktøy. LMS og arbeidsverktøy har vi allerede gjennom våre leverandører enten de heter Apple, Microsoft eller Google. Flere av oss begynner også å gi opp LMS til fordel for en eller annen classroom-løsning fra alle disse 3 leverandørene.

Det vi trenger fra forlagene er altså faglig innhold – ikke et godt gammeldags læreverk.

Jeg selv har i mange år vært digital fra topp til tå. Jeg selv foretrekker digitale flater for all type lesing og jobbing. Allikevel innser jeg at vi må ha både ‘ark og bok’. Både til lesing, og til skriving.

Når jeg er ute og reiser, enten det er til Washington DC, London, Stockholm eller Oslo så er det en type butikker jeg alltid må innom – bokhandler. I motsetning til mange andre ser jeg aldri etter bøker til meg selv. Alt lesestoff til meg selv finner jeg digitalt enten det er skjønnlitteratur eller faglitteratur. Mer oppdatert er det også på nett.

Nei, når jeg besøker disse gammeldagse bokhandlerne så er det for å finne fagstoff til mine elever og mine egne barn. Der finner jeg bøker som jeg kan bruke fragmenter av til undervisningen, eller bare til inspirasjon for undervisningen, temaer og fag. Med meg hjem i kofferten har jeg alltid noen godbiter på engelsk eller norsk.

Når jeg besøker fagavdelingen for barn i Norge blir jeg nedstemt. Det er lite å velge mellom, og ofte er det veldig overfladisk. Hvorfor finner jeg så lite og så lite som går i dybden? Tenk om forlagene kunne vært flinke til å lage skikkelig gode fagbøker for barn i stedet for disse læreverkene? Det er det jeg har bruk for i min undervisning.

Jeg må til slutt få dra frem et godt eksempel fra det store kjente forlaget ena (ironi fra meg her). De har gitt ut en 100-siders bok med tittelen ‘50 hendelser som formet Norge‘. Hver av disse hendelsene dekker kun 2 sider, men er skrevet med et språk barneskoleelever forstår. De elevene jeg da har som vil dykke dypere inn materien får søke på nett, men her har jeg i alle fall stoff til alle trinn på barneskolen.

Dybdelæring med temafag og digitale verktøy 1:1

I sammenheng med at vi nå har fått digitale verktøy til hver elev (chromebook og G-Suite) og samtidig har en ny fagfornyelse på vei bestemte vi oss, på trinnet der jeg jobber, for å slå sammen flere fag og timer for å komme fagfornyelsen og dybdelæring i forkjøpet.

Slo sammen fag
Vi slo sammen KRLE, naturfag, samfunnsfag og 2 timer norsk til et fag vi på timeplanen har kalt ‘Tema’ – til sammen 6 timer per uke (av 19,5). De resterende 13,5 timene gikk til norsk, matematikk, engelsk, musikk, gym, kunst og håndverk samt mat og helse.

Temabasert
Når vi så la årsplanen tenkte vi i temabolker på 2, 3 eller 4 uker og la inn nok uker av 6 timer til at fag- og timefordelingen for norsk, KRLE, naturfag og samfunnsfag ble dekket for dette skoleåret. Årets forskjellige temaer ser da slik ut: Verdensrommet, kommunen vår i gamle dager og den kommende kommunesammenslåing, livssyklus planter og trær, bærekraftig utvikling, skjønnlitteratur, nettvett, jul, reise, kjønnsroller, utdødde dyr, dikt, påske, respekt for hverandre, islam og ramadan, trafikkopplæring, bronsealder og jernalder (med vikinger) samt mosebøkene.

Ikke bruk av læreverk
Siden egentlig ingen av disse temaene er dekket opp av noen lærebok for å kunne holde på i 6 timer i 2-4 uker så har det betydd at vi må ty til andre kilder. Våre elever går i 4. klasse og selv om vi er heldigitale så er ikke stoff på Internett lesbart for mesteparten av aldersgruppen. Det har betydd at vi har måttet lage en del eget opplegg, men samtidig har vi ikke forsøkt å produsere på en slik måte at det blir uoverkommelig jobb for oss.

Deling
Elevene har brukt mye delingsdokumenter sammen med læringspartner. På den måten får elevene inspirert hverandre. De får fordypet seg i et underemne de selv ønsker og er interessert i.

Muntlig – læringspartnere
Vi må også legge til at vi bruker mye muntlig, i alle fag. Ved hjelp av læringspartnere, samtaletrekk og spørsmål jobber vi for at elevene skal lære seg å reflektere mer over det vi ser på og leser om. Da bruker vi spørsmål og kommentarer som: Så du sier at…, Kan du gjenta hva han/hun sa med dine egne ord?, Er du enig eller uenig? Hvorfor?, Hvorfor gir det mening?, Har noen noe de vil føye til?, Ta den tiden du trenger – Vi venter, Snakk sammen, Har noen av dere forandret tankegangen deres? Hvorfor?

Elevene trives
Mange av elevene har i elevsamtaler, når vi har spurt hvordan de trives med fagene, uttrykt at de er veldig glade for denne måten å jobbe på. De liker at det ene emnet varer en stund og de liker at vi ikke hopper fra det ene til det andre i løpet av uken. Elevene opplever en slags ro. Siden de resterende norsktimene brukes til penskrift, lesetrening +++, mattetimene er helt adskilt, engelsk enten handler om temaet eller tar for seg en lettlest bok (der bruker vi heller ikke lærebok) og de resterende fagene uansett oppleves helt adskilt og som en oppstykking av skoledagen så oppleves skoleuken som helhetlig samtidig som den er nok oppstykket til at det ikke blir kjedelig.

Bloggen fremover
I tiden fremover vil jeg derfor forsøke å skrive litt om oppleggene vi har hatt, og hvordan man kan få til slike temabaserte fag uten å jobbe seg i hjel. Noen ganger vil jeg nok reflektere mer over valg, mens andre ganger vil jeg bare beskrive opplegg for å gi tips videre og starte tankeprosesser for andre.

Forlagene og kilder
Jeg må også legge til at vi for det aller meste benytter oss av fullstendig gratis kilder på nettet, men vi gleder oss til forlag og andre skoleleverandører får øynene opp for hva vi virkelig trenger, nemlig fagstoff tilpasset barn – og IKKE lærebøker slik de lages i dag. Aftenposten junior skole har startet et viktig arbeide der :-)

Vær så snill å gi full digital gass!

Etter å ha lest Bjørn Bolstad sitt blogginnlegg (Generasjon «Klipp og lim»?) skjønner jeg at jeg skulle ha vært på foredraget til Lars Figenschou under konferansen ‘Skolen i digital utvikling’ i år.

Når jeg startet med digitaliseringsprosessen på egen skole for 4 år siden så var et av poengene jeg brukte at dagens elever først får en datamaskin i 1. klasse på videregående  og at både lærere og elever ikke vet å utnytte verktøyet på en god måte.

Mange har kanskje fortsatt sin ‘gammeldagse’ kateterundervisning med strøm på, og dertil mye facebookbruk blant elevene i timer. Våren 2014 hørte jeg Marte Blikstad-Balas på NKUL presentere nedslående resultater fra videregående hvor elever brukte skoletimer til spill og facebook mens lærerne stod foran ved tavlen og pratet i vei. Samtidig viste resultatene hennes at det ble mindre spill og facebook etter hvert som elevene ble vant til å bruke maskinen. 3. klassingene var sånn sett ‘flinkere’ enn 1. klassingene.

Ut fra dette trakk jeg mitt argument for at jo tidligere vi begynner å bruke digitale verktøy, med god klasseledelse, jo flinkere blir elevene til å bruke verktøyet. Jeg argumenterte for å ta datamaskinen i bruk også i barneskolen.

Jeg har selv et barn som gikk ut av vgs i vår, et som går i 10. klasse og et som går i 8. klasse. Det er ikke mye klipp og lim der i gården, men «full digital gass» (Bjørn Bolstad) har det vært i mange år både her hjemme og på skolen. Jeg tør påstå at dersom deres arbeid klassifiseres som Lars Figensschou sine betraktninger (slik de er redegjort for i Bjørn Bolstad sin bloggpost) så skyldes det ikke de digitale verktøyene i alle fall. Vi kan gjerne sende skråblikk til både samfunn og skolen, men kanskje ikke de digitale verktøyene?

