En dag i skolevegringens tegn

I dag har jeg tilbrakt en hel dag på seminar om skolevegringen. Som skoleleder var det en særdeles nyttig øvelse. Dagen viste tydelig at det som foregår i klasserommet og i skolegården er særdeles viktig for å senke stressnivået for elever som er emosjonelt sårbare og dermed også spesielt utsatt i forhold til å kunne bli skolevegrere.

Når elever blir skolevegrere skyldes dette en kombinasjon av flere faktorer og det skyldes som regel ikke egentlig det som skjer på skolen. Det som skjer hjemme i familien og utenfor skolen er kanskje den viktigste faktoren. Problemet kommer allikevel mest til syne i hverdagen, på skolen – når eleven ikke vil gå på skolen. Derfor blir det vår jobb å legge forholdene så godt til rette at vi hjelper familiene og disse sårbare elevene. Vi må spille på lag for å gjøre hverdagen best mulig for disse elevene.

Forskning viser at sårbarhet går i arv og at introverte elever ofte er mer sårbare. For disse sårbare elevene kan kun små endringer i stressnivå gjøre at læringsmiljøet blir dårligere og at effekten av læring blir dårlig.

Dette understreker hvor viktig læringsmiljøet i klassen er. Elevene må kunne føle at de kan gå til en skole og en lærer som føles som en trygg base for å kunne håndtere dette stresset. Elevene må kunne føle at de voksne hjelper til med å gjøre skolehverdagen god. Relasjonen til en lærer eller en voksen på skolen er således av stor betydning for hvordan eleven takler stress.

Læringsmiljøet i klasserommet påvirkes av fire faktorer: Struktur, involvering, Autonomi og Positive og tilpassede forventninger og utfordringer. Det at regler og strukturer er klare, tydelig og at alle vet om dem og følger dem er en viktig forutsetning. Øving på regler og lærerens klare tydelige lederskap i forhold til reglene er viktige i denne sammenhengen. Læreren må være, og elevene må oppleve at læreren er genuint interessert, opptatt og involvert i hver enkelt elevs faglige fremgang og velvære. Elevene må også oppleve autonomi i form av at de har medvirkning og muligheter for valg i skolehverdagen. Læreren skal ha en plan, men tillate at elevenes ideer kan påvirke planene slik at de opplever å ha innflytelse. Det skaper et eieforhold til det som skal gjøres.

Blant metoder som har vist seg å fungere godt finner vi den svenske ‘Nyckelmetoden‘. Der er innledende møter, frivillig ønske om deltakelse, kartlegging av positive og negative sider ved oppmøte på skolen og å være hjemme, ukearbeid, langsiktige mål, fysiske møter og sosiale medier. Allikevel kan det ta lang tid. Det finnes dessverre ingen quickfix eller raske løsninger.

Tags: ,

About Pute68

Som rektor og skoleleder er jeg spesielt opptatt av at elevene skal få muligheten til å lære og til å bli mennesker som føler seg til nytte for det samfunnet de vokser inn i. Jeg vet at for å få til dette så må elevene ha et skolemiljø hvor de føler seg verdsatt og sett. Som skoleleder har jeg et ekstra ansvar for å sikre at alle føler akkurat dette. Jeg er også opptatt av at skolen må drive med innovasjon og alltid utfordre oss selv. Teknologi inngår som en del av dette og derfor legger jeg godt til rette både for elever og ansatte slik at teknologi skal kunne inngå godt i elevenes undervisning.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: