Tanker om IKT og skole etter 3 dager på NKUL og et hektisk skoleår med fokus på IKT i skolen

Nå er snart 3 dager med konferanse i Trondheim over. Kommunen jeg jobber i har startet utrulling av en datamaskin til hver elev. Ungdomsskoleelevene har fått sine, 4. til 7. trinn får sine i august og 1. til 3. får sine i januar. En delegasjon på nesten 70 skoleledere og lærere fra kommunen har vært på NKUL i Trondheim – Norges største konferanse innen IKT og skole. Vi har hørt mange spennende foredrag og fått mange gode tips om bruk av IKT i undervisningen.

I samfunnet rundt oss er bruk av datateknologi essensielt. I skolen mener tydeligvis mange fortsatt det skal være blyant og papir. Sosiale medier og forstyrrelser i undervisningen får skylden. Foreldre roper opp om at det er vanskelig at barnas leketøy skal bli til verktøy. Lokalavisen slår stort opp med rød skrift på forsiden at nabokommunens rapport sier ‘ingen effekt’ på elevenes læring. Når jeg så leser oppsummering av rapporten i den samme avisen ser vi at fordelene er: Økt tilpasset opplæring – Mer effektiv læring – Større grad av samarbeid – Mer underveisvurdering – Mer motiverte elever, som opplever at de mestrer bedre – Styrker læreres jobbfellesskap – Mer variert undervisning – Mer mangfoldig undervisning og pedagogikk – Holdninger og erfaringer til skoleledere, lærere og elever er gjennomgående positive til innføring og bruk av nettbrett – Nettbrettprosjektet oppleves mest positiv blant lærerne som har vært med lengst.

Det ovenstående står i avisen i dag, samme dag som jeg sitter og hører Barbara Anna Zielonka – årets Gulleplevinner – stå og fortelle om variasjon i undervisningen og muligheter som elever med bevegelsestrang tidligere ikke hadde. Hun står og forteller om eTwinning og Genius Hour, skattejakt og QR-koder. Jeg vil tippe at hennes elever på Nannestad videregående skole har en helt annen hverdag enn elevene til en annen lærer på en helt annen videregående skole, som uttaler at bruk av IKT handler om ‘Ansvar for egen luring‘.

Barbara Anna er opptatt av at hun skulle kunne trives med å være elev hos seg selv i sitt eget klasserom. Jeg er usikker på om alle lærere tenker den tanken.

Hvor skal vi?
Heldigvis skal vi ikke dit hvor skeptikerne ønsker seg. Verden går fremover og det er ingen vei tilbake. Skolen skal heretter bruke tid på å lære våre elever å bruke mobiler, nettbrett og datamaskiner som verktøy – i stedet for leketøy. Både rikspolitikere og lokalpolitikere (I alle fall våre lokalpolitikere) har skjønt at dette må til, at dette er veien å gå.

Inne i mitt hode har jeg satt meg følgende mål for det neste skoleåret på egen skole når det gjelder bruk av IKT: Alle elever skal gjennom sine lærere minst bruke tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram, creaza og kikora. Deretter skal vi øke bruken slik som Barbara Anna gjør hos seg. La elevene selv være kreative og finne ut hvordan de vil vise hva de har lært.

Som alltid gleder jeg meg til fremtiden. Den kommer hver dag – enten vi vil det eller ikke :-)

Analog læring
Dersom det er noen som lurer på illustrasjonsfotoet så vil jeg understreke at det fortsatt er mye læring som skal skje analogt. I påsken dro 32 speidere og ledere fra speidergruppen vår til Sri Lanka og arrangerte speiderleir der for våre lankesiske speidervenner. Det var mye læring for alle oss speidere som deltok. Det digitale denne gang var kun å ta vare på fotografiske minner for fremtiden for å minne oss på alt det fine og gode vi lærte på den turen.

Tanker om skoleutvikling

2016-10-19-08-26-34

Sammen med 59 andre rektorer fra Sverige og Norge har jeg de siste dagene fulgt et program som tilbys av Utdanningsdirektoratet og Skolverket etter endt rektorutdanningen – for rektorer. Hovedokus har vært på skoleutvikling, innovasjon og IKT i undervisningen.

Hver for oss og sammen i grupper har vi besøkt skoler og reflektert rundt lederskap og skoleutvikling. Etter alle ukens samtaler er det en oppgave som spesielt fremstår for meg som svært vanskelig i skolen – nemlig det å sørge for at alle på skolen gjør det vi har blitt enige om og gjør det vi forventer.

Det er ikke snakk om å ignorere det som forventes, eller å la være å gjøre som forventet. Vi som har jobbet i skolen noen år vet at det ikke er slik det er. Det handler om at endring tar tid og at både de som jobber på skolen og de som går på skolen trenger en viss tid for å endre seg, men det er også slik at kommunikasjon er vanskelig og det er ikke alltid at alle forstår det samme til enhver tid.

Ut fra alle skolebesøkene som ble gjort denne uken så kom det klart frem at skolelederes visjoner og ønsker ikke kommer ut i alle skolens ledd. Jeg er helt sikker på at om jeg fikk et slikt besøk på min skole så ville de funnet det samme. Både per i dag, og om de kom tilbake om 4 år. Sånn er det bare.

Jeg forstår dette, og jeg godtar dette. Helt likt kan det ikke være og alle kan ikke få til det samme og gjøre det samme. Slik skal det heller ikke være. Men her kommer jeg tilbake til de samme 7 prinsippene jeg la ut i forrige bloggpost og som OECD er opptatte av at vi trenger å endre for å lykkes i fremtiden i OECD-landene. Jeg forstår at vår politikere ikke har lest de enda, men vi som skole MÅ faktisk lese de og ta hensyn til de. Vi kan heller ikke vente i årevis før vi gjør disse forandringene. De må bare gjennomføres snarest, og de handler om en stor omveltning for oss, som pedagoger og en stor endring av måten skolen drives på. Denne gangen kommer de i originaltekst:

  • Make learning and engagement central.
  • Ensure that learning is social and often collaborative.
  • Be highly attuned to learner motivations and emotions.
  • Be acutely sensitive to individual differences.
  • Be demanding for each learner but without excessive overload.
  • Use assessments consistent with learning aims, with strong emphasis on formative feedback.
  • Promote horizontal connectedness across activities and subjects, in and out of school.

En endring må til i skolen

long-road-ahead

Innovasjon og tanken på hvordan vi lærer best er et av hovedelementene i dagens samfunn og økonomi og dermed også et hovedanliggende for OECD. I forbindelse med et rektorsamarbeide jeg deltar i mellom Utdanningsdirektoratet i Norge og Skolverket i Sverige har vi hatt en refleksjonsoppgave hvor vi har lest 2 OECD-publikasjoner og en svensk rapport om IKT og skole. I tillegg har jeg lest en rapport fra University of Washington, den siste NOUen ‘Mer å hente’ om barn med stort læringspotenial og Ludvigsenutvalgest NOU ‘Fremtidens skole’. Vivianne Robinson sin bok ‘Student-Centered leadership’ er også verdt å ha med seg i denne sammenhengen. Se hele kildelisten under.

Endring som varer
For at man skal å en varig endring som sørger for at det holdes fokus på innovasjon og læring så er utviklingsledelse essensielt. Det betyr at ledelsen må ha visjoner, men også strategier og planer for hvordan dette skal implementeres.

For å få mest mulig effektive læringsmiljøer for våre barn og unge må ALLE disse punktene oppfylles:

  • Læring og engasjement er sentralt i alt som gjøres på skolen
  • Læring skal skje gjennom samarbeide i sosiale interaksjoner mellom elever og lærere
  • Læringen må henge sammen med den enkeltes motivasjon og følelser
  • Undervisningen må ta hensyn til den enkelte elev
  • Elever skal oppleve krav, men uten at det blir for høyt for den enkelte
  • Vurderinger må henge sammen med læringsmål med sterkt fokus på formative tilbakemeldinger
  • Både i og utenfor skolen må det legges vekt på aktiviteter og emner som henger sammen på tvers av fag

Raskt skissert ser jeg for meg at dette kan oversettes på følgende måte:

Skolene må over til å ha prosjektarbeider over lengre tid med forskjellige aktiviteter, som går på tvers av alle fag, hvor hver enkelt elev får en individuell oppfølging og utfører oppgaver i prosjektet ut fra egne ønsker. Samtidig må læringsmålene fra læreplanene være sentrale i lærernes arbeide med prosjektene.

Slik jeg leser dette krever det store endringer i mages måte å undervise på. Skolebokverkene, som mange nok føler en avhengighet til, henger ikke, slik jeg ser det, godt nok sammen med dette. Dagens faglærerfokus hjelper heller ikke ensidig på dette.

Siden det er en stor omveltning betyr det også at det er en stor avhengighet av en ledelse som ser behovene for endring og som går foran og jobber målrettet for disse endringene. Skoleleder må sette retning og ta ansvaret for å få læring til å skje på nye måter. Det krever mot for å tørre å stå i endringer og kreativitet i å lete etter løsninger. Akkurat som hver enkelt elev skal ses så må også hver enkelt lærer ses og hjelpes i sine endringer til en ny skolehverdag.

Det å endre seg, for oss voksne, er en tøff, vanskelig og krevende prosess. Det må skoleledelsen ha forståelse for når det skal jobbes med endringer. Lærere må evaluere og reflektere over de valgene man gjør og få hjelp av hverandre til å endre undervisningspraksisen sin. Punktene over for elever gjelder i like stor grad den enkelte lærer. Og sosial læring i team er essensielt for å få til endring og for at den skal bli varig hos hver enkelt.

Digitalisering
Det kan høres vanskelig og arbeidskrevende ut, men behøver ikke være det når vi nå får på plass en digital dings per elev i skolen. Det er ikke mye forskning på området, men studier viser at elever blir mer motivert av å jobbe med digitale enheter. Det er også lettere å differensiere og det er enklere for lærer å følge med hvor hver enkelt elev står og å gi fremovermeldinger underveis.

Et viktig punkt for å få digital undervisning til å fungere bedre er at det er en gjennomført pedagogikk rundt dette. Hva er da bedre enn å gjennomføre totale endringer som skissert over samtidig som vi tar i bruk disse nye dingsene?

Men det er to ting som er viktig i forhold til de digitale dingesene og læringen:

  1. Lærerne får en en annen rolle og må planlegge for hva som skal læres og ikke hva som skal undervises.
  2. Skolelederne må være SVÆRT tydlige og AKTIVE i denne prosessen og være PÅDRIVERE, ellers vil ikke dette fungere godt nok.

Jeg gleder meg til de kommende årene, selv om jeg innser at det kommer til å bli mye arbeid å få dette til på en god måte som både gagner elever og som vi voksne skal komme godt ut av :-)

Kildeliste
Innovative Learning Enviroments, OECD
Leadership for 21st Century Learning, OECD
No time to think, David M. Levy, University of Washington
Mer å hente, NOU 2016:14
Fremtidens skole, NOU 2015:8

The trouble with transfer

2016-07-09 11.20.08

På lørdag var det igjen tid for et nytt ResearcED. Dette var min femte ResearchED-konferanse på ett år. Aldri har jeg blitt så inspirert som skoleleder som gjennom disse konferansene. Den korte historien er at det handler om forskning (research) og utdanning (EDucation). Mottoet for konferansene er ‘working out what works’ – altså å finne ut hva som virker.

Hver høst er det tid for den nasjonale konferansen i London og i år var det hele 90 forskjellige forelesere å velge mellom – ingen lett oppgave. Noen ganger velger jeg rett og andre ganger ikke fullt så rett.

Den viktigste jeg gikk på i år, og den jeg har lyst til å skrive om var sesjonen til David Didau. David går under pseudonymet @learningspy. Han har skrevet mange bøker og leverer også bloggen ‘The learning spy‘.

David sin sesjon het rett og slett ‘The trobule with transfer’ og handlet om forskning rundt det å overføre kunnskap og lærdom fra ett område til ett annet. I dag heter det seg jo så fint at vi ikke trenger kunnskap for alt kan jo Googles, men det viser forskningen at ikke holder alene.

Vi mennesker kan ikke lære alt. Vi må lære oss å overføre kunnskap og å se sammenhenger. Utfordringen er at dette altså ikke kommer av seg selv. For å bruke David sine ord, «Unfortenately, what we learn does not spontaneously, or automatically generalise to new contexts». Forskning (Barnett & Ceci – 2002) viser at dette er et vanskelig tema, men at det er mulig å få til denne overføringen mellom forskjellige temaer. Dette blir en prosess lærere må legge til rette for ved å lage undervisningsopplegg som hjelper.

David pekte på 3 ting som er viktige for å få til en slik overføring:
1. Vi kan lære og fortelle elevene hva som faktisk må læres og gjøres for å kunne overføre
2. Variasjon i undervisningen gjør lenkene mellom dette svakere slik at at elevene lettere klarer å flytte kunnskapen mellom forskjellige situasjoner. Eksempler og forklaringer hjelper.
3. Jo dypere kunnskap elevene har om flere emner, jo lettere er det for dem å overføre.

Dette siste tenker jeg er et særdeles viktig punkt. Det er jo mye snakk om at man ikke trenger å vite alt lenger. Man finner det ved noen få tastetrykk. Men man må altså ha mye kunnskap for faktisk å kunne overføre mellom forskjellige situasjoner og da kunne bruke den Googlede kunnskapen på en god og riktig måte.

Dette må vi ikke glemme når vi skal forsøke å endre skolen, hverken politikere, skoleledere eller lærere. Jo dypere elever kan jobbe seg ned i flere materier, jo bedre vil de klare å overføre kunnskaper mellom forskjellge temaer. Overflatekunnskap må vi bort fra.

Og om du lurer så kan jeg si at David Didau kommer til ResearcED Scandinavia i Oslo lørdag 22. april 2017 :-)

Ønsker du å se alle foilene til David Didau så er lenke til det og bloggen hans her:

http://www.learningspy.co.uk/learning/the-trouble-with-transfer/#more-9976

http://www.learningspy.co.uk/

#edcampAsker

2015-04-18 10.57.38

Lørdag 22. oktober klokken 10.00 går Norges første edcamp av stabelen – for andre gang.

Konferansen er gratis. Konferansen er på en lørdag. Konferansen har gratis lunsj.

Men viktigst av alt er at vi kan by på spennende prat og diskusjoner rundt skole, og det vet vi at mange av dere setter pris på. En av lærerne som var med i fjor uttalte at «dette var den beste konferansen hun noen gang hadde vært med på».

Vi som organiserer og lager denne konferansen håper at så mange som mulig skoleinteresserte fra hele Østlandsområdet tar seg en tur lørdag 22. oktober.

Det som er spesielt med en edcamp er at det ikke finnes forelesere og programmet ikke er bestemt på forhånd.

Blir det noen konferanse på den måten, spør du deg kanskje? Ja, det gjør det. Når deltakerne kommer så får de nemlig muligheten til å foreslå temaer som de har lyst til å prate om, temaer de er opptatte av. Disse forslagene skrives på klistrelapper som henges opp på veggen. Deretter går alle deltakerne rundt og huker av på de forslagene man selv synes er interessante. Organisasjonskomiteen flytter rundt på de emnene som får flest stemmer og setter de på rom og tidspunkt. Når alle rommene har fått temaer som dekker alle tider så vrakes de forslagene med færrest stemmer og konferansen kan begynne.

Alle går til det rommet de har lyst til å gå. Viser det seg at praten ikke var det du regnet med så kan du gå videre til et annet rom – ingen sårede følelser for de som sitter igjen.

Høres dette gøy ut? Da kan du melde deg på her: bit.ly/edcampAsker eller så kan du møte opp uten å melde deg på også :-)

Skoleledere må gå foran i den digitale utviklingen

wpid-wp-1391298326209.jpeg

Som noen har fått med seg har nå kommunen jeg jobber i valgt Google apps for education (GAFE) og chromebooks. En gledens dag for meg i alle fall som har jobbet for å få disse verktøyene inn i skolen vår. Lett å bruke, lett å sette seg inn i, uendelige muligheter, lite supportbehov, teknisk god løsning, billig i drift. Alt dette er stikkord for denne løsningen. Men det er ikke det jeg vil skrive om nå. Det er kravene til oss skoleledere jeg vil snakke om. Jeg har skrevet om dette også tidligere.

Temaplanen som er laget i denne forbindelse stiller klare krav til oss skoleledere:
– Er digitale forbilder
– Leder lærernes digitale læring
– Er pådrivere for deling av undervisningsopplegg/erfaringer
– Uttrykker tydelige forventninger til lærerne
– Følger opp elevenes digitale læringsresultater
– Deltar i kompetansehevingstiltak og lærende ledernettverk

Jeg er ordentlig glad og fornøyd med at kommunen setter disse kravene til oss skoleledere. Skal denne satsningen lykkes så må vi skoleledere gå foran og vise vei. Vi kan ikke sitte på sidelinjen og la kompetente og foroverlente lærere lede denne utviklingen uten at vi er med selv. Ei heller kan vi ta imot utstyr, kurs og penger uten at vi selv bruker verktøyene. Vi må sette oss inn i mulighetene verktøyene gir og gå foran både lærere, elever og foreldre i denne store satsningen.

For å få til dette må vi prioritere dette i hverdagen. Vi må bli kjent med verktøyene (GAFE og chromebook). Vi må bruke verktøyene internt i ledergruppene og vi må bruke verktøyene internt i rektorenes forskjellige grupper.

Hva er så de viktigste punktene for oss skoleledere å følge opp og ta tak i? Jeg mener at vår evne til å være digitale forbilder og våre tydelige og klare forventninger til lærerne er de aller viktigste punktene her. Dette vil i stor grad være med å påvirke hvor den enkelt skole havner på skalaen og hvor fort temaplanen lar seg gjennomføre på den enkelte skole.

På tide å legge inn årene?

Skjermbilde 2016-08-11 12.59.46.png

Er det på tide for it’s learning og fronter å gi opp kampen? På tide å la noen som lager et ordentlig LMS få slippe til i norsk skole?

For å få sagt ting i rett perspektiv: Jeg har ALDRI likt å bruke it’s learning, men jeg vil veldig gjerne ha et LMS for mine elever, lærere og foreldre. it’slearning, og fronter, har jeg aldri syntes har vært gode verktøy i så måte.

Høsten 2014 publiserte jeg 3 blogginnlegg (se lenker under) som hver for seg og samlet er kritiske til programvare som brukes i skolen. Jeg brukte ordet LMS og bevisst ikke f.eks. ‘it’s learning’ og ‘fronter’. Det var tydeligvis lurt når i ser på reaksjonene skolebloggeren Camilla G. Hagevold har fått (https://skolevegen.com/2016/08/10/hva-its-learning-ville-nar-de-ringte/).

Nesten uansett hvem jeg prater med om disse to mest kjente LMSene i Norge så får jeg samme reaksjon som Camilla fikk. Når jeg for 7 år siden stoppet all bruk av it’s learning på egen skole grunnet en kjent feil og en svært dårlig ‘Direct Edit’-funksjon så fikk jeg jubel på skolen og andre lærere fra andre skoler lurte på om jeg ikke kunne overtale deres rektorer til det samme.

Som Camilla skriver i sitt innlegg så oppleves produktet like dårlig i dag som for 10 år siden. Brukervennligheten har ikke blitt bedre. Sammenliknet med annen og nyere programvare har den snarerer blitt dårligere.

Når foreldre i vår kommune og nabokommunen forsøker å klage (såpass at det kommer i lokalavisen i tillegg) så bortforklares det hele med at hverken lærere eller foreldre er kurset godt nok. Kurset godt nok? Et slikt produkt mener jeg skal være selvforklarende (ref tidligere blogginnlegg).

Når nå it’s learning i tillegg oppfører seg på en måte som gjør at folk som skriver negativt om produktet føler seg presset så håper jeg i alle fall Ingvald Straume har rett når han sier at det snart er over og ut for it’s learning og fronter.

https://pute.no/2014/09/30/teknologien-vi-bruker-pa-skolen-ma-vaere-like-enkel-som-teknologien-vi-bruker-hjemme/
https://pute.no/2014/09/21/172/
https://pute.no/2014/09/20/hvor-vil-vi-hvor-skal-vi/