Jeg håper Lars Figenschou og andre holder ut noen år til. Om ti til 14 år kommer de første elevene til universiteter og høyskoler som har fått opplæring under «full digtal gass» helt fra langt ned i barneskolen. Jeg både håper og tror klipp og lim er borte innen den tid. Vi bruker nemlig mye tid i grunnskolen om dagen til digital dømmekraft, kildevurdering, produksjon, opphavsrett, sosiale medier og det å endre selve undervisningsformene våre.

Først når disse elevene er på plass i høyere utdanning kan vi si noe mer klart og tydelig om hvem eller hva som har skylden for at elevene går ut fra f.eks. ingeniørstudiet uten å være ingeniører.

Jeg gleder meg i alle fall på vegne av elevene i den kommunen jeg jobber :-)

Hva skal vi med forlagene?

I går kunne jeg lese denne: Utstyrsbonanza uten innhold (udatert). I dag leste jeg denne fantastiske tweeten som svar: Jeg trenger ikke læreverk, jeg trenger kilder. Jeg vil ha Internett uten filter på skolen. Skjermtid? Min jobb er læring.

Igjen ser vi altså denne polariseringen mellom bruk og ikke bruk av IKT i skolen. Jeg har sagt det før, og sier det sikkert igjen: Jeg er glad lokalpolitikerne i vår kommune er fremsynte og tør å gå foran i et skole-Norge som ligger alt for langt bakpå når det gjelder IKT.

Det vi trenger fra forlagene nå er ikke lærebøker eller digitale læreverk bygget over den gamle lesten. Det vi trenger nå er at forlagene lager gode norske digitale kilder til barn og unge.

Ta lesing som et eksempel. Akkurat i dag leste jeg nemlig også en artikkel (https://amp.businessinsider.com/study-backs-bill-gates-favorite-education-style-personalized-learning-2017-9) om forskning som viser at newsela (En amerikansk tjeneste som forenkler nyhetsstoff til barn) har gjort at en stor andel flere barn består leseprøver raskere. Tjenesten har også spørsmål knyttet til teksten slik vi er vant til i en del lærebøker.

Dersom foreldre er redd for skjermtid på sine barn hjemme så anbefaler jeg at man hjemme heller innfører regler for innhold og ikke tid.

Jeg lurer på om voksne som sitter foran datamaskinen hele arbeidsdagen også snakker om ‘skjermtid’ for seg selv, eller om det er en helt annen sak…

Tanker om IKT og skole etter 3 dager på NKUL og et hektisk skoleår med fokus på IKT i skolen

Nå er snart 3 dager med konferanse i Trondheim over. Kommunen jeg jobber i har startet utrulling av en datamaskin til hver elev. Ungdomsskoleelevene har fått sine, 4. til 7. trinn får sine i august og 1. til 3. får sine i januar. En delegasjon på nesten 70 skoleledere og lærere fra kommunen har vært på NKUL i Trondheim – Norges største konferanse innen IKT og skole. Vi har hørt mange spennende foredrag og fått mange gode tips om bruk av IKT i undervisningen.

I samfunnet rundt oss er bruk av datateknologi essensielt. I skolen mener tydeligvis mange fortsatt det skal være blyant og papir. Sosiale medier og forstyrrelser i undervisningen får skylden. Foreldre roper opp om at det er vanskelig at barnas leketøy skal bli til verktøy. Lokalavisen slår stort opp med rød skrift på forsiden at nabokommunens rapport sier ‘ingen effekt’ på elevenes læring. Når jeg så leser oppsummering av rapporten i den samme avisen ser vi at fordelene er: Økt tilpasset opplæring – Mer effektiv læring – Større grad av samarbeid – Mer underveisvurdering – Mer motiverte elever, som opplever at de mestrer bedre – Styrker læreres jobbfellesskap – Mer variert undervisning – Mer mangfoldig undervisning og pedagogikk – Holdninger og erfaringer til skoleledere, lærere og elever er gjennomgående positive til innføring og bruk av nettbrett – Nettbrettprosjektet oppleves mest positiv blant lærerne som har vært med lengst.

Det ovenstående står i avisen i dag, samme dag som jeg sitter og hører Barbara Anna Zielonka – årets Gulleplevinner – stå og fortelle om variasjon i undervisningen og muligheter som elever med bevegelsestrang tidligere ikke hadde. Hun står og forteller om eTwinning og Genius Hour, skattejakt og QR-koder. Jeg vil tippe at hennes elever på Nannestad videregående skole har en helt annen hverdag enn elevene til en annen lærer på en helt annen videregående skole, som uttaler at bruk av IKT handler om ‘Ansvar for egen luring‘.

