Vi er en PALS-skole

PALSAlle ønsker seg en god norsk skole
Er det en ting politikere, skoleledere, lærere, foreldre, media og alle andre nordmenn har til felles så er det at vi ønsker en god norsk skole. Der meningene begynner å skille seg er når vi skal bestemme hva som er en god skole og hvordan man får en god skole. Mange av oss som jobber med barn har erfart at det er mange veier som leder til målet: En god skole.

Et dårlig menneskesyn?
Etter noe av kritikken som har kommet de siste dagene samt annen kritikk man finner føler jeg et visst behov for å forsvare at vi er en ‘PALS-skole’. Ikke ut fra praksisen vi har, og det vi gjør, men ut fra de hensikter vi tillegges av andre. Det brukes ord som ‘manipulering’, ‘dressur’ og ‘lydighet’.

Flere peker på at PALS krever fullstendig underkastelse, noe jeg ikke skjønner. Ikke fra hvordan vi praktiserer PALS hos oss sammen med våre PALS-veiledere i kommunen i alle fall.

Kjenner oss ikke igjen i kritikken
Kommunen vår tilbyr PALS til sine skoler og har to utdannede PALS-veiledere. På vår skole har vi jobbet med PALS blant personalet i litt over ett år, men elevene ble først introdusert for PALS denne skolehøsten.

PALS er, i motsetning til det debatten kan ha gitt inntrykk av, ikke et fast opplegg som tres nedover hodet på en skole. PALS sørger for at alle sider ved skolens innhold blir drøftet etter tur og bidrar med kompetanse etter forskningsmessige prinsipper. Skolens personale finner selv tiltakene i forhold til skolens behov.

Jeg sa på høstens foreldremøter at et av hovedprinsippene i PALS er å gi oppmerksomhet på det vi vil ha mer av. Det vil si å gi positiv oppmerksomhet til positiv atferd, i stedet for å gi negative tilbakemeldinger på atferd vi ikke ønsker. Forskning på barn, voksne og atferd viser at det er slik vi best tar til oss, og endrer, vår atferd.

Vi er opptatt av ro og orden i klasserommet, og derfor velger vi å jobbe systematisk med tiltak som skaper mer ro og orden. I PALS er det veldig sentralt å jobbe med relasjonen mellom lærer og elev. Det er fokus på det å skape et skoleomfattende system som sikrer at hver enkelt elev blir sett. PALS-arbeidet ved skolen vår går seg til underveis. Det enkelte trinnet samarbeider og bestemmer selv hvordan arbeidet skal implementeres for sine elever, akkurat som ved alt annet utviklingsarbeid ved skolen vår.

BRA-kort
Det pekes også av debattantene veldig på BRA-kortene, og det instrumentelle ved den belønningen. Alle former for belønningssystemer er i bunn instrumentelle, men det er gjennomføringen av dem som vil avgjøre hvordan de virker på elevene. Jeg vet at mange foreldre også driver belønning for ønsket atferd hjemme. Det kan være for å få barna til å gjøre lekser, henge opp tøyet sitt, legge seg e.l. Forskningen ser ikke noe galt i belønningssystemer så lenge disse kombineres med aktivt fokus på relasjonen mellom den som gir og den som mottar belønningen. I skolen har lærere til alle tider benyttet belønningssystemer både individuelt og til hele klasser.

Debattantene har gjort BRA-kort til hele PALS-opplegget, mens det i virkeligheten kun er en liten del av helheten, og i tillegg en del som skolen ikke må ha med (flere debattanter påstår at det er noe man ikke kommer unna). Foreløpig har ikke vår skole tatt stilling til bruk av BRA-kort. Som jeg skrev over så er det vi som jobber her som selv bestemmer hva vi vil ha med og hva vi vil fokusere på, så lenge vi holder oss til hovedprinsippet om å gi positiv oppmerksomhet til positiv atferd.

Mange regler
Et annet poeng for noen av debattantene er antallet regler. På skolen har vi alltid mange regler for at vi skal kunne forholde oss til hverandre på en god måte. På alle skoler er det slik, men mange av reglene er uskrevne. Det fine på en PALS-skole er at alle reglene er skrevet ned og de blir snakket om og øvet på. Sosiale ferdigheter blir lært på samme måte som fag. Et av de gode prinsippene for læring er at regler bør være hva barn skal gjøre, og ikke tips til hva som er dumt å gjøre. Derfor er reglene positivt formulert. Eks. «Jeg går rolig til den plassen jeg skal til», sammenliknet med ‘Det er ikke er lov å løpe i gangen’.

Må man ha PALS?
Selvfølgelig må man ikke ha PALS for å ha en god skole. Det ser vi at kunnskapsministeren heller ikke mener. Men vi ser av forskning at dette kan være en god vei å gå for å skape nødvendig ro på skolen for å sikre at eleven oppfyller de målene kunnskapsløftet setter for dem.


Les mer
PALS, pedagogikk og pizza (elevsiden.no, 2007)
En kritikk av atferdsprogrammet PALS i skolen (Christian W. Beck, 06.02.2008 )
Stryk til den moderne skolen (Dagsavisen )
Flere veier til ro og orden (Aftenposten 31.12.2013)
Statsrådens disiplinbom (Aftenposten 27.12.2013)
Vil ha mer disiplin i norsk skole (Aftenposten 13.12.2013)
Ekko – P2 (radio.nrk.no, 08.01.2014)
Kronikk fra Atferdssenteret – i sin helhet (22.01.2014)
Hvem skal oppdra mor og far (Dagbladet 12.10.2012)

 

Tags: , , ,

About Pute68

Som rektor og skoleleder er jeg spesielt opptatt av at elevene skal få muligheten til å lære og til å bli mennesker som føler seg til nytte for det samfunnet de vokser inn i. Jeg vet at for å få til dette så må elevene ha et skolemiljø hvor de føler seg verdsatt og sett. Som skoleleder har jeg et ekstra ansvar for å sikre at alle føler akkurat dette. Jeg er også opptatt av at skolen må drive med innovasjon og alltid utfordre oss selv. Teknologi inngår som en del av dette og derfor legger jeg godt til rette både for elever og ansatte slik at teknologi skal kunne inngå godt i elevenes undervisning.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: