Urban myths about learning and education

Urban mythsEtter ResearchED Scandinavia og møte med forfatter Pedro De Bruyckere var jeg bare nødt til å kjøpe og laste ned boken ‘Urban Myths about Learning and Education’. Boken fungerer litt som ‘Myth busters’. Forfatterne har tatt for seg mange myter om utdanning og pedagogikk og gått gjennom de. Stemmer de eller stemmer de ikke, eller er bildet kanskje mer nyansert? Når jeg vet at mange av disse ‘mytene’ brukes i dag av alt fra skolekolleger til politikere så er det enda viktigere å faktisk sette seg inn i hva forskningen sier om disse forskjellige temaene.

Keiserens nye klær
Forfatterne sier i innledningen at de ikke har en agenda med boken annet enn å gå gjennom skoleforskning og finne ut hva som faktisk er tilfelle. De bruker læringsstiler som et eksempel som gjorde dem svært skuffet da de oppdaget at det er helt andre mekanismer som slo inn. Forskning gir ikke noen støtte til bruk av læringsstiler. Siden de selv brukte læringsstiler i utsrakt grad følte de seg veldig lurt og fikk et ønske om å finne ut hva mer som faktisk ikke stemmer. De legger heller ikke skjul på at de synes det er litt morsomt å få være den lille gutten i H.C. Andersens eventyr om keiserens nye klær, som fikk være den som først turde å si det som det var; Keiseren hadde ingen nye klær – han var naken…

Maslows behovspyramide
Under middagen etter konferansen ble Pedro spurt om hvilken av mytene han selv fant mest overraskende. Etter en liten tenkepause måtte han svare at han nok syntes Maslows behovspyramide var den mest overraskende. Maslow selv formet nemlig aldri selv teorien sin om til en pyramide. Hans hierarki bestod av 7 stadier, og ikke 5 som i pyramiden. På de 30 årene som gikk fra Maslow laget teorien, til han døde, uttrykte han selv skepsis til at ingen utfordret teorien hans. Når det endelig ble gjort, etter hans død, så brukes allikevel pyramiden rett så ofte, uten at den hverken er bevist eller altså egentlig finnes…

Klassestørrelse
Selv synes jeg kanskje en av de viktigste er myten om at klassestørrelse ikke er avgjørende. Alle som har jobbet i et klasserom vet at det er lettere å komme rundt til alle i mindre klasser. Hver elev får da mer hjelp og oppmerksomhet rettet mot seg. Samtidig er forskningen klar på at læreren og metodene som brukes i klasserommet er viktigere. Det å redusere klassestørrelsene kan allikevel være spesielt avgjørende for elever som på en eller annen måte strever. Men uansett kan politikere og andre aldri si at ‘klassestørrelse er ikke avgjørende’. Bildet er nok mer nyansert enn som så.

Les boken
Jeg anbefaler både lærere, skoleledere og politikere å lese boken. den kan leses stykkevis og delt også og må ikke slukes fra perm til perm i en jafs. Bruk din nyervervede kunnskap på en god måte enten i klasserommet, på personalrommet eller i din nye politiske utforming. Men pass på å ikke bare bruk de resultatene du liker for å hoppe over de du ikke liker :-)

About Pute68

Som rektor og skoleleder er jeg spesielt opptatt av at elevene skal få muligheten til å lære og til å bli mennesker som føler seg til nytte for det samfunnet de vokser inn i. Jeg vet at for å få til dette så må elevene ha et skolemiljø hvor de føler seg verdsatt og sett. Som skoleleder har jeg et ekstra ansvar for å sikre at alle føler akkurat dette. Jeg er også opptatt av at skolen må drive med innovasjon og alltid utfordre oss selv. Teknologi inngår som en del av dette og derfor legger jeg godt til rette både for elever og ansatte slik at teknologi skal kunne inngå godt i elevenes undervisning.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: