Den teknologiske og pedagogiske gevinsten av god arkitektur

Vi er nå 5 uker ut i dette skoleåret. I flere bloggposter har jeg lagt vekt på hvor viktig det er at elever lærer seg å bruke IKT som et nyttig verktøy for sin egen læring. Jeg har skrevet om at prosjektet vi nå har satt i gang på 6. trinn skal fra neste år være et fast opplegg på våre to eldste trinn. Elever får en datamaskin som de selv kan bruke akkurat som de vil – på skolen, hjemme og på reise. Vi ser at elevene trenger datamaskin 1:1 dersom vi skal få snudd på undervisningen. Vi ser også at dersom vi skal kunne gjennomføre et prosjekt hvor elevers læring og pedagogikk står i fokus så må vi ha en arkitektur i bunn som er god nok til at det tekniske ikke kommer i veien for læringen. Det er det den tekniske delen av dette prosjektet handler om, og det er det jeg gjerne vil snakke om i denne bloggposten :-)

Oppstartstid på en datamaskin
I årevis har alle firmaer, små og store, stort sett benyttet seg av Microsoft sin arkitektur når det gjelder softwarebiten av nettverket sitt – Dette snur nå stadig flere steder. Skyen begynner å bli mer og mer attraktiv for mange. Dagens arkitektur gjør dessverre ofte at oppstart tar tid. Enten jeg har jobbet i det private eller i det kommunale så tar lange oppstartstider tatt effektiviteten bort fra arbeidsdagens oppstart av datamaskinen. For en som jobber på et kontor gjør det kanskje ikke så mye at oppstarten av datamaskinen for dagen tar 1-2 minutter, men i et klasserom kan det bety forskjellen på god og dårlig start på timen med påfølgende uro og en generelt dårlig time. Dessverre gjør også oppstart i windowsverden at det er mange kall som skal gjøres mot mange forskjellige servere. Kall som kan ta tid om en eller flere servere ikke reagerer som de skal, og det gjør de dessverre litt for ofte – Ikke reagerer altså :-(

Alternativet er en oppstart på under 10 sekunder mot servere som nesten alltid svarer (99% av tiden) – bare det trådløse nettverket er oppe. IT-avdelingens eneste oppgave mot elevene ville være å sørge for at kobling mot Internett og det trådløse nettverket er oppe. Det høres ut som en utopi, men heldigvis er det ikke det.

Lagringsproblemer
Hvor ofte har ikke foreldre og lærere opplevd at eleven ikke finner igjen dokumentet sitt? Hvor lagret de den siste versjonen? Var det i sin mappe på it’s learning? Var det i oppgavebesvarelsen på it’s learning? Var det på filområdet sitt på fellesserveren? Var det på sitt hjemmeområde? Eller ble den lagret lokal på maskinen sin? Den frustrasjonen har vi kjent på noen og enhver som lærer og forelder. Kanskje har du slitt med det når det gjelder egne filer også?

I Google disk finnes kun ett alternativ: Dokumentet er lagret i min disk i Google drive – det er ikke lagret noen andre steder. Husker du ikke hvilken mappe dokumentet er i så husker du sikkert noen av innholdet – søk på det så finner du det. Når bonusen er at læreren kan gå inn og følge hele prosessen på elevens dokumenter fordi læreren har det tilgjengelig til enhver tid så blir man ganske imponert. Det å holde øye med hvor mye en elev har jobbet med sine ting tar kun noen få sekunder. Hvor lenge er det siden eleven åpnet noe som helst dokument i skolemappen sin? Hvor lenge har de sittet og jobbet? Det kan ta så lite som ett minutt å kikke raskt gjennom alle de siste skoledokumentene eleven har jobbet med for å skaffe seg et raskt overblikk over siste ukes innsats fra en elev du er bekymret over.

Samskriving og underveisvurdering
Officepakken til Microsoft blir stadig bedre. De jobber seg mot bedre lagring i skyen, samsrkiving mm., men alternativet til Google er jo laget med dette ene for øyet, fra begynnelsen av. Det å legge inn kommentarer på elevenes skolearbeider er like lett som å legge inn en kommentar på et facebookinnlegg. Det å chatte med en elev som sitter og jobber med dokumentet sitt er like raskt og enkelt som å chatte i et hvilket som helst sosialt medium. Det er ingen tungvint innlogging som i et LMS. Det er ikke masse klikking og leting for å finne frem. Hverken for elever, lærere eller foreldre.

Delte kalendere
Så må vi ikke glemme kalenderfunksjonaliteten. Synes du det er vanskelig å holde LMS-kalenderen oppdatert? Synes du det er vanskelig å få lærerne til å legge inn prøver og større arbeider? Og enda verre: Er det vanskelig å få elevene til å hente ut denne kalenderen og å bruke den?

Hvorfor ikke la kalenderen komme direkte inn på lærernes og elevenes egen kalender i sin egen smarttelefon, deres eget nettbrett og deres egen datamaskin. Helt uten å måtte klikke seg rundt, logge seg inn? LMSene har laget funskjoner for å gjøre kalenderen sin bedre, men Google har hatt dette som en hovedfunksjonalitet i kalenderen sin i årevis. Hvorfor skal ikke eleven på sengekanten kunne kaste et raskt blikk på telefonen sin å se hva lærerne har planlagt av større arbeider og prøver de neste ukene? Hvorfor skal de måtte logge seg på et tungvint LMS og klikke seg rundt for å finne sin kalender? I sin egen kalender har de forhåpentligvis også lagt inn sine personlige gjøremål og da kan de enda lettere planlegge når de skal gjøre de forskjellige skoleoppgavene, og fritidsaktivitetene med et raskt blikk på kun 1 kalender.

Ødelagte og glemte maskiner
Og hva når eleven glemmer maskinen hjemme, eller har hatt et uhell. Når det tar under 2 minutter å sette opp en ny utlånsmaskin. Når den nye maskinen inneholder alt du hadde på den andre. Hjemme hos meg har jeg nå 3 maskiner liggende rundt. Hver med sitt navn på. Når jeg skal jobbe tar jeg bare tak i den nærmeste ledige maskinen. Om det er nummer 1, 2 eller 3 spiller ingen rolle. De er like når jeg har logget meg på. Ikke en eneste forskjell i noen innstillinger. Alt er likt.

Spørsmål
– Noen flere som har lyst til å se lyset?
– Noen som har noen spørsmål? Spør i vei :-)
– Har du lyst til å komme og se hvordan det fungerer? Ta kontakt :-)

Tags: , , , , , , , , , , , , ,

About Pute68

Som rektor og skoleleder er jeg spesielt opptatt av at elevene skal få muligheten til å lære og til å bli mennesker som føler seg til nytte for det samfunnet de vokser inn i. Jeg vet at for å få til dette så må elevene ha et skolemiljø hvor de føler seg verdsatt og sett. Som skoleleder har jeg et ekstra ansvar for å sikre at alle føler akkurat dette. Jeg er også opptatt av at skolen må drive med innovasjon og alltid utfordre oss selv. Teknologi inngår som en del av dette og derfor legger jeg godt til rette både for elever og ansatte slik at teknologi skal kunne inngå godt i elevenes undervisning.

Trackbacks / Pingbacks

  1. På tide å legge inn årene? | Skolelederbloggen - 11. august 2016

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: