ResearchED Scandinavia – Globaliseringen av skolene i verden

2016-03-19 15.35.10-1Nok et vellykket ResearchED. Denne gang i Gøteborg. Av alle de konferanser jeg har vært på så er researchED de mest slittsomme og de mest givende. Det går i ett fra morgen til ettermiddag. Med åpning klokken 10 og avslutning klokken 17 blir det 7 timer fylt med 7 paralellsesjoner og en lunsj. Det er vanskelig å velge paralellsesjoner. Med mange interessante forelesere og mange forskjellige temaer er det vanskelig å få med seg alt. Heldigvis var jeg denne gangen med og arrangerte så jeg var så heldig å få pratet enda mer med en del av foreleserne under middag både fredag og lørdag, så denne helgen har virkelig budt på mange gode opplevelser.

Globaliseringstrenden
Det viktigste inntrykket jeg sitter igjen med er hvordan de enkelte landene i verden sine utdanningssystemer de siste årene har endret seg på grunn av NPM, OECD og PISA-testene og hvordan et stort multinasjonal selskap på grunnlag av dette får kloa så langt inn i så mange lands utdanningssystemer, også det norske.

Svein Sjøberg sin forskning viser helt klart at norsk skolepolitikk har latt seg styre av PISA-testene. Tester som overhodet ikke måler det vi underviser i skolen og som våre politikere og media hauser slik opp at skolen blir styrt av OECD, en organisasjon viss hovedoppgave er å sikre konkurranse i frie markeder.

Norske Tine Prøitz forsker på læringsutbyttet av disse endringene i skolen og en av de endringene de ser er at lærere nå har formelle møter hvor elevenes statistikker blir diskutert, altså en klar indikasjon på at norske klasserom lar seg styre av denne globale påvirkningen. Hennes forskning viser i den sammenhengen foreløpig ikke hvorvidt dette ha en negativ eller positiv betydning annet enn at dette avgjøres av hvordan skoleledelsen gjør jobben sin.

Britiske Lucy Crehan ble allerede som fersk lærer interessert i dette gapet mellom de forskjellige landene. Så interessert at hun brukte 9 måneder av sin egen tid og sine egne oppsparte penger på å reise til noen av de landene med best score. Hun bodde lokalt hos familier og jobbet sammen med lærere på skoler i bl.a. Finland, Canada, Japan og Kina. Hun har følt de forskjellige skolesystemene på kroppen. Hennes bok om turen kommer ut i desember. Det er helt klart, ut fra en prat med henne, at hun ikke er like imponert over alle skolesystemene hun har møtt på sin vei, til tross for at de alle scorer veldig bra på PISA.

I Sør-Korea jobbes det steinhardt for å skaffe sine barn, elevene, gode karakterer på eksamener, som anses som svært viktige. Det mest gjeve er å komme inn på universiteter i USA og å få utdanne seg videre der. I USA derimot ser de at disse studentene som kommer over fra Asia gjør det dårlig fordi de ikke har den nødvendige bakgrunnen for å tenke selv, trekke slutninger og å jobbe selvstendig med studiene. Allikevel ser vi at vestlige politikere og media snur seg mot disse landene når det skal pekes på hvem vi vil følge etter. I Australia har regjeringen uttalt at PISA-testene skal være måleindikatoren på hvordan landet gjør det i sammenlikningen med andre land. Testene er altså vedtatt skulle styre landets utdanningspolitikk.

I Nederland har Rene Kneyber og noen få til klart å få til å snu deler av denne trenden. I boken ‘Flip the system’ beskriver de hvordan de med relativt enkle grep klarte å snu mediastrømmen og påvirke foreldre og media til å få politikerne til å snu og å gi lærerne og skolene mange av de endringene det var behov for etter denne globaliseringen av skolen, som har ført til en slags avprofesjonalisering av lærerne.

Denne avprofesjonaliseringstrenden ser vi også i Norge. Noen skoleledere, noen skoleeiere, og staten selv tar grep som gjør at lærerne i klasserommene mister styringen over sitt eget klasserom. Kanskje det er på tide å ta tilbake klasserommene i Norge også?

About Pute68

Som rektor og skoleleder er jeg spesielt opptatt av at elevene skal få muligheten til å lære og til å bli mennesker som føler seg til nytte for det samfunnet de vokser inn i. Jeg vet at for å få til dette så må elevene ha et skolemiljø hvor de føler seg verdsatt og sett. Som skoleleder har jeg et ekstra ansvar for å sikre at alle føler akkurat dette. Jeg er også opptatt av at skolen må drive med innovasjon og alltid utfordre oss selv. Teknologi inngår som en del av dette og derfor legger jeg godt til rette både for elever og ansatte slik at teknologi skal kunne inngå godt i elevenes undervisning.

Trackbacks / Pingbacks

  1. ResearchED leads York | Skolelederbloggen - 10. juli 2016

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: