Arkiv | Forskning om skolen RSS for this section

Hva skal vi med forlagene?

I går kunne jeg lese denne: Utstyrsbonanza uten innhold (udatert). I dag leste jeg denne fantastiske tweeten som svar: Jeg trenger ikke læreverk, jeg trenger kilder. Jeg vil ha Internett uten filter på skolen. Skjermtid? Min jobb er læring.

Igjen ser vi altså denne polariseringen mellom bruk og ikke bruk av IKT i skolen. Jeg har sagt det før, og sier det sikkert igjen: Jeg er glad lokalpolitikerne i vår kommune er fremsynte og tør å gå foran i et skole-Norge som ligger alt for langt bakpå når det gjelder IKT.

Det vi trenger fra forlagene nå er ikke lærebøker eller digitale læreverk bygget over den gamle lesten. Det vi trenger nå er at forlagene lager gode norske digitale kilder til barn og unge.

Ta lesing som et eksempel. Akkurat i dag leste jeg nemlig også en artikkel (https://amp.businessinsider.com/study-backs-bill-gates-favorite-education-style-personalized-learning-2017-9) om forskning som viser at newsela (En amerikansk tjeneste som forenkler nyhetsstoff til barn) har gjort at en stor andel flere barn består leseprøver raskere. Tjenesten har også spørsmål knyttet til teksten slik vi er vant til i en del lærebøker.

Dersom foreldre er redd for skjermtid på sine barn hjemme så anbefaler jeg at man hjemme heller innfører regler for innhold og ikke tid.

Jeg lurer på om voksne som sitter foran datamaskinen hele arbeidsdagen også snakker om ‘skjermtid’ for seg selv, eller om det er en helt annen sak…

Hvor skal vi?

I går leste jeg Camillas siste innlegg på https://skolevegen.com/2017/08/30/tannlos-skolepolitikk-for-okt-laering/ Jeg vil nok ikke si som henne at norske politikere er tannløse. Jeg sier vel heller at de er på jordet. Jeg må innrømme at stortingspolitikere og skole er en kombinasjon jeg ikke liker. Jeg skulle ønske vi skolefolk kunne bestemme mer.

I sommer ble jeg i en samling med hyttenaboer spurt om hvilket parti man burde stemme når det gjelder god skolepolitikk. Mitt korte svar var at dersom du ser på partiene og mulige regjeringskonstellasjoner så er det ingen vits å tenke utvikling av norsk skole når du stemmer. Alle er like vyeløse når det gjelder tanker om hvor den norske skolen og utdanningen bør gå og hvordan man skal komme dit. Når jeg har stemt (Liker forhåndsstemming) så tenkte jeg på hvilken samfunnsutvikling jeg ellrs vil ha og ikke skolepolitikk, dessverre.

Hva er så problemet?

Camilla peker på uttrykket ‘økt læring’. Alle snakker om at læringen skal økes. Ingen snakker om at læringen skal dreies i en annen retning og handle om noe annet – hele mennesket. Der mener jeg noe av utfordringen ligger. Det tenkes for tradisjonelt i vestlig skole i dag. For mye gammel historie ligger bak både utformingen av innhold og oppbygging av skoledagen. Vi trenger mer eksperimentering slik vi ser det på for eksempel Ringstadbekk, Nyskolen og Humanistskolen. Dessverre kan det se ut som om det er enklere å få til slike eksperimenter på mindre skoler med skoleeiere som tør å tenke helt annerledes. Vi andre blir gående i det samme sporet med noen få endringer her og der.

Nina, rektor på Humanistskolen, ble i et podkastintervju på lektor Lomsdalens blogg (http://lektorlomsdalen.no) spurt om hva som var den største hindringen for utviklng av en god skole. Hennes raske svar var ‘lærernes arbeidstidsavtale’. Dersom vi også legger til rigiditet rundt ansettelser og nye kompetansekrav så føler jeg vi har kommet langt i et godt svar.

Fleksibilitet

Jeg tenker vi trenger større fleksibilitet i skolen, og det er det INGEN av stortingspolitikerne som snakker om eller jobber for. Fleksibilitet i arbeidstidsavtaler. Slutt på faste kompetansekrav. Mer sammensatte tverrfaglige timeplaner uten så mange kunnskapsmål. Flere mindre friskoler med større valg for elever og foreldre. Det ønsker jeg meg fra pokitikere som dessverre ikke vet noe om å hverken jobbe i, eller lede, en skole anno 2017.

En endring må til i skolen

long-road-ahead

Innovasjon og tanken på hvordan vi lærer best er et av hovedelementene i dagens samfunn og økonomi og dermed også et hovedanliggende for OECD. I forbindelse med et rektorsamarbeide jeg deltar i mellom Utdanningsdirektoratet i Norge og Skolverket i Sverige har vi hatt en refleksjonsoppgave hvor vi har lest 2 OECD-publikasjoner og en svensk rapport om IKT og skole. I tillegg har jeg lest en rapport fra University of Washington, den siste NOUen ‘Mer å hente’ om barn med stort læringspotenial og Ludvigsenutvalgest NOU ‘Fremtidens skole’. Vivianne Robinson sin bok ‘Student-Centered leadership’ er også verdt å ha med seg i denne sammenhengen. Se hele kildelisten under.

Endring som varer
For at man skal å en varig endring som sørger for at det holdes fokus på innovasjon og læring så er utviklingsledelse essensielt. Det betyr at ledelsen må ha visjoner, men også strategier og planer for hvordan dette skal implementeres.

For å få mest mulig effektive læringsmiljøer for våre barn og unge må ALLE disse punktene oppfylles:

  • Læring og engasjement er sentralt i alt som gjøres på skolen
  • Læring skal skje gjennom samarbeide i sosiale interaksjoner mellom elever og lærere
  • Læringen må henge sammen med den enkeltes motivasjon og følelser
  • Undervisningen må ta hensyn til den enkelte elev
  • Elever skal oppleve krav, men uten at det blir for høyt for den enkelte
  • Vurderinger må henge sammen med læringsmål med sterkt fokus på formative tilbakemeldinger
  • Både i og utenfor skolen må det legges vekt på aktiviteter og emner som henger sammen på tvers av fag

Raskt skissert ser jeg for meg at dette kan oversettes på følgende måte:

Skolene må over til å ha prosjektarbeider over lengre tid med forskjellige aktiviteter, som går på tvers av alle fag, hvor hver enkelt elev får en individuell oppfølging og utfører oppgaver i prosjektet ut fra egne ønsker. Samtidig må læringsmålene fra læreplanene være sentrale i lærernes arbeide med prosjektene.

Slik jeg leser dette krever det store endringer i mages måte å undervise på. Skolebokverkene, som mange nok føler en avhengighet til, henger ikke, slik jeg ser det, godt nok sammen med dette. Dagens faglærerfokus hjelper heller ikke ensidig på dette.

Siden det er en stor omveltning betyr det også at det er en stor avhengighet av en ledelse som ser behovene for endring og som går foran og jobber målrettet for disse endringene. Skoleleder må sette retning og ta ansvaret for å få læring til å skje på nye måter. Det krever mot for å tørre å stå i endringer og kreativitet i å lete etter løsninger. Akkurat som hver enkelt elev skal ses så må også hver enkelt lærer ses og hjelpes i sine endringer til en ny skolehverdag.

Det å endre seg, for oss voksne, er en tøff, vanskelig og krevende prosess. Det må skoleledelsen ha forståelse for når det skal jobbes med endringer. Lærere må evaluere og reflektere over de valgene man gjør og få hjelp av hverandre til å endre undervisningspraksisen sin. Punktene over for elever gjelder i like stor grad den enkelte lærer. Og sosial læring i team er essensielt for å få til endring og for at den skal bli varig hos hver enkelt.

Digitalisering
Det kan høres vanskelig og arbeidskrevende ut, men behøver ikke være det når vi nå får på plass en digital dings per elev i skolen. Det er ikke mye forskning på området, men studier viser at elever blir mer motivert av å jobbe med digitale enheter. Det er også lettere å differensiere og det er enklere for lærer å følge med hvor hver enkelt elev står og å gi fremovermeldinger underveis.

Et viktig punkt for å få digital undervisning til å fungere bedre er at det er en gjennomført pedagogikk rundt dette. Hva er da bedre enn å gjennomføre totale endringer som skissert over samtidig som vi tar i bruk disse nye dingsene?

Men det er to ting som er viktig i forhold til de digitale dingesene og læringen:

  1. Lærerne får en en annen rolle og må planlegge for hva som skal læres og ikke hva som skal undervises.
  2. Skolelederne må være SVÆRT tydlige og AKTIVE i denne prosessen og være PÅDRIVERE, ellers vil ikke dette fungere godt nok.

Jeg gleder meg til de kommende årene, selv om jeg innser at det kommer til å bli mye arbeid å få dette til på en god måte som både gagner elever og som vi voksne skal komme godt ut av :-)

Kildeliste
Innovative Learning Enviroments, OECD
Leadership for 21st Century Learning, OECD
No time to think, David M. Levy, University of Washington
Mer å hente, NOU 2016:14
Fremtidens skole, NOU 2015:8

The trouble with transfer

2016-07-09 11.20.08

På lørdag var det igjen tid for et nytt ResearcED. Dette var min femte ResearchED-konferanse på ett år. Aldri har jeg blitt så inspirert som skoleleder som gjennom disse konferansene. Den korte historien er at det handler om forskning (research) og utdanning (EDucation). Mottoet for konferansene er ‘working out what works’ – altså å finne ut hva som virker.

Hver høst er det tid for den nasjonale konferansen i London og i år var det hele 90 forskjellige forelesere å velge mellom – ingen lett oppgave. Noen ganger velger jeg rett og andre ganger ikke fullt så rett.

Den viktigste jeg gikk på i år, og den jeg har lyst til å skrive om var sesjonen til David Didau. David går under pseudonymet @learningspy. Han har skrevet mange bøker og leverer også bloggen ‘The learning spy‘.

David sin sesjon het rett og slett ‘The trobule with transfer’ og handlet om forskning rundt det å overføre kunnskap og lærdom fra ett område til ett annet. I dag heter det seg jo så fint at vi ikke trenger kunnskap for alt kan jo Googles, men det viser forskningen at ikke holder alene.

Vi mennesker kan ikke lære alt. Vi må lære oss å overføre kunnskap og å se sammenhenger. Utfordringen er at dette altså ikke kommer av seg selv. For å bruke David sine ord, «Unfortenately, what we learn does not spontaneously, or automatically generalise to new contexts». Forskning (Barnett & Ceci – 2002) viser at dette er et vanskelig tema, men at det er mulig å få til denne overføringen mellom forskjellige temaer. Dette blir en prosess lærere må legge til rette for ved å lage undervisningsopplegg som hjelper.

David pekte på 3 ting som er viktige for å få til en slik overføring:
1. Vi kan lære og fortelle elevene hva som faktisk må læres og gjøres for å kunne overføre
2. Variasjon i undervisningen gjør lenkene mellom dette svakere slik at at elevene lettere klarer å flytte kunnskapen mellom forskjellige situasjoner. Eksempler og forklaringer hjelper.
3. Jo dypere kunnskap elevene har om flere emner, jo lettere er det for dem å overføre.

Dette siste tenker jeg er et særdeles viktig punkt. Det er jo mye snakk om at man ikke trenger å vite alt lenger. Man finner det ved noen få tastetrykk. Men man må altså ha mye kunnskap for faktisk å kunne overføre mellom forskjellige situasjoner og da kunne bruke den Googlede kunnskapen på en god og riktig måte.

Dette må vi ikke glemme når vi skal forsøke å endre skolen, hverken politikere, skoleledere eller lærere. Jo dypere elever kan jobbe seg ned i flere materier, jo bedre vil de klare å overføre kunnskaper mellom forskjellge temaer. Overflatekunnskap må vi bort fra.

Og om du lurer så kan jeg si at David Didau kommer til ResearcED Scandinavia i Oslo lørdag 22. april 2017 :-)

Ønsker du å se alle foilene til David Didau så er lenke til det og bloggen hans her:

http://www.learningspy.co.uk/learning/the-trouble-with-transfer/#more-9976

http://www.learningspy.co.uk/

ResearchED leads York

2016-07-09 11.20.08

På lørdag var jeg på ResearchED Leads York. Leads betyr at denne er beregnet på skoleledere og utviklingsledere i skolen. Det var en mindre konferanse en den nasjonale konferansen i september. Det viktige var at jeg fikk høre på, og snakke med, skoleledere, utviklingsledere og lærere som har jobbet spesielt med dette med skoleutvikling.

I Storbritannia har de jobbet lengre enn i Norge med målstyring og målbevisst utvikling av skoler, på godt og vondt. Jeg skal ikke her si noe om dette med målstyring, men det positive som har kommet ut av det mange steder i Storbritannia i alle fall – er at de har fokusert på å jobbe med utvikling av skolen og lærerne. Ikke nødvendigvis på kommunalt nivå, men på den enkelte skole. Derfor var det veldig interessant å komme til York og høre på forskjellige skoler og ansatte snakke om hva de gjør på akkurat sin skole for å utvikle den videre.

Som noen kanskje husker skrev jeg i mars så vidt om ‘flip the system‘ som handlet om hvordan lærerne selv må ta ansvar, og det er det jeg skal skrive litt om her – hvordan vi som skole og skoleledelse skal hjelpe, og få, lærerne til å ta ansvar selv for sin egen utvikling som pedagoger.

Utgangspunktet er ‘Evidence based practice‘ (EBP). Det snakkes mye for tiden om hva forskning sier. Og her kommer det fine inn om EBP. Det er 4 grunnelementer: Forskningsresultater, egen erfaring og bedømning, fakta og data samlet inn på skolen samt egne verdier og bekymringer.

Skolen og den enkelte lærer skal altså ikke ta hensyn til forskning ene og alene. Vi skal faktisk ikke overstyre alt lærerne skal gjøre ute i klasserommene ut fra hva forskning sier. Vi skal la lærerne bli forskere selv i egne klasserom ved å ta i bruk disse fire elementene i EBP. Lærerne skal spørre, hente inn informasjon og data, samle, prøve ut, vurdere og evaluere.

Akkurat nå sitter jeg og lager en plan for hvordan vi skal få til akkurat dette på vår skole. Det er utrolig spennende tanker, det å først lære opp personalet i å bli forskere på egen praksis for deretter å la de utvikle seg på sine egne ting med det målet for øyet at de skal bli bedre lærere for akkurat sine elever. De elevene de har der og da. For vi må ikke glemme at forskning sier noe om hva som har fungert en gang, et sted, med noen…

Hållbar utvikling i skolen

2016-04-22 10.38.50Både i Norge og i Sverige pågår for tiden en stor debatt rundt skole og skoleutvikling. Etter det såkalte PISA-sjokket i 2001 har politikerne kappes for å gjøre skolen bedre, med fokus på de målbare resultatene.

I Norge ble Ludvigsenutvalget satt ned og deres rapport kom for snart et år siden. Det var et omfattende stykke arbeide som la inn et ord for mange endringer i norsk skole. Det vi ser er at politikerne ikke evner å se helheten i rapporten og handle ut fra den. Politikerne er opptatt av å gjøre synlige endringer som støtter seg på deres ideologi. Dette snakket Anders Jidesjö mye om under workshopen jeg deltok i i helgen. Vi var noen håndfuller rektorer i et hjemmesnekret svensk twitterrektornettverk i Linköping som samlet oss i helgen.

Lidesjö er professor på Linköping universitet og han har jobbet med læreplnarbeidet og for svenske utdanningsmyndigheter. Han poengterte hvor vanskelig det er å få jobbet med politikere fordi de må være så opptatte av å tilfredsstille velgermassen sin, og gjennomføre handlinger som på utsiden kan se ut om en god løsning. Han sammenliknet det litt med en bil på verksted. Selv om motoren er den delen som trenger reparasjon, så ser det ikke bra nok ut. Om man derimot lakker den eller bytter interiøret så synes det svært godt at man har gjort noe. Det hjelper bare ikke. Motoren er fortsatt problemet.

Han pekte også på at i Sverige så har de før oss hevet utdannelsesnivået på lærerne med det fatale problemet at ungdomsskoleelevene gjør det dårligere. Fordi lærerne har mer fagutdannelse så kommer de til skolen med helt andre forventninger til elevene, noe som har gjort at flere elever sliter på skolen og ikke får den hjelp og støtte de trenger. Resultatet blir flere som hopper av skoleløpet – drop-outs. Allikevel ser vi at det er akkurat det som skjer hjemme i Norge nå, noen år etter. Vi skal utdanne lærere med dypere faglig forståelse, men mindre pedagogisk forståelse.

Når vi da vet at det gjøres mer skoleforskning enn noen gang, og samtidig ser at politikerne kun plukker dne forskningen som passer deres egen ideologi så gjør det at det er enda viktigere at vi som jobber i skolen, alle som jobber med å forbedre og endre skolene sørger for å gjøre det motsatte; Se på forskningen gjøre oss opp reflekterte meninger over hvor det bør satses slik at vi kan få gjort det beste ut av situasjonen på vår skole.

Urban myths about learning and education

Urban mythsEtter ResearchED Scandinavia og møte med forfatter Pedro De Bruyckere var jeg bare nødt til å kjøpe og laste ned boken ‘Urban Myths about Learning and Education’. Boken fungerer litt som ‘Myth busters’. Forfatterne har tatt for seg mange myter om utdanning og pedagogikk og gått gjennom de. Stemmer de eller stemmer de ikke, eller er bildet kanskje mer nyansert? Når jeg vet at mange av disse ‘mytene’ brukes i dag av alt fra skolekolleger til politikere så er det enda viktigere å faktisk sette seg inn i hva forskningen sier om disse forskjellige temaene.

Keiserens nye klær
Forfatterne sier i innledningen at de ikke har en agenda med boken annet enn å gå gjennom skoleforskning og finne ut hva som faktisk er tilfelle. De bruker læringsstiler som et eksempel som gjorde dem svært skuffet da de oppdaget at det er helt andre mekanismer som slo inn. Forskning gir ikke noen støtte til bruk av læringsstiler. Siden de selv brukte læringsstiler i utsrakt grad følte de seg veldig lurt og fikk et ønske om å finne ut hva mer som faktisk ikke stemmer. De legger heller ikke skjul på at de synes det er litt morsomt å få være den lille gutten i H.C. Andersens eventyr om keiserens nye klær, som fikk være den som først turde å si det som det var; Keiseren hadde ingen nye klær – han var naken…

Maslows behovspyramide
Under middagen etter konferansen ble Pedro spurt om hvilken av mytene han selv fant mest overraskende. Etter en liten tenkepause måtte han svare at han nok syntes Maslows behovspyramide var den mest overraskende. Maslow selv formet nemlig aldri selv teorien sin om til en pyramide. Hans hierarki bestod av 7 stadier, og ikke 5 som i pyramiden. På de 30 årene som gikk fra Maslow laget teorien, til han døde, uttrykte han selv skepsis til at ingen utfordret teorien hans. Når det endelig ble gjort, etter hans død, så brukes allikevel pyramiden rett så ofte, uten at den hverken er bevist eller altså egentlig finnes…

Klassestørrelse
Selv synes jeg kanskje en av de viktigste er myten om at klassestørrelse ikke er avgjørende. Alle som har jobbet i et klasserom vet at det er lettere å komme rundt til alle i mindre klasser. Hver elev får da mer hjelp og oppmerksomhet rettet mot seg. Samtidig er forskningen klar på at læreren og metodene som brukes i klasserommet er viktigere. Det å redusere klassestørrelsene kan allikevel være spesielt avgjørende for elever som på en eller annen måte strever. Men uansett kan politikere og andre aldri si at ‘klassestørrelse er ikke avgjørende’. Bildet er nok mer nyansert enn som så.

Les boken
Jeg anbefaler både lærere, skoleledere og politikere å lese boken. den kan leses stykkevis og delt også og må ikke slukes fra perm til perm i en jafs. Bruk din nyervervede kunnskap på en god måte enten i klasserommet, på personalrommet eller i din nye politiske utforming. Men pass på å ikke bare bruk de resultatene du liker for å hoppe over de du ikke liker :-)