Barbara Anna er opptatt av at hun skulle kunne trives med å være elev hos seg selv i sitt eget klasserom. Jeg er usikker på om alle lærere tenker den tanken.

Hvor skal vi?
Heldigvis skal vi ikke dit hvor skeptikerne ønsker seg. Verden går fremover og det er ingen vei tilbake. Skolen skal heretter bruke tid på å lære våre elever å bruke mobiler, nettbrett og datamaskiner som verktøy – i stedet for leketøy. Både rikspolitikere og lokalpolitikere (I alle fall våre lokalpolitikere) har skjønt at dette må til, at dette er veien å gå.

Inne i mitt hode har jeg satt meg følgende mål for det neste skoleåret på egen skole når det gjelder bruk av IKT: Alle elever skal gjennom sine lærere minst bruke tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram, creaza og kikora. Deretter skal vi øke bruken slik som Barbara Anna gjør hos seg. La elevene selv være kreative og finne ut hvordan de vil vise hva de har lært.

Som alltid gleder jeg meg til fremtiden. Den kommer hver dag – enten vi vil det eller ikke :-)

Analog læring
Dersom det er noen som lurer på illustrasjonsfotoet så vil jeg understreke at det fortsatt er mye læring som skal skje analogt. I påsken dro 32 speidere og ledere fra speidergruppen vår til Sri Lanka og arrangerte speiderleir der for våre lankesiske speidervenner. Det var mye læring for alle oss speidere som deltok. Det digitale denne gang var kun å ta vare på fotografiske minner for fremtiden for å minne oss på alt det fine og gode vi lærte på den turen.

Tanker om skoleutvikling

2016-10-19-08-26-34

Sammen med 59 andre rektorer fra Sverige og Norge har jeg de siste dagene fulgt et program som tilbys av Utdanningsdirektoratet og Skolverket etter endt rektorutdanningen – for rektorer. Hovedokus har vært på skoleutvikling, innovasjon og IKT i undervisningen.

Hver for oss og sammen i grupper har vi besøkt skoler og reflektert rundt lederskap og skoleutvikling. Etter alle ukens samtaler er det en oppgave som spesielt fremstår for meg som svært vanskelig i skolen – nemlig det å sørge for at alle på skolen gjør det vi har blitt enige om og gjør det vi forventer.

Det er ikke snakk om å ignorere det som forventes, eller å la være å gjøre som forventet. Vi som har jobbet i skolen noen år vet at det ikke er slik det er. Det handler om at endring tar tid og at både de som jobber på skolen og de som går på skolen trenger en viss tid for å endre seg, men det er også slik at kommunikasjon er vanskelig og det er ikke alltid at alle forstår det samme til enhver tid.

Ut fra alle skolebesøkene som ble gjort denne uken så kom det klart frem at skolelederes visjoner og ønsker ikke kommer ut i alle skolens ledd. Jeg er helt sikker på at om jeg fikk et slikt besøk på min skole så ville de funnet det samme. Både per i dag, og om de kom tilbake om 4 år. Sånn er det bare.

Jeg forstår dette, og jeg godtar dette. Helt likt kan det ikke være og alle kan ikke få til det samme og gjøre det samme. Slik skal det heller ikke være. Men her kommer jeg tilbake til de samme 7 prinsippene jeg la ut i forrige bloggpost og som OECD er opptatte av at vi trenger å endre for å lykkes i fremtiden i OECD-landene. Jeg forstår at vår politikere ikke har lest de enda, men vi som skole MÅ faktisk lese de og ta hensyn til de. Vi kan heller ikke vente i årevis før vi gjør disse forandringene. De må bare gjennomføres snarest, og de handler om en stor omveltning for oss, som pedagoger og en stor endring av måten skolen drives på. Denne gangen kommer de i originaltekst:

  • Make learning and engagement central.
  • Ensure that learning is social and often collaborative.
  • Be highly attuned to learner motivations and emotions.
  • Be acutely sensitive to individual differences.
  • Be demanding for each learner but without excessive overload.
  • Use assessments consistent with learning aims, with strong emphasis on formative feedback.
  • Promote horizontal connectedness across activities and subjects, in and out of school.