Arkiv | Fagfornyelsen RSS for this section

Blyant og papir, eller datamaskin?

Som jeg har skrevet tidligere er jeg fornøyd med at politikerne i vår kommune var, og er, fremsynte nok til utstyre hver enkelt elev i kommunen med en datamaskin hver som et av verktøyene i skolehverdagen. Det er ikke lenger den enkelte skoles ansvar å skaffe til veie dette verktøyet, som jo tross alt koster en del når alle skal ha. Politikerne og administrasjonen har påtatt seg det ansvaret.

Steile fronter
I skolen blir det steile fronter når vi skal digitalisere. Ute i arbeidslivet blir det ikke det. Jeg spør meg selv om hvorfor. Når elevene skal få et digitalt verktøy til sin skoledag så blir det leserinnlegg og media går kritisk til verks. Når man ute i arbeidslivet bruker denne typen verktøy blir det lite av det samme å finne.

Hva forskningen sier
Senest forrige uke fikk jeg en klar beskjed fra en forelder om at forskning viser at man lærer bedre med blyant og papir. Å motsi slike formuleringer i plenum blir vanskelig fordi alle har lest avisoverskriftene som sier det samme. Det at forskningen faktisk ikke er så klar som media legger frem blir noen ganger vanskelig. Alle har lest de store overskriftene, færre har lest kritikken og motsvarene til gjennomførte studier (Vi skremmes bort fra å digitalisere skolen, på dårlig grunnlag).

Lar seg ikke skremme
Jeg er glad ikke våre politikere, i vår kommune, lar seg skremme av alle disse oppslagene, eller disse foreldrene, og hjelper oss i skolen til å gjennomføre en opplæring vi mener er i tråd med både samtiden og forskningen. Som skrivesenteret sier det «Ja takk, begge deler«.

Hva slags bøker vil jeg ha?

Høsten 2017 skrev jeg blogginnlegget ‘Hva skal vi med forlagene?

Slik jeg opplever det jobber forlagene fortsatt med oppdaterte læreverk til oss lærere. Som deltaker i kommunens prosjektgruppe for digitalisering i skolen så har jeg vært hos de store norske forlagene. De har fortalt og vist hva de jobber med. Vi har sagt hva vi vil ha. Uten unntak har jeg måttet si til de alle at det de jobber med vil jeg ikke ha. Det vil ikke jeg bruke penger på. Ikke som rektor og ikke som lærer.

Forlagene jobber med nye lærerverk. Samme forfattere over samme lest som tidligere – til tross for fagfornyelsen og et ønske fra skole-Norge om nye måter å jobbe på. Skoleportalene til forlagene forsøker å binde deg opp mot alle deres produkter og forøker å gi oss en kvasiløsning på et LMS og arbeidsverktøy. LMS og arbeidsverktøy har vi allerede gjennom våre leverandører enten de heter Apple, Microsoft eller Google. Flere av oss begynner også å gi opp LMS til fordel for en eller annen classroom-løsning fra alle disse 3 leverandørene.

Det vi trenger fra forlagene er altså faglig innhold – ikke et godt gammeldags læreverk.

Jeg selv har i mange år vært digital fra topp til tå. Jeg selv foretrekker digitale flater for all type lesing og jobbing. Allikevel innser jeg at vi må ha både ‘ark og bok’. Både til lesing, og til skriving.

Når jeg er ute og reiser, enten det er til Washington DC, London, Stockholm eller Oslo så er det en type butikker jeg alltid må innom – bokhandler. I motsetning til mange andre ser jeg aldri etter bøker til meg selv. Alt lesestoff til meg selv finner jeg digitalt enten det er skjønnlitteratur eller faglitteratur. Mer oppdatert er det også på nett.

Nei, når jeg besøker disse gammeldagse bokhandlerne så er det for å finne fagstoff til mine elever og mine egne barn. Der finner jeg bøker som jeg kan bruke fragmenter av til undervisningen, eller bare til inspirasjon for undervisningen, temaer og fag. Med meg hjem i kofferten har jeg alltid noen godbiter på engelsk eller norsk.

Når jeg besøker fagavdelingen for barn i Norge blir jeg nedstemt. Det er lite å velge mellom, og ofte er det veldig overfladisk. Hvorfor finner jeg så lite og så lite som går i dybden? Tenk om forlagene kunne vært flinke til å lage skikkelig gode fagbøker for barn i stedet for disse læreverkene? Det er det jeg har bruk for i min undervisning.

Jeg må til slutt få dra frem et godt eksempel fra det store kjente forlaget ena (ironi fra meg her). De har gitt ut en 100-siders bok med tittelen ‘50 hendelser som formet Norge‘. Hver av disse hendelsene dekker kun 2 sider, men er skrevet med et språk barneskoleelever forstår. De elevene jeg da har som vil dykke dypere inn materien får søke på nett, men her har jeg i alle fall stoff til alle trinn på barneskolen.

Dybdelæring med temafag og digitale verktøy 1:1

I sammenheng med at vi nå har fått digitale verktøy til hver elev (chromebook og G-Suite) og samtidig har en ny fagfornyelse på vei bestemte vi oss, på trinnet der jeg jobber, for å slå sammen flere fag og timer for å komme fagfornyelsen og dybdelæring i forkjøpet.

Slo sammen fag
Vi slo sammen KRLE, naturfag, samfunnsfag og 2 timer norsk til et fag vi på timeplanen har kalt ‘Tema’ – til sammen 6 timer per uke (av 19,5). De resterende 13,5 timene gikk til norsk, matematikk, engelsk, musikk, gym, kunst og håndverk samt mat og helse.

Temabasert
Når vi så la årsplanen tenkte vi i temabolker på 2, 3 eller 4 uker og la inn nok uker av 6 timer til at fag- og timefordelingen for norsk, KRLE, naturfag og samfunnsfag ble dekket for dette skoleåret. Årets forskjellige temaer ser da slik ut: Verdensrommet, kommunen vår i gamle dager og den kommende kommunesammenslåing, livssyklus planter og trær, bærekraftig utvikling, skjønnlitteratur, nettvett, jul, reise, kjønnsroller, utdødde dyr, dikt, påske, respekt for hverandre, islam og ramadan, trafikkopplæring, bronsealder og jernalder (med vikinger) samt mosebøkene.

Ikke bruk av læreverk
Siden egentlig ingen av disse temaene er dekket opp av noen lærebok for å kunne holde på i 6 timer i 2-4 uker så har det betydd at vi må ty til andre kilder. Våre elever går i 4. klasse og selv om vi er heldigitale så er ikke stoff på Internett lesbart for mesteparten av aldersgruppen. Det har betydd at vi har måttet lage en del eget opplegg, men samtidig har vi ikke forsøkt å produsere på en slik måte at det blir uoverkommelig jobb for oss.

Deling
Elevene har brukt mye delingsdokumenter sammen med læringspartner. På den måten får elevene inspirert hverandre. De får fordypet seg i et underemne de selv ønsker og er interessert i.

Muntlig – læringspartnere
Vi må også legge til at vi bruker mye muntlig, i alle fag. Ved hjelp av læringspartnere, samtaletrekk og spørsmål jobber vi for at elevene skal lære seg å reflektere mer over det vi ser på og leser om. Da bruker vi spørsmål og kommentarer som: Så du sier at…, Kan du gjenta hva han/hun sa med dine egne ord?, Er du enig eller uenig? Hvorfor?, Hvorfor gir det mening?, Har noen noe de vil føye til?, Ta den tiden du trenger – Vi venter, Snakk sammen, Har noen av dere forandret tankegangen deres? Hvorfor?

Elevene trives
Mange av elevene har i elevsamtaler, når vi har spurt hvordan de trives med fagene, uttrykt at de er veldig glade for denne måten å jobbe på. De liker at det ene emnet varer en stund og de liker at vi ikke hopper fra det ene til det andre i løpet av uken. Elevene opplever en slags ro. Siden de resterende norsktimene brukes til penskrift, lesetrening +++, mattetimene er helt adskilt, engelsk enten handler om temaet eller tar for seg en lettlest bok (der bruker vi heller ikke lærebok) og de resterende fagene uansett oppleves helt adskilt og som en oppstykking av skoledagen så oppleves skoleuken som helhetlig samtidig som den er nok oppstykket til at det ikke blir kjedelig.

Bloggen fremover
I tiden fremover vil jeg derfor forsøke å skrive litt om oppleggene vi har hatt, og hvordan man kan få til slike temabaserte fag uten å jobbe seg i hjel. Noen ganger vil jeg nok reflektere mer over valg, mens andre ganger vil jeg bare beskrive opplegg for å gi tips videre og starte tankeprosesser for andre.

Forlagene og kilder
Jeg må også legge til at vi for det aller meste benytter oss av fullstendig gratis kilder på nettet, men vi gleder oss til forlag og andre skoleleverandører får øynene opp for hva vi virkelig trenger, nemlig fagstoff tilpasset barn – og IKKE lærebøker slik de lages i dag. Aftenposten junior skole har startet et viktig arbeide der :-)