Arkiv | Forskning om skolen RSS for this section

Hållbar utvikling i skolen

2016-04-22 10.38.50Både i Norge og i Sverige pågår for tiden en stor debatt rundt skole og skoleutvikling. Etter det såkalte PISA-sjokket i 2001 har politikerne kappes for å gjøre skolen bedre, med fokus på de målbare resultatene.

I Norge ble Ludvigsenutvalget satt ned og deres rapport kom for snart et år siden. Det var et omfattende stykke arbeide som la inn et ord for mange endringer i norsk skole. Det vi ser er at politikerne ikke evner å se helheten i rapporten og handle ut fra den. Politikerne er opptatt av å gjøre synlige endringer som støtter seg på deres ideologi. Dette snakket Anders Jidesjö mye om under workshopen jeg deltok i i helgen. Vi var noen håndfuller rektorer i et hjemmesnekret svensk twitterrektornettverk i Linköping som samlet oss i helgen.

Lidesjö er professor på Linköping universitet og han har jobbet med læreplnarbeidet og for svenske utdanningsmyndigheter. Han poengterte hvor vanskelig det er å få jobbet med politikere fordi de må være så opptatte av å tilfredsstille velgermassen sin, og gjennomføre handlinger som på utsiden kan se ut om en god løsning. Han sammenliknet det litt med en bil på verksted. Selv om motoren er den delen som trenger reparasjon, så ser det ikke bra nok ut. Om man derimot lakker den eller bytter interiøret så synes det svært godt at man har gjort noe. Det hjelper bare ikke. Motoren er fortsatt problemet.

Han pekte også på at i Sverige så har de før oss hevet utdannelsesnivået på lærerne med det fatale problemet at ungdomsskoleelevene gjør det dårligere. Fordi lærerne har mer fagutdannelse så kommer de til skolen med helt andre forventninger til elevene, noe som har gjort at flere elever sliter på skolen og ikke får den hjelp og støtte de trenger. Resultatet blir flere som hopper av skoleløpet – drop-outs. Allikevel ser vi at det er akkurat det som skjer hjemme i Norge nå, noen år etter. Vi skal utdanne lærere med dypere faglig forståelse, men mindre pedagogisk forståelse.

Når vi da vet at det gjøres mer skoleforskning enn noen gang, og samtidig ser at politikerne kun plukker dne forskningen som passer deres egen ideologi så gjør det at det er enda viktigere at vi som jobber i skolen, alle som jobber med å forbedre og endre skolene sørger for å gjøre det motsatte; Se på forskningen gjøre oss opp reflekterte meninger over hvor det bør satses slik at vi kan få gjort det beste ut av situasjonen på vår skole.

Urban myths about learning and education

Urban mythsEtter ResearchED Scandinavia og møte med forfatter Pedro De Bruyckere var jeg bare nødt til å kjøpe og laste ned boken ‘Urban Myths about Learning and Education’. Boken fungerer litt som ‘Myth busters’. Forfatterne har tatt for seg mange myter om utdanning og pedagogikk og gått gjennom de. Stemmer de eller stemmer de ikke, eller er bildet kanskje mer nyansert? Når jeg vet at mange av disse ‘mytene’ brukes i dag av alt fra skolekolleger til politikere så er det enda viktigere å faktisk sette seg inn i hva forskningen sier om disse forskjellige temaene.

Keiserens nye klær
Forfatterne sier i innledningen at de ikke har en agenda med boken annet enn å gå gjennom skoleforskning og finne ut hva som faktisk er tilfelle. De bruker læringsstiler som et eksempel som gjorde dem svært skuffet da de oppdaget at det er helt andre mekanismer som slo inn. Forskning gir ikke noen støtte til bruk av læringsstiler. Siden de selv brukte læringsstiler i utsrakt grad følte de seg veldig lurt og fikk et ønske om å finne ut hva mer som faktisk ikke stemmer. De legger heller ikke skjul på at de synes det er litt morsomt å få være den lille gutten i H.C. Andersens eventyr om keiserens nye klær, som fikk være den som først turde å si det som det var; Keiseren hadde ingen nye klær – han var naken…

Maslows behovspyramide
Under middagen etter konferansen ble Pedro spurt om hvilken av mytene han selv fant mest overraskende. Etter en liten tenkepause måtte han svare at han nok syntes Maslows behovspyramide var den mest overraskende. Maslow selv formet nemlig aldri selv teorien sin om til en pyramide. Hans hierarki bestod av 7 stadier, og ikke 5 som i pyramiden. På de 30 årene som gikk fra Maslow laget teorien, til han døde, uttrykte han selv skepsis til at ingen utfordret teorien hans. Når det endelig ble gjort, etter hans død, så brukes allikevel pyramiden rett så ofte, uten at den hverken er bevist eller altså egentlig finnes…

Klassestørrelse
Selv synes jeg kanskje en av de viktigste er myten om at klassestørrelse ikke er avgjørende. Alle som har jobbet i et klasserom vet at det er lettere å komme rundt til alle i mindre klasser. Hver elev får da mer hjelp og oppmerksomhet rettet mot seg. Samtidig er forskningen klar på at læreren og metodene som brukes i klasserommet er viktigere. Det å redusere klassestørrelsene kan allikevel være spesielt avgjørende for elever som på en eller annen måte strever. Men uansett kan politikere og andre aldri si at ‘klassestørrelse er ikke avgjørende’. Bildet er nok mer nyansert enn som så.

Les boken
Jeg anbefaler både lærere, skoleledere og politikere å lese boken. den kan leses stykkevis og delt også og må ikke slukes fra perm til perm i en jafs. Bruk din nyervervede kunnskap på en god måte enten i klasserommet, på personalrommet eller i din nye politiske utforming. Men pass på å ikke bare bruk de resultatene du liker for å hoppe over de du ikke liker :-)

ResearchED Scandinavia – Globaliseringen av skolene i verden

2016-03-19 15.35.10-1Nok et vellykket ResearchED. Denne gang i Gøteborg. Av alle de konferanser jeg har vært på så er researchED de mest slittsomme og de mest givende. Det går i ett fra morgen til ettermiddag. Med åpning klokken 10 og avslutning klokken 17 blir det 7 timer fylt med 7 paralellsesjoner og en lunsj. Det er vanskelig å velge paralellsesjoner. Med mange interessante forelesere og mange forskjellige temaer er det vanskelig å få med seg alt. Heldigvis var jeg denne gangen med og arrangerte så jeg var så heldig å få pratet enda mer med en del av foreleserne under middag både fredag og lørdag, så denne helgen har virkelig budt på mange gode opplevelser.

Globaliseringstrenden
Det viktigste inntrykket jeg sitter igjen med er hvordan de enkelte landene i verden sine utdanningssystemer de siste årene har endret seg på grunn av NPM, OECD og PISA-testene og hvordan et stort multinasjonal selskap på grunnlag av dette får kloa så langt inn i så mange lands utdanningssystemer, også det norske.

Svein Sjøberg sin forskning viser helt klart at norsk skolepolitikk har latt seg styre av PISA-testene. Tester som overhodet ikke måler det vi underviser i skolen og som våre politikere og media hauser slik opp at skolen blir styrt av OECD, en organisasjon viss hovedoppgave er å sikre konkurranse i frie markeder.

Norske Tine Prøitz forsker på læringsutbyttet av disse endringene i skolen og en av de endringene de ser er at lærere nå har formelle møter hvor elevenes statistikker blir diskutert, altså en klar indikasjon på at norske klasserom lar seg styre av denne globale påvirkningen. Hennes forskning viser i den sammenhengen foreløpig ikke hvorvidt dette ha en negativ eller positiv betydning annet enn at dette avgjøres av hvordan skoleledelsen gjør jobben sin.

Britiske Lucy Crehan ble allerede som fersk lærer interessert i dette gapet mellom de forskjellige landene. Så interessert at hun brukte 9 måneder av sin egen tid og sine egne oppsparte penger på å reise til noen av de landene med best score. Hun bodde lokalt hos familier og jobbet sammen med lærere på skoler i bl.a. Finland, Canada, Japan og Kina. Hun har følt de forskjellige skolesystemene på kroppen. Hennes bok om turen kommer ut i desember. Det er helt klart, ut fra en prat med henne, at hun ikke er like imponert over alle skolesystemene hun har møtt på sin vei, til tross for at de alle scorer veldig bra på PISA.

I Sør-Korea jobbes det steinhardt for å skaffe sine barn, elevene, gode karakterer på eksamener, som anses som svært viktige. Det mest gjeve er å komme inn på universiteter i USA og å få utdanne seg videre der. I USA derimot ser de at disse studentene som kommer over fra Asia gjør det dårlig fordi de ikke har den nødvendige bakgrunnen for å tenke selv, trekke slutninger og å jobbe selvstendig med studiene. Allikevel ser vi at vestlige politikere og media snur seg mot disse landene når det skal pekes på hvem vi vil følge etter. I Australia har regjeringen uttalt at PISA-testene skal være måleindikatoren på hvordan landet gjør det i sammenlikningen med andre land. Testene er altså vedtatt skulle styre landets utdanningspolitikk.

I Nederland har Rene Kneyber og noen få til klart å få til å snu deler av denne trenden. I boken ‘Flip the system’ beskriver de hvordan de med relativt enkle grep klarte å snu mediastrømmen og påvirke foreldre og media til å få politikerne til å snu og å gi lærerne og skolene mange av de endringene det var behov for etter denne globaliseringen av skolen, som har ført til en slags avprofesjonalisering av lærerne.

Denne avprofesjonaliseringstrenden ser vi også i Norge. Noen skoleledere, noen skoleeiere, og staten selv tar grep som gjør at lærerne i klasserommene mister styringen over sitt eget klasserom. Kanskje det er på tide å ta tilbake klasserommene i Norge også?

Skoleledere og forskning

researchED-logoOfte opplever vi som jobber i skolen at det er ting som ikke fungerer slik vi ønsker. Som skoleleder og rektor har vi ansvaret for å få det til å fungere. Det er vår jobb å finne en løsning. Det er vår jobb å sette det i system. Det er vår jobb å organisere systemet.

Forskning gir oss ofte mulige løsninger og sammenhenger som gjør at vi kan drive skolen fremover. Vi skoleledere må derfor holde oss orientert om hva annet som foregår både i den norske og den internasjonale skolen og sette dette sammen på en slik måte vi tror vil fungere.

Vi som jobber med skoleledelse må derfor også holde oss ekstra godt orientert og være tilstede i mulige kanaler hvor deling av erfaringer og forskning foregår. Internett og konferanser er kanskje de to viktigste arenaene. Vi skoleledere må være tilstede på begge disse arenaene. Vi må ta oss tid til dette.

Vi må også se oss rundt og se hva samfunnet krever av oss akkurat nå og hva trendene er rundt i land vi kan sammenlikne oss med. Vi ser at politikerne kanskje reagerer sent og med virkemidler knyttet opp mot politiske ideologier heller enn forskning.

Akkurat nå er det kanskje bruk av teknologi, lekser og feriemuligheter som er det som er mest i vinden. Hva som blir annerledes og hva som vil snu vet man ikke, men det er helt sikkert at vi i skolen her må finne mulige løsninger på disse utfordringene – basert på hva forskning sier har fungert en gang, et sted, med noen…

Lørdag 19. mars er det reasearchED Scandinavia i Gøteborg. Kommer du?

Har lærere noe å lære fra forskning?

researchED-logoForskning viser oss hva som fungerte, en gang, et sted, med en eller annen.

Se for deg den beste læreren du har hatt. Se for deg hva denne læreren gjorde for å få både deg og klassen til å fungere så godt. Tror du denne læreren hadde blitt enda bedre om han eller hun leste forskning?

Se så for deg en av lærerne du hadde som ikke fikk det helt til. Tror du denne læreren hadde fått det bedre til med andre metoder, støtte fra andre lærere, støtte fra ledelsen, med bakgrunn fra hva forskning sier fungerer?

Jeg er overbevist om at vi trenger forskning om skolen. Vi trenger internasjonal forskning og vi trenger nasjonal forskning. Vi trenger at noen prøver og feiler. Vi trenger at noen prøver og lykkes.

Hver enkelt lærer har ansvar for å holde seg oppdatert og å følge med på hva som rører seg. Lærere har ansvar for å utvikle seg og hele tiden forsøke noe nytt – tilpasse seg. Jeg er overbevist om at de beste lærerne jeg hadde ikke var statiske i sitt virke. Jeg er overbevist om at de tenkte gjennom sine valg i klasserommet og justerte seg inn etter hva de så fungerte. De var nok forskere i sitt eget klasserom i det minste.

Når en blomst ikke vil blomstre så skylder vi ikke på blomsten. Vi forsøker ikke å endre på blomsten for å få den til å blomstre. Vi velger å endre miljøet rundt. Vi endrer metodene for å få den til å blomstre mer. Sånn er det også med elever. Noen ganger klarer vi å finne metodene selv. Andre ganger må vi ha hjelp til å finne metodene. Det er her forskningen kommer inn og det er her delingen lærere mellom kommer inn. Hva har fungert tidligere, en gang et sted, med en eller annen…

researchED

researchED-logoI helgen har jeg deltatt på årets nasjonale researchED i London. researchED er en konferanse som skal forene forskning og pedagogikk, forskere og pedagoger på en slik måte at vi får snakket sammen og utviklet både oss selv som pedagoger og forskerne får pratet med grasrota høre hva vi tenker og hva vi ønsker.

Alt i alt var det en spennende konferanse med mange interessante innlegg og sesjoner. Det var ikke lett å velge seg innlegg og når man treffer andre konferansedeltaker som begynner å prate om andre innlegg får man lyst til å delta på enda fler.

Skole og forskning er det som står i høysetet når man er her og i ettertid ser jeg to ting jeg ønsker å skrive litt om:

  • Har lærere noe å lære av forskning
  • Kaster teknologi bort tiden vår (Mitt svar burde kanskje ikke være en hemmelighet…)

Jeg gleder meg til å arrangere researchED Scandinavia i Gøteborg lørdag 19. mars, men først blir det #edcampAsker lørdag 10. oktober.

researcED 2015 national conference i London

researchED-logo3 dager igjen og så er jeg og 800 andre på researchED 2015 national conference i London. Det ser jeg veldig frem til. researchED er en konferansetype som samler lærere og foredragsholdere som snakker om forskning og læring. Jeg har bestemt meg for å gå på følgende sesjoner:

  • Should teachers ignore all the research?
  • On what grounds? Building evidence in primary schools – panel discussion
  • Technology is wasting our time – panel discussion
  • Will the media ever get education?
  • #AskforEvidence: Helping teenagers develop their critical thinking skills
  • Learning and gender
  • The Demise of Evidence-based Education: a Premortem
  • Det var mye annet interessant også, men dette er de paralellsesjonene jeg har valgt ut. Planen er å legge ut flere blogginnlegg fra konferansen, i løpet av helgen og neste uke – så følg med.

Allerede lørdag 19. mars arrangeres researchED Scandinavia i Gøteborg så du har god tid til å melde deg på.

I mellomtiden kan du lese mer her: www.workingoutwhatworks.com/